Tale ved nedlegging av krans ved Trygve Lies statue på Furuset

Utenriksminister Bjørn Tore Godal

Tale ved nedlegging av krans ved Trygve Lies statue på Furuset

24.10.1995

Kjære venner! For oss i Norge er det naturlig å starte feiringen av FNs 50 årsdag med å legge ned krans ved Trygve Lies statue. FNs første generalsekretær vokste opp her i Groruddalen, et sted han omtalte som et "paradis for unge, aktive gutter". "Både post og røver og indianer og hvit hørte med til vårt daglige liv," skriver Trygve Lie. Her ble også hans interesse for politikk vakt ved det samvær han hadde med "arbeiderne fra tekstilfabrikken og stenbruddene og med rallarne som arbeidet på dobbeltsporet Oslo-Lillestrøm."

Dette var ingen dårlig ballast å ha med seg etter hvert som Trygve Lie fikk stadig viktigere posisjoner i det norske samfunnet, og til og med ble betrodd oppgaven å bygge opp en ny verdensorganisasjon fra grunnen av og lede den gjennom de første vanskelige årene etter krigen. Hans arbeid var viktig for FN og verdenssamfunnet. Det hadde også stor betydning for vårt eget lands forhold til FN og til det internasjonale samfunnet i videre forstand.

Med sin helhjertede innsats for FN har Trygve Lie en stor del av æren for den sterke posisjonen FN fikk i Norge. Gjennom hele FNs historie har Norge arbeidet for å styrke Verdensorganisasjonen. Det er mer enn talemåter at FN har vært en hjørnestein i vår utenrikspolitikk. Vårt bidrag har langt oversteget det størrelsen på vår befolkning skulle tilsi. Det tydeliggjøres ikke minst av det faktum at om lag 44.000 nordmenn har deltatt i FNs fredsbevarende operasjoner, noe som tilsvarer mer enn 1% av hele den norske befolkningen. Hvem kan oppvise maken?

Trygve Lie brukte av og til i sine taler et sitat fra USAs president Franklin Roosevelt, som har en stor del av æren for at FN ble til. Roosevelt skrev like før han døde i april 1945 at "... dersom sivilisasjonen skal overleve, må vi dyrke de menneskelige forbindelsers vitenskap - evnen som alle folk av alle slag har til å leve og arbeide i lag i den samme verden i fred". Han hadde gjennom sin erfaring sett hvor viktig dette er i verdenspolitikken.

Men det er ikke bare på det globale plan og for å løse globale utfordringer at det er nødvendig med samarbeid på tvers av skillelinjer. "De menneskelige forbindelsers vitenskap" må også anvendes i vår nasjonale og lokale hverdag. Dette er ikke blitt mindre nødvendig for de av oss som - slik som her på Furuset - lever i en flerkulturell virkelighet. Rettnok forteller Trygve Lie fra sin barndoms Groruddal om utlendinger som blant annet vanket i hans mors "spiseforretning". Dette var først og fremst svenske steinhoggere som kom hit i 1890-årene, men også tyske, polske, danske og svenske tekstilarbeidere.

Dagens virkelighet er som vi vet enda mer sammensatt. Den stiller krav til hver enkelt av oss, som det er vårt ansvar å møte. Kanskje vi også kunne bruke FNs 50 årsjubileum til å tenke gjennom om ikke programerklæringen som ligger i selve navnet De forente nasjoner, også burde være en utfordring til fredelig sameksistens mellom mennesker av forskjellig nasjonaliteter i samme land, by eller bydel?

Her har vi enda en anledning til å vise lokalt vår støtte til de idealer som FN-arbeidet søker å fremme globalt. FN-jubileet har på ny minnet oss om den brede, oppriktige og dypfølte støtte som både idealene og verdensorganisasjonen har i vårt land. Opp gjennom årene har det i lokalmiljøer, skoler og organisasjoner vært vist et imponerende engasjement, som alltid har vært en styrke for vår innsats i FN.

Vi er overbevist om at vi trenger en global organisasjon som arbeider for fred og sikkerhet, rettferdighet og bærekraftig utvikling med hele verden som ansvarsområde. FNs jubileumsår kan gi oss ytterligere inspirasjon til å se de store linjer og perspektiver for organisasjonens utvikling. Det er i denne ånd vi hedrer minnet om Trygve Lie og FNs første 50 år.

Lagt inn 2 november 1995 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen