P R E S S E M E L D I N G
Utenriksdepartementet

25. april 1996

Oslo-erklæringen om 20/20: Sats mer på helse og utdanning!

Oppfølgingsmøtet til Det sosiale toppmøtet i København om økt satsing på grunnleggende sosiale tjenester i utviklingsland ble avsluttet i Oslo 25.april. Møtet samlet omlag 150 representanter fra 22 utviklingsland, 16 giverland og fra internasjonale utviklingsorganisasjoner.

Møtet samlet seg om en felles erklæring kalt "Oslo-erklæringen om 20/20". Det såkalte 20/20-initativet innebærer at interesserte utviklingsland skal sette av 20 prosent av sine offentlige budsjetter til tjenester som grunnutdanning, primærhelse, ernæring, familieplanlegging og rent drikkevann. Interesserte giverland skal tilsvarende sette av 20 prosent av sine bistandsbudsjetter til de samme formålene.

Alle deltakende land og organisasjoner på møtet erklærte at de var villig til å følge opp en dialog med hverandre på land-til-land-basis for å kunne følge opp 20/20-initiativet. Flere utviklingsland uttrykte vilje til å ta slike initiativ. Burkina Faso tilbød seg å være "pilotland". Bistandsminister Kari Nordheim-Larsen gjorde det klart i sitt åpningsforedrag at hun ville foreslå en ekstrabevilgning på 50 millioner kroner for å støtte utviklingsland som ønsket å satse på grunnleggende sosiale tjenster.

I erklæringen slo man også fast den spesielle betydningen utviklingen av grunnleggende sosiale tjenester har for å redusere fattigdommen og skape utvikling. Utviklingslandene må ta initiativet og gjøre klart sine prioriteringer på områet. Utviklingslandene ble oppfordret til å utvikle programmer for grunnleggende sosiale tjenester med målsetting om å sikre tilgjengelighet for alle i en overskuelig tidsperiode. Giverlandene og utviklingsorganisasjonene ble bedt om å stille til rådighet faglig og finansiell bistand for planlegging, utvikling og gjennomføring av slike programmer.

Det ble understreket at gjennomføringen av 20/20-initiativet innebærer en gjensidig forpliktelse. Interesserte utviklingsland bør vise sin vilje ved å øke den offentlige budsjettandelen for slike tjenester til 20 prosent så raskt som mulig og helst innen år 2000. Tilsvarende ble interesserte giverland oppfordret til å vise sin vilje ved å avsette minst 20 prosent av sine bistandsbudsjetter innen en tilsvarende tidshorisont.

I den praktiske oppfølgingen anså man at Verdensbanken og UNDP hadde et spesielt ansvar i å bistå interesserte land i utviklingen av nødvendige planer.

Møtet diskuterte og kom fram til en rekke anbefalinger om hvordan man best kunne etablere rutiner for kartlegging av behov, utvikling av budsjettrutiner og evalueringsprosedyrer.

For å kunne vurdere oppfølgingen av initiativet, og for å kunne utveksle informasjon og erfaringer ble deltakerne enige om å møtes igjen innen to år.

(til red: Den fulle teksten i Oslo-erklæringen er lagt ut på Odin på internett adr.: linkdoc099005-990101#dochttp://odin.dep.no/html/english/press.html)