Regjeringen vil gjøre fagarbeidere av folk i NAV-køen

Nesten halvparten av de arbeidsledige i NAV-køen har ungdomsskole som høyeste fullførte opplæring. Samtidig har bedriftene økt behov for arbeidskraft og 1 av 5 norske bedrifter svarer at de ikke får tak i kvalifiserte arbeidssøkere. Framover kan det bli stor mangel på faglærte. Et viktig formål med endringen er derfor å gi økt mulighet for å fullføre yrkesopplæring i form av blant annet fagbrev, praksisbrev eller kompetansebevis.

Fast fotfeste

– Vi sier gjerne «arbeid først», men når nær halvparten av de arbeidsledige hos NAV kun har fullført ungdomsskolen, må vi også stille oss spørsmål om vi ikke oftere bør tenke opplæring først. Da tenker jeg ikke på CV-kurs, men på lengre kompetanseløp som sikrer fast fotfeste, sier arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie.

Målgruppen for det nye opplæringstiltaket er primært voksne arbeidssøkere som trenger å fullføre videregående opplæring for å få en varig tilknytning til arbeidslivet.

Hva er nytt

• De tre ulike opplæringstiltakene i NAV slås sammen til ett nytt og fleksibelt opplæringstiltak.
• Den maksimale varigheten av opplæring settes til 3 år (i noen tilfeller mulig med forlengelse på et ekstra år for å sikre fagbrev), mens den tidligere bare var 1 eller 2 år for noen opplæringstyper.
• Målgruppen er både arbeidsledige som mangler formell kompetanse og personer med nedsatt arbeidsevne. Det betyr et utvidet tilbud til prioriterte arbeidssøkere som langtidsledige og innvandrere uten formell kompetanse.
• Opplæringen skal konsentreres om tilbud som er direkte yrkesrettet. Kurs som gir formell språkopplæring og opplæring i grunnleggende ferdigheter skal også prioriteres.

Fra ett til tre år

Før var opplæring lenger enn ett år betinget av at brukeren hadde nedsatt arbeidsevne eller manglet rett til opplæring. Dette er krav som nå vil falle bort. Dermed får prioriterte grupper i NAV – som langtidsledige og innvandrere – tilgang til et bedre og mye mer omfattende opplæringstilbud enn det de har i dag.

– Det sier seg selv at ett år ikke alltid er nok for å få seg formelle kvalifikasjoner som gir jobb. Derfor utvider vi muligheten til inntil tre år. Det er viktig å presisere at det vi gjør nå ikke er en alternativ utdanningsvei. Dette er et løp for å fange opp arbeidssøkere som faller ut av det tradisjonelle systemet, sier statsråden.

Mer samarbeid på tvers

Omleggingen er en del av en større prosess hvor man vektlegger mer samarbeid mellom NAV, fylker, opplæringskontor og bedrifter for å få flere folk i jobb. Dette er også i tråd med budskapet til flere utvalg som sysselsettingsutvalget og utvalget om livslang læring, som vektlegger betydningen av formell yrkeskompetanse for å hindre utenforskap.

Etterspørsel etter yrkesfag

NAVs omverdenanalyse 2019 viser at tilbudet av personer med yrkesfaglig utdanning kan bli langt lavere enn etterspørselen i tiden framover. I motsatt ende viser analysen også at tilbudet av personer med høyere utdanning kan bli høyere enn etterspørselen. Samtidig viser Navs bedriftsundersøkelse for 2019 at bedriftene har økt behov for arbeidskraft med kompetanse, men har utfordringer med å få tak i kvalifiserte arbeidssøkere.

– De mest sårbare og utsatte på arbeidsmarkedet er de som kun har grunnskole. Og for dem blir det bare verre framover når arbeidslivet effektiviseres og digitaliseres. Vi vet derimot at det vil være etterspørsel etter faglærte framover, sier Hauglie.

Viktig element i dugnaden

Hun sier omleggingen er et betydelig nytt element i inkluderingsdugnaden hvor de tre stolpene er rekruttering, arbeid og psykisk helse og nettopp kompetanse.

– I starten av inkluderingsdugnaden har vi vært opptatt av å få med arbeidsgivere på laget. Nå gjør vi et viktig grep for å gi flere i NAV-køen kompetanse som er etterspurt der ute, avslutter statsråden.