Jeg har i dette innlegget tenkt å si noe om tre uterikspolitiske hovedfelter: Situasjonen i det tidligere Jugoslavia, noen aktuelle FN-spørsmål og prøvesprengningene av atomvåpen. La meg likevel, siden representanten Jan Petersen avla meg en liten visitt om NATO-utvidelsen, si at jeg i all hovedsak deler de synspunkter han framkom med i sitt innlegg, bortsett fra på et punkt. Han sa nemlig at det var vanskelig å få øye på Regjeringens profil i det spørsmålet. Nå har jeg i flere foredrag gitt uttrykk for mange synspunkter om NATO-utvidelsen, senest i et forholdsvis bredt anlagt foredrag i Oslo Militære Samfund. Innholdet var det samme som Jan Petersens, men det vakte ikke oppsikt. Og det hender vel da at vel avveide og vel begrunnede foredrag ikke alltid vekker offentlig oppsikt. Det har vi kanskje begge opplevd. Men det er vanskelig å lage noen partipolitisk suppe ut av den spikeren.

Jugoslavia-konfliktens forløp siden utbruddet i 1990-91 har satt søkelyset på utfordringer i europeisk sikkerhet og det internasjonale samfunnets ansvar i denne sammenheng. Krigen brøt ut før en var kommet så langt at en kunne si at en hadde bedret det nye Europas muligheter til å håndtere kriser av et slikt omfang.

En fredelig løsning på konflikten i det tidligere Jugoslavia kan omsider være innenfor rekkevidde. Partene har inngått en våpenhvile og ved hjelp av det amerikanske forhandlingsinitiativet har partene blitt enige om visse prinsipper. Disse prinsippene omfatter territoriale og konstitusjonelle spørsmål som skal legges til grunn ved en fredsavtale. En våpenhvile er et viktig skritt på veien mot reelle fredsforhandlinger. En fredskonferanse vil ventelig finne sted i slutten av denne måneden.

Regjeringen legger vekt på at det blir mulig å inngå en avtale som samtlige parter ser seg tjent med og kan leve med. Selv om utviklingen gir grunn til en viss optimisme, er det imidlertid grunn til å understreke at mye gjenstår før en endelig avtale kan undertegnes. Fordelingen av landområder og avklaring av fellesinstitusjonenes oppgaver og kompetanse, samt de respektive parters innflytelse i disse organene, vil bli en meget komplisert og kanskje omstendelig prosess.

Det er også håp om at det skal la seg gjøre å finne fram til en fredelig løsning i Øst-Slavonia, som er den siste serbisk-kontrollerte enklaven i Kroatia. Forhandlinger de siste ukene har, bl.a. ved hjelp av FNs fredsmekler Thorvald Stoltenberg, ført til enighet om en avtale mellom kroater og lokale serbere. Avtalen inneholder generelle prinsipper for den løsning av problemene med etablering av en overgangsordning, som kan lede til en reintegrering av Øst-Slavonia i Kroatia. Forhandlingene fortsetter trolig i nærmeste framtid.

Regjeringen ønsker å videreføre det norske engasjementet i det tidligere Jugoslavia. Vi tar derfor sikte på norsk deltakelse i en såkalt implementeringsstyrke under FN-mandat. Denne styrken skal bidra til å iverksette en eventuell fredsavtale og vil avløse de nåværende FN-styrker - UNPROFOR. Det er bred enighet om at den må få et utvidet mandat som vil sette styrken bedre i stand til å hindre sammenstøt mellom partene.