2. sesjon-Barentsrådet

Utenriksminister Bjørn Tore Godal

2. sesjon-Barentsrådet

Barentsrådet, Rovaniemi, 10.10.1995

Jeg vil gjerne rette en varm takk til det finske formannskapet for den innsatsen som er nedlagt for å bringe Barentssamarbeidet videre og gi det ytterligere konkret innhold i året som er gått.

Barentssamarbeidets høye mål er å bidra til et tryggere og bedre Europa ved å skape økt tillit og forståelse og en bærekraftig utvikling i en region som ble sterkt merket av den kalde krigen, men som har meget rike utviklingsmuligheter. Sammen med Østersjøsamarbeidet bidrar Barentssamarbeidet til å bygge ned gamle skillelinjer på vårt kontinent.

Det er særlig presserende å få til en kraftinnsats for å møte de enorme utfordringene på miljøområdet i Barentsregionen. Miljøproblemene fortjener enda større oppmerksomhet enn hittil. I dette arbeidet er det nødvendig med et sterkere engasjement også fra stater med observatørstatus i Barentsrådet. Mange av dem har særlige forutsetninger for å bidra til å løse problemer av global rekkevidde. Jeg vil oppfordre representantene for observatørlandene her i dag til å bringe dette budskapet videre til sine regjeringer.

Et hovedproblem er trygg behandling og lagring av radioaktivt avfall fra sivil og militær virksomhet. Norge har i 1995 bevilget 130 millioner til atomsikkerhetsarbeidet i Barentsregionen. Under utenriksminister Kozyrevs besøk i Oslo i forrige uke undertegnet vi et memorandum om samarbeid på dette området. Vi konstaterer med tilfredshet at USA deltar i oppgraderingen av et renseanlegg for flytende radioaktivt avfall i Murmansk, og at Frankrike og Europa-kommisjonen engasjerer seg i arbeidet for å sikre lagringsskipet "Lepse".

President Jeltsins initiativ om et møte av verdens fremste industriland i Moskva i 1996 for å drøfte atomsikkerhetsspørsmål i Russland er av stor betydning. Et slikt møte kan gi viktige impulser også til miljøsamarbeidet i Barentsregionen.

Tradisjonell industriforurensning representerer også store utfordringer. Flere mindre kostnadskrevende prosjekter som tar sikte på renere produksjon, har allerede gitt verdifulle resultater. Fra norsk side satser vi nå 300 millioner kroner i et samarbeid med Russland om modernisering av smelteverket i Nikel. Prosjektet er en kombinasjon av miljøopprydding og industrisamarbeid som kan danne modell for framtidige prosjekter.

Det må nå arbeides energisk for mest mulig konkrete resultater under det planlagte miljøvernministermøtet i desember i år.

Etter at Barentssamarbeidet var kommet godt i gang på alle sektorer, har det vært naturlig å legge hovedvekten på økonomisk samarbeid og infrastrukturutbygging, ved siden av miljø. Tidsmessige kommunikasjoner øst-vest er avgjørende for en balansert utvikling av regionen. Den grundige og omfattende rapporten som arbeidsgruppen for økonomisk samarbeid har presentert i dag, inneholder en rekke interessante prosjekter med ulik tidshorisont. Rapporten må følges aktivt opp, og prosjektene må legges fram for de viktigste internasjonale finansieringsinstitusjoner som EBRD og Verdensbanken.

Vi håper at den erfaring og kompetanse som er bygd opp omkring det finske formannskapet i arbeidsgruppen for økonomisk samarbeid, også kan komme samarbeidet til gode i året som kommer. I tillegg til oppfølging av rapporten bør arbeidsgruppen i 1996 særlig konsentrere seg om å utrede hvordan vi kan bedre rammebetingelsene for næringslivssamarbeid i Barentsregionen. På dette helt sentrale feltet er det gjort et verdifullt forberedende arbeid i regi av Regionrådet.

Barentssamarbeidet skal ikke være lukket. Vi må ta vare på den interessen som fylker og områder utenfor regionen viser for samarbeidet. Embetsmannskomitéen bør kunne utrede hvordan Oulu, Västerbotten og Nenets autonome område kan inkluderes i et nærmere samarbeid. I dette spørsmålet bør komitéen holde nær kontakt med Regionrådet.

Urfolkenes rettssituasjon og levekår vil komme sterkere i fokus i tida framover. Embetsmannskomitéen bør også studere disse problemstillingene og vurdere alle forslag til hvordan urfolksdeltakelsen i Barentssamarbeidet kan styrkes.

Det finske formannskapet har brakt Barentssamarbeidet et langt skritt videre og gitt verdifulle bidrag som må følges opp i neste etappe. Jeg er overbevist om at Finlands og Sveriges medlemskap i EU vil være en styrke i arbeidet for å nå konkrete resultater. Vi trenger konkrete resultater, og vi vet at de ikke kommer av seg selv. Derfor er det nødvendig at vi møtes med jevne mellomrom for å drøfte Barentssamarbeidets innhold og retning videre. Vi er overbevist om at formannskapet også i det kommende året vil være i gode hender, og at Russland vil gjøre sitt til å bringe samarbeidet ytterligere framover til beste for hele regionen.