Folketrygdens utgifter

Økningen skyldes i hovedsak økte utgifter til alderspensjon og uføretrygd. Samtidig trekker reduserte utgifter til dagpengeordningen og arbeidsavklaringspenger utgiftene ned.

Alderspensjon

Utgiftene til alderspensjon øker fra 223 milliarder kroner i saldert budsjett 2018 til om lag 232 milliarder kroner i 2019.

Utgiftene til alderspensjon øker  fordi det blir flere alderspensjonister. Fra 2018 til 2019 anslår man at gjennomsnittlig antall mottakere av alderspensjon vil øke med om lag 20 000, til om lag 949 000 personer. I anslaget for 2019 utgjør anslått effekt av trygdeoppgjøret fra 2018 til 2019 om lag 5,7 milliarder kroner.

Fra 2011 ble det mulig å ta ut alderspensjon fra 62 år, mot 67 år tidligere. Mange valgte å ta ut alderspensjon før 67 år, og dette bidro til at utgiftene til alderspensjon økte sterkt fra 2011 og de påfølgende årene. Den årlige veksten i antall alderspensjonister under 67 år har vært avtakende og ventes å flate ut fra 2017. Utgiftene til alderspensjon vil likevel øke betydelig også i årene som kommer, hovedsakelig som følge av at det blir flere alderspensjonister over 67 år.

Sykepenger for arbeidstakere

Utgiftene til sykepenger for arbeidstakere er anslått til 37,2 milliarder kroner i 2019. Det er en nedgang fra saldert budsjett 2018 på 0,3 milliarder kroner.

Utviklingen så langt i år viser en nedgang i det trygdefinansierte sykefraværet per sysselsatt i forhold til 2017, og det legges derfor til grunn en reduksjon i det trygdefinansierte sykefraværet fra 2017 til 2018 på 4 prosent. For 2019 legges det til grunn nullvekst. Sykepengeutgiftene påvirkes også av endringer i sysselsettingen.

I 2017 ble det utbetalt sykepenger for 10,6 dager per sysselsatt lønnstaker. Dersom en justerer for gradert sykefravær, ble det utbetalt sykepenger for 8,3 dager per lønnstaker i 2017. Dette er en reduksjon fra 2016 hvor det ble utbetalt sykepenger for 8,6 dager, og tilsvarer en nedgang på 3,6 prosent. Justert for gradert sykefravær var antall sykepengedager per lønnstaker i 2017 på sitt laveste nivå siden 1995.

Arbeidsavklaringspenger

Arbeidsavklaringspenger er i 2019 budsjettert med 31,7 milliarder kroner. Det er en nedgang fra saldert budsjett 2018 på 3,1 milliarder kroner.

Antall mottakere av arbeidsavklaringspenger har siden sommeren 2011 blitt redusert, og for 2018 ventes en fortsatt nedgang i antall mottakere. Anslaget for gjennomsnittlig antall mottakere i 2019 er 127 200, mot om lag 134 700 i 2018. Dette skyldes i hovedsak økt overgang til uføretrygd, men også økt overgang til blant annet arbeid eller sosialhjelp. Nedgangen skyldes også redusert tilgang av nye mottagere av arbeidsavklaringspenger. Effekten av økt gjennomsnittlig G fra 2018 til 2019 bidrar til å øke utgiftene i 2019 med om lag 1,0 milliarder kroner.

Uføretrygd

Utgiftene til uføreytelser anslås til om lag 93 milliarder kroner i 2019. Det er en økning fra saldert budsjett 2018 på om lag 6,5 milliarder kroner.

Utgiftsveksten skyldes en økning i antall mottakere av uføretrygd. Anslaget for gjennomsnittlig antall mottakere er om lag 340 900 i 2019, mot om lag 331 900 i 2018. Utviklingen i antall mottakere er preget av høy tilgang fra arbeidsavklaringspenger, samt noe lavere avgang til alderspensjon enn tidligere år. Effekten av økt gjennomsnittlig G fra 2018 til 2019 bidrar til å øke utgiftene i 2019 med om lag 3 milliarder kroner.

Dagpenger ved arbeidsledighet

Dagpengebevilgningen i saldert budsjett 2018 var 13,3 milliarder kroner. I revidert nasjonalbudsjett 2018 ble dagpengebevilgningen nedjustert til om lag 11,6 milliarder kroner. For 2019 foreslås en dagpengebevilgning på 10,3 milliarder kroner. Reduksjonen fra 2018 til 2019 må ses i sammenheng med en mer positiv utvikling på arbeidsmarkedet som gir færre dagpengemottakere. Budsjettforslaget må også ses i sammenheng med regjeringens forslag til endringer i dagpengeordningen.