TBU: endelig rapport 2017
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Arbeids- og sosialdepartementet
Pressemelding | Dato: 31.03.2017
Pressemelding fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU): Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2017 – endelig rapport.
Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene har oppdatert den foreløpige rapporten fra 20. februar 2017 med ny statistikk. I vedlagte boks er resultater så langt av årets mellomoppgjør referert.
Her finner du endelig rapport for inntektsoppgjørene 2017.
Årslønnsveksten fra 2015 til 2016 er beregnet til 2,0 prosent for industriarbeidere og til 2,2 prosent for industrifunksjonærer i NHO-bedrifter. Lønnsveksten i industrien samlet er beregnet til 1,9 prosent som en følge av at funksjonærandelen gikk ned fra 2015 til 2016.
I NHO-området er lønnsveksten for arbeidere fra 2015 til 2016 beregnet til 1,5 prosent i hotell og restaurantvirksomhet, 1,8 prosent i oljevirksomhet, 1,6 prosent i transportsektoren og til 2,6 prosent for ansatte i byggevirksomhet.
Årslønnsveksten i Virke-bedrifter i varehandelen fra 2015 til 2016 er beregnet til 2,5 prosent. I finanstjenester er lønnsveksten beregnet til 2,5 prosent. For ansatte i kommunene er lønnsveksten beregnet til 2,5 prosent. I Spekter-bedrifter utenom helseforetakene var årslønnsveksten 2,4 prosent og i helseforetakene 2,0 prosent. Forskjøvet virkningstidspunkt for lønnstillegg i helseforetakene for ansatte i konflikt trakk ned lønnsveksten med 0,4 prosentpoeng. For ansatte i staten er lønnsveksten beregnet til 2,4 prosent.
Utvalget har beregnet lønnsoverhenget til 2017 til 1,1 prosent for industriarbeidere og for industrifunksjonærer. For ansatte i Virke-bedrifter i varehandelen er overhenget beregnet til 0,9 prosent, og for ansatte i finanstjenester til 0,9 prosent. For ansatte i kommunene er overhenget beregnet til 0,9 prosent. For ansatte i staten er overhenget beregnet til 1,5 prosent. I Spekter-området er overhenget til 2017 beregnet til 0,6 prosent i virksomheter utenom helseforetakene og til 1,6 prosent i helseforetakene.
Gjennomsnittslønn for administrerende direktører i næringsvirksomhet økte med 2,1 prosent fra september 2015 til samme tidspunkt i 2016. For toppledere i offentlig forvaltning økte gjennomsnittslønnen med 4,7 prosent.
Forskjellen mellom kvinners og menns lønn i gjennomsnitt ble redusert fra 2015 til 2016 for industrifunksjonærer i NHO-bedrifter, for ansatte i kommunene og i Spekter-området, mens det var mindre endringer i andre forhandlingsområder. For alle ansatte under ett ble forskjellen mellom kvinners og menns gjennomsnittslønn redusert fra 2015 til 2016, ifølge lønnsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå. I 2016 utgjorde den gjennomsnittlige lønnen for kvinner 87,6 prosent av den gjennomsnittlige lønnen for menn for alle heltidsansatte per september. For heltids- og deltidsansatte samlet var kvinners lønn 86,1 prosent av menns lønn.
Fra 2015 til 2016 er lønnsspredningen målt ved Gini-koeffisienten uendret for kvinner og redusert for menn. Også samlet ble lønnsforskjellene redusert siste år, mens de økte over tiårsperioden 2006 til 2015.
Utvalget vurderte på nytt anslaget på KPI-veksten medio mars og konkluderte med å opprettholde anslaget på 2 prosent KPI-vekst i 2017. Utvalget viser til pressemeldingen av 11. mars.
Vedlegg
|
|
Årslønnsvekst |
Lønnsoverheng til 2017 |
|
|
|
2015 |
2016 |
|
|
NHO-bedrifter i industrien i alt |
2,5 |
1,9 |
1,1 |
|
- Industriarbeidere |
2,5 |
2,0 |
1,1 |
|
- Industrifunksjonærer |
2,5 |
2,2 |
1,1 |
|
Virke-bedrifter i varehandel |
3,31 |
2,5 |
0,9 |
|
Finanstjenester |
4,3 |
2,5 |
0,9 |
|
Statsansatte |
2,8 |
2,44 |
1,55 |
|
Kommuneansatte |
3,32 |
2,5 |
0,9 |
|
Spekter-bedrifter utenom helseforetakene |
2,7 |
2,4 |
0,6 |
|
Helseforetakene |
2,7 |
2,03 |
1,63 |
1. Endret sammensetning av lønnstakere trakk lønnsveksten betydelig opp i 2015.
2. Forskjøvet virkningstidspunkt for tarifftillegg i 2014 pga. streik i undervisningssektoren, trakk lønnsveksten i hele kommunesektoren opp med 0,2 prosentpoeng i 2015.
