Endringer i lover og forskrifter fra 1. juli 2019 på Arbeids- og sosialdepartementets områder

Endret opptjeningsperiode for dagpenger

Opptjeningsperioden for minsteinntekt og beregningsgrunnlaget for dagpenger forskyves, slik at den nå vil ligge så tett som mulig opp til tidspunktet for søknadstidspunktet. Mens det til nå har vært inntekt det siste avsluttede eller tre avsluttede, hele kalenderårene som har gitt opptjening, vil det nå være inntekten helt frem til søknadstidspunktet som skal legges til grunn. Vurderingen av om tidligere inntekt gir grunnlag for å innvilge dagpenger i 52 eller 104 uker er knyttet til beregningen av minsteinntekten. Som følge av at opptjeningsperioden for minsteinntekten flyttes, vil beregningen av stønadsperiodens lengde endres tilsvarende.

Les endringsforskriften hos Lovdata:

• Forskrift om endring i forskrift om dagpenger under arbeidsløshet

Harmonisering og forenkling av NAVs opplæringstiltak

Nytt og forbedret opplæringstiltak i Arbeids- og velferdsetaten trer i kraft. Det tidligere toårige opplæringstiltaket er nå bakt inn i tilbudet om fag- og yrkesopplæring, og kan gis med inntil tre års varighet. Det er også gjort tydeligere at Arbeids- og velferdsetaten skal prioritere å utvikle et bedre tilbud til arbeidssøkere med svake formelle kvalifikasjoner, og arbeidssøkere som ikke har gjennomført videregående opplæring, særlig innenfor yrkesfag. Opplæringen som tilbys av Arbeids- og velferdsetaten skal være nødvendig for å komme i arbeid, men heller ikke mer.

• Les mer om nytt og forbedret opplæringstiltak

Forenklet lønnstilskudd

Lønnstilskuddsordningen endres slik at refusjonsandelen fastsettes på forhånd, og ikke blir fastsatt individuelt for hver enkelt tiltaksdeltaker. For arbeidsledige vil lønnstilskuddet nå dekke 40 prosent av lønnskostnadene de første seks månedene, og deretter 30 prosent. For personer med nedsatt arbeidsevne vil lønnstilskuddet dekke 60 prosent av lønnskostnadene det første året, og deretter 50 prosent. I tillegg reduseres maksimal varighet for å kunne motta lønnsrefusjon fra tre til to år for personer med nedsatt arbeidsevne.

Les endringsforskriften hos Lovdata:

• Forskrift om endring i forskrift om arbeidsmarkedstiltak

Endringer for permitterte

Det gjøres unntak fra kravet om å være reell arbeidssøker for permitterte som er ansatt med varig lønnstilskudd jf. forskrift om arbeidsmarkedstiltak. For ansatte med varig lønnstilskudd, er ofte alternativet uføretrygd. De vil altså ikke være reelle arbeidssøkere. Det betyr at dersom de permitteres, vil de ikke få rett til dagpenger. Det er urimelig, og med den endringen som nå trer i kraft, vil det likevel kunne gis dagpenger under permittering til disse.

Les endringsforskriften hos Lovdata:

• Forskrift om endring i forskrift om dagpenger under arbeidsløshet

Gradering av pleiepenger

Reglene for gradering av pleiepenger endres, slik at det ved gradering av pleiepenger kan tas hensyn til foreldre som på grunn av nødvendig nattevåk eller beredskap ikke kan arbeide like mye som den tiden barnet har tilsyn av andre skulle tilsi.

Endring i arbeidstidsreglene for prester og ansatte i Havarikommisjonen 

Prester:

Forskrift om unntak fra arbeidsmiljøloven for visse typer arbeid og arbeidstakergrupper er endret slik at prester er unntatt fra arbeidsmiljøloven § 10-8 fjerde ledd, som sier at arbeidstaker skal ha fri minst annenhver søn- og helgedag. Tidligere var prester unntatt fra denne bestemmelsen fordi de ble regnet som arbeidstakere i ledende eller særlig uavhengig stilling, men etter omorganiseringer i Den norske kirke endret dette seg, slik at det oppstod behov for å gjøre unntak i forskrift. Prester kan etter regelendringen jobbe hyppigere på søndager og helgedager. 

Ansatte i Statens havarikommisjon for transport:

Forskrift om unntak fra arbeidsmiljøloven for visse typer arbeid og arbeidstakergrupper endres. Det betyr at ansatte i Statens havarikommisjon for transport unntas fra arbeidsmiljølovens regler om grenser for overtidsarbeid og krav til daglig og ukentlig arbeidsfri i forbindelse med utrykning, søk og sikring av informasjon etter en ulykke. Unntaket gjelder kun i tidskritiske faser (typisk rett etter at en ulykke har inntruffet), og arbeidstaker skal sikres kompenserende hvile eller annet passende vern. Unntaket anses nødvendig for at Havarikommisjonen skal kunne løse sitt samfunnsoppdrag. Havarikommisjonen kan etter regelendringen jobbe i lengre perioder sammenhengende i forbindelse med ulykker.

Les endringsforskriften hos Lovdata: 

• Forskrift om endring i forskrift 16. desember 2005 nr. 1567 om unntak fra arbeidsmiljøloven for visse typer arbeid og arbeidstakergrupper