Politisk rådgiver Anne Marie Bekkelund

Finansielle virkemidler - bistand

Innlegg på Asia-seminar, 18. september 1996

Norsk bistandspolitikk har de senere årene gjennomgått en gradvis, men omfattende endring. Mer enn tidligere brukes bistanden for å underbygge freds- og demokratiseringsprosesser. Menneskerettighetsarbeidet har økt og fått en viktig plass i samarbeidet med mottakerland. Hensynet til hva som fremmer menneskerettigheter er blitt et sentralt element i planlegging og gjennomføringen av bistandstiltak. Miljø er blitt et svært viktig satsingsområde, og hensynet til økologisk bærekraft skal integreres i alt utviklingsrettet arbeid. Økonomisk vekst er nødvendig for å bekjempe fattigdom og miljøproblemer i utviklingslandene. Av denne grunn legger Regjeringen vekt på å oppmuntre norsk næringsliv til å øke sine investeringer i - og handel med - landene i Sør.

***

La meg så kort si noen ord om rammene for vår bistandsvirksomhet. Hoveddelen av norsk bistand blir gitt over landprogrammene og de regionale bevilgningene. Vietnam er nå ett av de landene som kan motta støtte fra Regionalbevilgningen for Asia. I Sør-Øst Asia er også Laos og Kambodsja omfattet av denne ordningen.

Blant de globale bevilgningene, som i utgangspunktet er åpne for alle utviklingsland, finnes næringslivsordningene og miljøbevilgningen for Asia. Både Thailand og Vietnam er i utgangspunktet kvalifisert for støtte fra disse bevilgningene.

Næringslivsordningene

Før jeg går inn på bistandssamarbeidet med Thailand og Vietnam, vil jeg kort skissere hva næringslivsordningene omfatter:

• Tilskudd til næringslivets engasjement (støtte til bl.a. prosjektidentifikasjon og forundersøkelser);
• Blandede kreditter;
• Parallellfinansiering;
• Opplæringstiltak i forbindelse med eksport til utviklingsland; samt
• Lån/garantier til investeringsprosjekter.

Ordningene kan som sagt benyttes i land som av OECDs utviklingskomité, DAC, er definert som lavere middelsinntektsland og under, dvs. land som har en BNI per capita på under ca. 3.000 USD pr. år. Under ellers like vilkår prioriteres prosjekter i Norges programland og land i spesielt utvalgte samarbeidsregioner, inkludert Vietnam. I praksis vil dette kunne innebære at i en "konkurranse" om midler til prosjekter i Kina eller Bangladesh vil sistnevnte bli prioritert. Låneordningen for investeringsprosjekter utgjør i 1996 75 mill. kroner, hvilket er en fordobling fra ifjor. Denne økningen er i tråd med Regjeringens ønske om i større grad å engasjere norsk næringsliv til langsiktig engasjement i utviklingsland.

For øvrig vil Regjeringen i tråd med Stortingets ønsker, videreføre sitt arbeid i internasjonale fora, særlig OECD, for å begrense bruken av blandede kreditter og parallellfinansiering til prosjekter. En ensidig norsk nedbygging vil imidlertid ikke være hensiktsmessig.

Egenkapitalfond for utviklingsland

Det er stor interesse i norsk næringsliv for et egenkapitalfond for utviklingsland. Hovedformålet vil være å bidra med kapital, lån og garantier til investeringsprosjekter i utviklingsland. Norge er idag et av de få land som ikke har en slik ordning. Det er nettopp vårt ønske om å bidra til produktiv virksomhet i utviklingsland som taler for en slik ordning.

Bistandssamarbeidet med Thailand

Thailand er ikke et prioritert samarbeidsland for norsk bistand. Stat-til-stat-samarbeid er derfor ikke aktuelt. Vi har imidlertid i flere år hatt et bistandssamarbeid med Thailand. Flere norske frivillige organisasjoner har hatt humanitære aktiviteter i landet. Dette gjelder bl.a. Redd Barna og Kirkens Nødhjelp som arbeider med prosjekter rettet mot sårbare grupper av barn og AIDS-forebyggende tiltak. En del bistand er også kanalisert gjennom FN-systemet.

Den bilaterale bistanden til Thailand de siste fem årene beløper seg til nesten 121 mill. kroner, hvorav 33 mill. i 1995. Av de 33 mill. kronene ble ca. 21 mill. gitt som blandet kreditt til Oceanors leveranse av teknologi, utstyr og systemer for miljøovervåkning av kystfarvannene i Andamansjøen.

Den fremtidige norske bistanden til Thailand vil i første rekke bli kanalisert via de frivillige organisasjoner, og i begrenset omfang via næringslivsordningene og miljøbevilgningen for Asia.

Bistandssamarbeidet med Vietnam

I tiden 1972 til begynnelsen av 1980-årene hadde Norge et bistandssamarbeid med Vietnam innen sektorene olje, fiskeri og rehabilitering av krigsskadde. I 1981 ble bistandssamarbeidet av politiske grunner skåret ned til et minimum. NORAD-representasjonen i Hanoi ble lagt ned og faglig personell ble trukket ut. Bare ren humanitær innsats fortsatte.