3. For ansatte i konflikt i 2016 ble virkningstidspunktet forskjøvet. Dette trakk årslønnsvekstanslaget i 2016 ned med 0,4 prosentpoeng, og overhenget til 2017 opp med 0,5 prosentpoeng.
4. Årslønnsveksten for gruppene på avtalen med LO Stat, Unio og YS Stat er beregnet til 2,2 prosent. Årslønnsveksten for gruppene på avtalen med Akademikerne er beregnet til 2,5 prosent.
5. Lønnsoverhenget for gruppene på avtalen med LO Stat, Unio og YS Stat er beregnet til 1,4 prosent, og lønnsoverhenget for gruppene på avtalen med Akademikerne er beregnet til 1,7 prosent.
|
|
2015 |
2016 |
|
Industriarbeidere i NHO-bedrifter |
92,3 |
92,4 |
|
Industrifunksjonærer i NHO-bedrifter |
80,9 |
82,2 |
|
Virke-bedrifter i varehandel |
85,5 |
85,2 |
|
Hotell- og restaurantvirksomhet i NHO-området |
96,4 |
96,3 |
|
Finanstjenester |
79,9 |
80,2 |
|
Statsansatte |
89,9 |
90,2 |
|
Kommuneansatte |
92,6 |
93,1 |
|
- Undervisningsansatte i kommunene |
97,9 |
97,9 |
|
- Øvrige ansatte |
91,8 |
92,5 |
|
Spekter-bedrifter utenom helseforetakene |
93,9 |
94,5 |
|
Helseforetakene |
80,6 |
81,9 |
Figur 1. Utviklingen i Gini-koeffisienten for lønnstakere 1997-2016
Note: Brudd i 2015.
Gini-koeffisienten er et summarisk mål på inntektsulikhet og antar verdier mellom 0 og 1. Verdien 0 tilsier at inntektene er helt likt fordelt, mens en Gini-koeffisient lik 1 tilsier at en person mottar all inntekt. Figuren viser at lønnsspredningen gjennomgående har økt på 2000-tallet.
Lønnsoppgjør i 2017
Som alltid i et mellomoppgjør ble forhandlingene i LO-NHO-området ført mellom LO og NHO sentralt, med basis i reguleringsbestemmelsen for 2. avtaleår. Forhandlingene startet opp 6. mars og den 14. mars kom partene fram til en forhandlingsløsning, med svarfrist 18. april. Det ble gitt et generelt lønnstillegg til alle på kr 0,50 per time fra 1. april 2017. Det ble gitt ytterligere et lønnstillegg på kr 1,50 per time til arbeidstakere på overenskomster med gjennomsnittslønn under 90 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn i 2016 (407 265 kroner).
Lokale forhandlinger skal ifølge protokollen være reelle og føres på basis av de enkelte overenskomster og slik at tillegg skal gis på grunnlag av den enkelte bedrifts økonomiske virkelighet, dvs. bedriftens økonomi, produktivitet, framtidsutsikter og konkurranseevne. Partene forutsetter videre at den samlede lønnsveksten som avtales sentralt og lokalt skal være normgivende både for ledere og andre grupper av arbeidstakere i bedriftene, og for hele arbeidsmarkedet for øvrig.
På bakgrunn av vurderinger gjort av NHO, i forståelse med LO, anslås årslønnsveksten i industrien samlet i NHO-området til 2,4 prosent i 2017, se vedlegg 7 i rapporten. Rammen er basert på 1,1 prosentpoeng overheng for industriarbeidere og industrifunksjonærer i LO-NHO-området og 0,3 prosentpoeng bidrag fra tarifftillegg. Resterende bidrag til rammen er glidning. Dette er lønnsvekst fra lokale forhandlinger basert på de fire kriterier, bedriftens økonomi, produktivitet, framtidsutsikter og konkurranseevne, samt eventuelle strukturendringer. Det er viktig at alle grupper tilpasser seg rammen som det er enighet om i frontfaget.
Den 14. mars ble det også en forhandlingsløsning mellom YS og NHO. Det ble gitt samme lønnstillegg som i oppgjøret mellom LO og NHO.
Den 17. mars ble det forhandlingsløsninger mellom Virke og LO og mellom Virke og YS i oppgjørene for handel, service og tjenesteytende næringer. Også her er avtalt svarfrist 18. april. Det ble ikke gitt et generelt tillegg, men et tillegg på kr 0,50 per time til ansatte på enkelte tariffavtaler. Det ble gitt et lønnstillegg på kr 2,00 per time til arbeidstakere på andre overenskomster med gjennomsnittslønn under 90 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn i 2016 (407 265 kroner). De framforhandlede resultatene er innenfor en økonomisk ramme på 2,4 prosent.
Utvalget vil redegjøre nærmere for resultater av lønnsoppgjør i 2017 i rapporten i juni 2017.
Kontaktperson
Kontaktperson for ytterligere opplysninger:
Utvalgets leder Ådne Cappelen, Statistisk sentralbyrå
Tlf. 488 82 950
E-post: adne.cappelen@ssb.no