P R E S S E M E L D I N G
Utenriksdepartementet

15. mars 1996

Kunnskap og bedre vilkår skal styrke rekrutteringen til norsk skipsfart

Økt oppmerksomhet mot det maritime utdanningstilbudet, større forutsigbarhet og en utvidelse av virkeområdet for refusjonsordningen til også å gjelde skip registrert i NIS, økning av avskrivningsatsen for skip i NIS og bedre vilkår for utskiftning av skip i NOR-registeret, er noen av tiltakene Regjeringen mener må til for å sikre økt rekruttering av norske sjøfolk til handelsflåten i årene fremover.

I stortingsmeldingen om skipsfart og maritim virksomhet (St.meld. nr. 28 1995-96 Hvor fartøy flyte kan) som ble lagt frem fredag, foreslår Regjeringen en rekke tiltak som tilsammen kan bidra til å ytterligere befeste Norges stilling som en viktig maritim nasjon.

Regjeringens utgangspunkt er at utenriks sjøfart er et sentralt ledd i det norske maritime miljøet, som i tillegg til rederivirksomhet omfatter bedrifter og virksomheter innenfor viktige områder som skipsbygging og utstyrsindustri, megling, klassifisering, forskning, forsikring og finansiering. Regjeringen ønsker å bidra til at internasjonal skipsfart fortsatt kan drives fra Norge på et konkurransedyktig grunnlag og derved bidra til å videreutvikle og styrke sysselsetting, kompetanse og verdiskapning i alle de maritime næringene.

Skipsfarten står i en spesiell konkurransesituasjon internasjonalt. Nye konkurrentland utvikler sin skipsfart og skipsbygging på basis av relativt lave arbeidskostnader. Også norsk skipsfartspolitikk er gjennom årene løpende blitt tilpasset de skiftende internasjonale konkurranseforhold. Opprettelsen av Norsk Internasjonalt Skipsregister, NIS, var et direkte svar på den utfordringen norsk skipsfart sto overfor på 80-tallet. Hensikten med NIS var å bedre konkurransesituasjonen for drift av skip i utenriksfart under norsk flagg.

Gjennom vår brede kompetanse over et bredt felt har Norge et godt utgangspunkt for å møte økt konkurranse. Norge skal fortsatt ha en pådriverrolle i det internasjonale skipsfartspolitiske samarbeidet gjennom deltakelse i blant annet OECD, WTO, IMO og ILO.

Regjeringen vil gi kompetanseoppbygging innen den maritime sektor gjennom det norske utdannelsessystemet økt oppmerksomhet. Den langsiktige rekrutteringen av norske sjøfolk skal styrkes. Spesiell vekt vil bli lagt på motivering, rekruttering og tilrettelegging for kvinner innen utdanning og yrkesutøvelse.

Refusjonsordningen for sysselsetting av sjøfolk vil bli videreført med to parallelle regelverk. Det ene vil gjelde ordningens nåværende dekningsområde, i hovedsak skip i NOR-flåten. På statsbudsjettet for 1996 er det bevilget 339 millioner kroner til denne ordningen.

Det vil bli foreslått etablert en ny ordning med en finansiell ramme på 75 millioner på årsbasis, som vil bli rettet inn mot å styrke rekrutteringen til opplæringsstillinger og lavere offisersstillinger på NIS-skip. For å skape økt forutsigbarhet tar Regjeringen sikte på å legge om refusjonsordningen til en fast prosentsats av rederienes brutto lønnsutgifter for mannskap som skatter til Norge.

Regjeringen foreslår i en egen proposisjon at avskrivningssatsen for skip i NIS økes fra 20 til 23 prosent. Regjeringen foreslår videre at skattereglene for norsk-kontrollerte selskap i utlandet endres for å skape økt forutsigbarhet omkring hvilket skatteregime som skal følges dersom den norske eierandelen svinger mellom 40 og 60 prosent av selskapets aksjer.

Regjeringen vil legge frem en proposisjon om endring av NIS-reglene med en presisering av norske fagforeningers rettigheter ved forhandlinger. Endringen innebærer at tariffavtale ikke vil kunne inngås uten at vedkommende norske fagforening har hatt anledning til å delta i forhandlingene, gjøre seg fullt ut kjent med forslagene og legge frem sine synspunkter.

Regjeringen vil vurdere og komme tilbake til om virkeområdet for Statens Nærings- og Distriktsutviklingsfond, SND, bør utvides til rederivirksomhet med skip i NOR-registeret. Dette vil kunne lette rederienes tilgang til nødvendig kapital for å gjennomføre en påkrevet utskiftning av den sterkt aldrende kystflåten.

Regjeringen vil komme tilbake til spørsmålet om en fastrente-finansiering for skip, inklusive GIEK-garantier, med utgangspunkt i OECD-avtalen om "Normale konkurransevilkår i skipsbyggingsindustrien" når avtalen er trådt i kraft og det er avklart i hvilken grad andre land innfører nye ordninger på dette området.

Forslagene fra en tverrdepartemental arbeidsgruppe om tiltak i forbindelse med anløp i Norge av lavstandard skip følges opp, herunder en utvidelse av agentens ansvar. Norge vil arbeide aktivt internasjonalt for innføring av tvungen ansvarsforsikring for skip. Internasjonalt vil Regjeringen også følge opp innsatsen for å bidra til en mer miljøvennlig maritim næring, basert på internasjonale regler og krav. Dette gjelder blant annet reduksjon av utslipp av nitrogenoksider og svoveloksider fra skip til luft. Norge vil følge opp sitt initiativ for internasjonale regler for et miljøindekseringssystem som grunnlag for en differensiering av forsikringspremier og havnestatsavgifter.

Regjeringen vil ut fra Norges særlige ansvar som ledende skipsfartsnasjon fortsatt gi høy prioritet til det nasjonale, regionale og globale sjøsikkerhetsarbeid.

For å styrke forskningen omkring skipsfartspørsmål, vil Regjeringen i revidert nasjonalbudsjett foreslå at det opprettes en egen post på Utenriksdepartementets budsjett for skipsfartsforskning.

Regjeringen nedsetter en egen ekspertgruppe som skal belyse norsk næringslivs generelle konkurranseevne overfor andre land. Ekspertgruppen skal være ferdig med sitt arbeid 1. juli. Det vil også bli tatt et norsk initiativ med sikte på å igangsette en studie i regi av OECD omkring den internasjonale skipsfartens konkurranseforhold.