Folketrygdens utgifter

Økningen på 19 milliarder kroner skyldes i hovedsak økte utgifter til alderspensjon, uføretrygd og dagpenger. Av den totale økningen utgjør 7,5 milliarder kroner anslått økning i gjennomsnittlig grunnbeløp (G) i folketrygden fra 2016 til 2017.

Alderspensjon

Utgiftene til alderspensjon øker fra om lag 202,5 milliarder kroner i Saldert budsjett 2016 til om lag 215 milliarder kroner i 2017. Økningen på 12,5 milliarder kroner skyldes i hovedsak at det blir flere mottakere av alderspensjon. Av den totale økningen på 12,5 milliarder kroner skyldes anslagsvis 4,2 milliarder kroner økt gjennomsnittlig G fra 2016 til 2017. Fra 2016 til 2017 anslås det at gjennomsnittlig antall mottakere av alderspensjon vil øke med om lag 27 000 personer, til om lag 909 000 personer. Økningen av grunnpensjonen til gifte og samboende pensjonister og økt minstepensjon for enslige alderspensjonister fra 1. september 2016 bidrar til å øke utgiftene til alderspensjon i 2017 med anslagsvis 1,6 milliarder kroner.  

Etter at fleksibelt uttak av alderspensjon ble innført i 2011, steg antall som tar ut alderspensjon under 67 år raskt. Denne veksten har vært avtakende og antas å bli noe svakere også framover. Selv om mange tar ut alderspensjon, har yrkesaktiviteten i aldersgruppen over 60 år økt i perioden 2010–2016, og mange kombinerer arbeid og uttak av alderspensjon. Over tid påvirkes utgiftene til alderspensjon i liten grad av fleksibelt uttak, siden tidlig uttak gir en lavere årlig pensjon for den enkelte. Utgiftene til alderspensjon vil likevel øke betydelig i årene som kommer, hovedsakelig som følge av at det blir flere alderspensjonister over 67 år.

Sykepenger for arbeidstakere

Utgiftene til sykepenger for arbeidstakere er anslått til 36,6 milliarder kroner i 2017. Det er en økning fra Saldert budsjett 2016 på 0,3 milliarder kroner.

Til grunn for Saldert budsjett 2016 lå det en antagelse om nullvekst i det trygdefinansierte sykefraværet per sysselsatt fra 2015 til 2016. Basert på utviklingen hittil i år ligger det an til at det trygdefinansierte sykefraværet reduseres med 2 prosent fra 2015 til 2016. For 2017 legges det til grunn en nullvekst i det trygdefinansierte sykefraværet sammenlignet med 2016.

Målet i avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) er en reduksjon i sykefraværet med 20 prosent fra 2001-nivået. En endring i registergrunnlaget for innrapporterte arbeidsforhold har medført at Statistisk sentralbyrå ikke har kunnet lage sykefraværsprosenten for 2015. Andre tallstørrelser for sykefravær indikerer at sykefraværet i 2015 var på om lag samme nivå som i 2014. 

Arbeidsavklaringspenger

Arbeidsavklaringspenger er i 2017 budsjettert med 34,5 milliarder kroner. Det er en økning fra Saldert budsjett 2016 på 0,3 milliarder kroner.

Basert på utviklingen hittil i år forventes det en reduksjon i antall mottakere av arbeidsavklaringspenger både i 2016 og 2017, til anslagsvis 145 000 mottakere i gjennomsnitt i 2017, mot om lag 151 000 i gjennomsnitt i 2015. En viktig forklaring på reduksjonen i 2016 er at mange mottakere har nådd grensen for maksimal varighet for mottak av arbeidsavklaringspenger. Mange av disse vil gå over til uføretrygd. Reduksjonen i antall mottakere bidrar isolert sett til å redusere utgiftsanslaget med 0,5 milliarder kroner, mens effekten av økt gjennomsnittlig G fra 2016 til 2017 bidrar til å øke utgiftene med 0,9 milliarder kroner i 2017. 

Uføretrygd 

Utgiftene til uføreytelser anslås til om lag 84 milliarder kroner i 2017. Det er en økning fra Saldert budsjett 2016 på om lag 5 milliarder kroner.

Ved utgangen av første halvår 2016 var det registrert 317 700 mottakere av uføretrygd. Utviklingen i antall mottakere er blant annet preget av høy tilgang fra tidligere mottagere av arbeidsavklaringspenger. Gjennomsnittlig antall mottakere forventes å øke med om lag 6000 i 2016 og nærmere 5000 i 2017. Effekten av økt gjennomsnittlig G fra 2016 til 2017 bidrar til å øke utgiftene med anslagsvis 2,2 milliarder kroner i 2017. Økt grunnpensjon til gifte og samboende tidligere uførepensjonister bidrar til å øke utgiftene i 2017 med vel 0,3 milliarder kroner.

Dagpenger ved arbeidsledighet

I Revidert nasjonalbudsjett for 2016 ble bevilgningen til dagpenger økt til 16 milliarder kroner. For 2017 foreslås en bevilgning på 16,3 milliarder kroner.

Den anslåtte utgiftsøkningen fra 2016 til 2017 skyldes blant annet flere dagpengemottagere og økt gjennomsnittlig utbetaling som følge av lønnsvekst i 2016. Økningen må også ses i sammenheng med at regelverket for dagpenger under permittering er endret i 2016, og at det er iverksatt en rekke endringer i dagpengeregelverket som gjør det lettere å kombinere dagpenger med utdanning.