Tale til Socialdemokratiets kongress

Socialdemokratiets kongress

Aalborg, Danmark, 13. september 1996

Partivenner.

Det er en stor glede for meg å kunne hilse Sosialdemokratiets 125. partikongress her i Ålborg.

Når vi ser ut over denne kongress-salen - når vi har lest visjonene i partiprogrammet - når vi har hørt Poul trekke opp den politiske kursen - da tenker vi:

• 125 år er en imponerende alder for et så ungt parti!
• 125 år er en imponerende alder for et parti som har så lyst på fremtiden - som har så mange visjoner - og som har lyst på politisk ansvar.

Denne uken er Ålborg Nordens viktigste politiske verksted. Her formes fremtiden. De vedtak dere fatter vil få avgjørende betydning for Danmark.

Og vi som står dere aller nærmest i den sosialdemokratiske familien - vi kan glede oss med dere - for her formes ikke bare politikken for partiet: Her formes politikken for en regjering ledet av sosialdemokratiet i mange, mange år fremover!

Partifeller fra hele Norden - og fra Europa - ser mot Ålborg. For helhetsgrepet er det brede perspektivet: Danmark i Norden og i Europa.

Det har vært perspektivet i mange år. Det ligger i vår sosialdemokratiske arv som en internasjonal bevegelse. Men i dag er det mer enn visjon og verdiforankring - i dag er det håndfast politikk.

Danmark er et foregangsland.

Det gjelder på mange områder. I og utenfor Europa ser man mot Norden som den del av verden der ideen om velferdssamfunnet ble til praktisk politikk. Vi viste verden at ingen får det dårligere ved at det store flertallet får det bedre - at arbeid, helse og kunnskap når ut til alle.

Det har gitt menneskene et rikere liv. Det har gitt samfunnet høy kompetanse. Og utjevningspolitikken har ikke gått på bekostning av økonomisk vekst - tvert om - den har bidratt - ja kanskje vært selve forutsetningen for den utvikling og velferd vi har hatt i Norden.

Norden ble en rød klut for øynene på det politiske høyre i Europa. Det var jo fordi politikken virket. Vi hadde mer likhet, mer rettferdighet og større velstand enn de fleste. Slik er det også idag.

Poul sa det slik: Det er nye vilkår for Socialdemokratiet - det er nye vilkår for Danmark.

Ja, vi står ved et tidsskille. Det er virkeligheten som forandres raskere enn noen gang i historien. Men Sosialdemokratene - virkelighetspartiene - tar denne utfordringen. Vi klamrer oss ikke til fortiden, vi lever ikke i den, men vi lærer av den.

Nå ser verden mot Norden og Danmark igjen - for nå skal vi vise at vi kan ta velferdssamfunnet inn i en ny tid der vi vil trenge nye løsninger - men der vi tar vare på verdiene - de grunnleggende ideer om solidaritet og likeverd.

Disse verdiene trenger talsmenn og talskvinner. Og ansvaret for å ta dem inn i en ny tid hviler på ny på oss - den store sosialdemokratiske bevegelsen.

Som Franz Vranitsky og Morten Bødskov kommer jeg fra New York og sosialistinternasjonalens kongress. I tre dager satt partier fra en voksende sosialdemokratiske bevegelse samlet i FN-bygningen. Økonomi og miljø, velferd, fred og menneskerettigheter - det var dagsorden.

Hvordan kan vi ta demokratiet i bruk slik at vi sikrer en trygg fremtid for de mange - og ikke bare for de priviligerte få? Det var hovedspørsmålet i New York. Og det er hovedspørsmålet i alle våre land - og derfor går det rød tråd fra kongressen i New York til kongressen i Ålborg.

Det handler om å ta demokratiet i bruk og gi hvert enkelt menneske mulighet til å utvikle det beste av seg selv - for seg selv og for fellesskapet. Ikke et eneste land i verden har greid å skape vekst og menneskelig utvikling uten å investere i mennesker først.