Samarbeidet mellom Norge og Vietnam har imidlertid igjen blitt trappet opp. Ambassaden i Hanoi er derfor bemannet med egen bistandsmedarbeider.

Målene for bistanden til Vietnam er å styrke demokratiutviklingen, bl.a. gjennom støtte til lovgivning, kompetanseheving, institusjonsutvikling og landets eget administrative reformprogrammet. Det er også et mål å bidra til utviklingen av en sunn miljøpolitikk og naturressursforvaltning, samt en næringsutvikling som fremmer bærekraftig økonomisk vekst.

Bistand til Vietnam er de siste årene blitt gitt både over regionalbevilgningen for Asia, næringslivsordningene, bevilgninger til frivillige organisasjoner og gjennom særskilte støtteordninger. Dette vil i stor grad videreføres.

For 1996 er det planlagt å bruke 19 mill. kroner over regionalbevilgningen for Asia. Satsingsområder er lovgivnings-, kompetanseoppbygging- og institusjonsutviklingstiltak innenfor sektorer som miljø og ressursforvaltning, energi og fiskeri. I oppbyggingen av en bistandsportefølje skal også legges vekt på distriktsutviklingstiltak.

Bistanden har de fem siste årene økt fra fem mill. kroner i 1991 til ca. 43 mill. pr. år i 1994 og 1995. I 1994 gikk 37 mill. av den norske støtten til gjeldslette gjennom Parisklubben. Den øvrige bistanden på rundt seks mill. kroner ble kanalisert gjennom norske frivillige organisasjoner. I 1995 ble ca. 5 mill. gitt som tilskudd til flyktningetiltak og nesten 20 mill. kroner til blandede kreditter og lån. Største enkeltprosjekt ifjor var støtte på 13 mill. kroner til et syklonvarslingsanlegg som Oceanor skal levere.

Interessen fra norske bedrifter som ønsker å etablere aktiviteter i - eller med - Vietnam er økende. NORAD har i 1994 og 1995 gitt tilsagn om støtte på over 30 mill. kr. til prosjekter i Vietnam over næringslivsordningene. Næringslivet er derfor allerede en viktig kanal for bistand til Vietnam. Det er grunn til å anta at bruken av næringslivsordningene og tilskudd til institusjons- og kompetanse-utvikling vil øke. De mest aktuelle sektorer for næringslivsengasjement er fiskeri, olje/offshore, vannkraft, maritime næringer og miljøteknologi.

Regionale tiltak

Flere regionale tiltak som Norge støtter er høyst relevante for Vietnam. Av disse kan nevnes et prosjekt planlagt av Verdensbankens institusjon for privat sektor, IFC (International Finance Corporation). IFC har planlagt å sette i gang en ny finansieringsordning rettet mot private små og mellomstore bedrifter i Vietnam, Laos og Kambodsja. Et hovedsiktemål med dette finansieringsprogrammet ( Mekong Project Development Facility) er å utvikle privat sektor. Det ligger an til norsk deltagelse i programmet med delfinansiering. Fra norsk side er det i 1996 avsatt 1 mill. USD til dette formålet.

Norge har inngått en avtale om tredjelandssamarbeid med Singapore som går ut på at personell fra et utvalg asiatiske land - inkludert Vietnam - kan få opplæring ved en institusjon i Singapore delvis finansiert fra Norge. Kurs innen miljøforvaltning; forvaltning av elektrisitetsforsyning; administrasjon i fiskeindustrien; og klinisk opplæring av sykepleiere prioriteres.

Norge har i lang tid støttet utdanningsinstitusjonen AIT (Asian Institute of Technology) i Bangkok. Et eget program for stipendiater fra Vietnam innenfor by- og regionplanlegging på denne institusjonen, er under vurdering. Når det gjelder oljesektoren, er det hittil bevilget i overkant av 2 mill. kroner til den regionale institusjonen CCOP (The Coordination Committee for Coastal and Offshore Geoscience Programmes in East And South East Asia) med sete i Bangkok og hvor Vietnam er en partner. Prosjektet gjelder teknologioverføring og opplæring. Innsatsen gjennom denne organisasjonen forventes å øke i tiden fremover.

Helt til slutt vil jeg understreke betydningen av at norsk næringsliv engasjerer seg i utviklingsland. Bistand kan alene ikke sikre bærekraftig utvikling . Investeringer og handel er påkrevet for at landene selv kan sikre seg et økonomisk grunnlag for å skape arbeidsplasser, utbygge skoleverk og helsevesen, og bekjempe miljøproblemer. Det er et mye debattert spørsmål i Norge om vi bør bruke bistandsmidler til å oppmuntre til et sterkere næringslivsengasjement i utviklingsland, og da særlig i Asia. Mange av de store utfordringene disse landene står overfor, er imidlertid av global karakter. Jeg tenker særlig på behovet for å utvikle en økonomi som også ivaretar miljøhensyn i disse landene. Fra reiser til land i Sør sammen med bistandsminister Kari Nordheim-Larsen, vet jeg at det i disse landene er et sterkt ønske om et utvidet samarbeid med norske bedrifter. Troen på at norsk næringsliv vil ta med seg sine gode tradisjoner når det gjelder arbeidsforhold og miljø er sterk både ute og i det politiske miljøet her hjemme.