Fleksibel bruk av fleksitid, viser Fafo-rapport

Tilgangen til fleksitidsordninger henger i større grad sammen med type stilling og type arbeid, enn om arbeidstaker har individuelle behov. 

Det kommer fram i rapporten «Fleksibel arbeidstid, en analyse av ordninger i norsk arbeidsliv», som er utarbeidet av Fafo og finansiert av Arbeids- og sosialdepartementet.

Arbeidstakere i lederyrker har oftere slike ordninger, og andelen er generelt høy blant arbeidstakere med høyere utdanning og/eller for arbeidstakere i såkalte funksjonæryrker. De som er i operatør-, håndverker- og serviceyrker har langt sjeldnere fleksitid eller mulighet for hjemmekontor. Samtidig viser rapporten at arbeidstidsordninger som innebærer skift/turnus, går dårlig sammen denne typen fleksible arbeidstidsordninger.

Fleksibilitet ved behov

– Vi ser at det er mye bruk av fleksitid i arbeidslivet. Det er bra. Fleksitid kan brukes for å balansere jobb, familie og egen helse. Vi ser også at fleksitid brukes for å håndtere krevende perioder på jobben, sier arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie.

Kjønn, alder eller det å ha små barn har liten betydning for om arbeidstakeren har fleksitid eller hjemmekontor. Muligheten for å jobbe hjemmefra er vanligvis knyttet til «ved behov», selv om et mindretall har dette som en fast ordning, og fleksibel arbeidstid er i mange tilfeller basert på tillit; tillit til at arbeidet utføres, og til at arbeidstaker får kompensasjon i form av avspasering.

Jobber overtid

På spørsmål om man jobbet mer enn avtalt siste uke oppgir 22 prosent at de gjorde det. Det er med andre ord mange som arbeider lengre dager enn avtalt. Halvparten av de som jobber mer enn avtalt, sier at dette er overtid, en knapp tredjedel sier at det er fleksitid, og 21 prosent sier at de har hatt annen type merarbeid. Arbeidstakere i lederstillinger skiller seg ut ved at de oftere enn andre har mange timer med overtid.

Menn i heltidsstillinger jobber oftere overtid enn heltidsansatte kvinner. Forskjellen er betydelig og stabil. Det er også klare forskjeller mellom bransjer i hvor vanlig det er å jobbe overtid. Andelen arbeidstakere med overtid er høyest i elektrisitetsbransjen, vann og renovasjon, finansiering og forsikring, industri og faglig-, vitenskapelig- og teknisk tjenesteyting samt eiendomsdrift. Overtid er minst vanlig i helse- og sosialsektoren og innen undervisning. Arbeidstakere i operatør- og håndverkeryrker oppgir oftest å ha jobbet overtid, mens andelen er lavest i salgs- og serviceyrker.

Les rapporten

 Les «Fleksibel arbeidstid, en analyse av ordninger i norsk arbeidsliv»