Det vet vi - vi som bor i kunnskapslandene Danmark og Norge. Vi vet at det neste århundre blir kunnskapens århundre. Kunnskap er en demokratisk ressurs. Kunnskap er en fornybar ressurs - det er en uendelig ressurs - for det er nok til alle - hvis vi fordeler rettferdig.

Det er utfordringen - å fordele rettferdig. Å trekke alle med i kunnskapsutviklingen. De unge som skal ha en skolegang tilpasset vår tid. Studentene som skal hente og videreutvikle kunnskap i høyskoler og universiteter. Og så går perspektivet videre til livslang læring - til det behovet vi alle har for å oppdatere kunnskaper og erverve ny lærdom gjennom hele livet.

Utdanning, helse og velferd. Vi vet hva det betyr for utviklingen av våre egne samfunn. Og vi vet hva det betyr for mennesker og samfunn som står på en helt annen startstrek enn vi.

Vi sosialdemokrater forsto at miljøkampen handler om menneskers liv og helse. Det handler om muligheter for kommende generasjoner. Det er mennesket som står i sentrum.

Mennesker over hele verden. En milliard lutfattige mennesker som ikke vet hvorfra det neste måltid kommer. Det er de nye milliarder barn og unge, som lever på grensen av livet. De fødes inn i verden med håp i sine øyne. Vi må vise oss verdige de forventninger som barna stiller.

Vårt ansvar gjelder også for generasjoner som ennå ikke er født. Deres livskvalitet og menneskeverd vil avhenge av at vi greier å tilpasse det vi forbruker med det jorden kan makte å bære.

Og da vet vi at det kreves tunge løft. Hvis syv milliarder mennesker skulle forbruke så mye energi og ressurser som vi gjør i Vesten - da ville vi trenge ti jordkloder - ikke én.

Millioner av mennesker i nød kommer aldri til orde i dagens globale mediesamfunn. CNN er ikke der for å intervjue dem. De har ikke adgang til Internett.

Men disse menneskenes fremtid er også vår fremtid - og det må vi ha med oss når vi setter kursen for våre egne samfunn, for Norden og for Europa. Vi må være talerør for de livsviktige miljø og utviklingspøresmålene.

Poul og jeg har begge sans for denne historien: En mann ble spurt om hva han fryktet mest for samfunnsutviklingen - likegyldigheten eller kunnskapsløsheten? Mannen tenkte seg om og så kom svaret: - Jeg vet ikke, men det gir jeg også blaffen i!

Vi kan ikke vite alt. Men vi skal søke etter svarene og vi skal trekke folk med, vi skal ta demokratiet i bruk slik at hver kvinne og hver mann er med på å forme rammene om sine liv - i hver kommune og i hvert amt. Likegyldighet er demokratiets verste fiende.

Vår oppgave som politisk bevegelse er å forme fremtiden. Det vil aldri bli satt to strek under svaret på den sosialdemokratiske utfordringen. Kampen føres videre med nye midler. For kamp er det hele tiden. Fordi vi har noe på hjertet, fordi det er noe vi vil. Det er det som inspirerer og engasjerer!

Kjære kongress,

Det er dejligt å være norsk i Danmark!

Det føler tusenvis av nordmenn som besøker Danmark hvert år. Det føler vi i Arbeiderpartiet når vi besøker våre danske partifeller.

Piet Hein har sett det fra den andre siden og han sier det slik: "Danmark var ikke Danmark hvis Norge ikke var til".

Det er et helt spesielt fellesskap mellom Norge og Danmark. Mellom våre land finnes akkurat den nødvendige nærheten som skal til for å trives, og forskjellene som skal til for å skape noe nytt.

Danmark er et forgangsland. Derfor stiller også vi store forventninger til dette Danmarks største politiske verksted. Jeg vet at dere tar vare på det ansvaret tiden har gitt dere.

Lagt inn 17 september 1996 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen