Nye forbedringer i pleiepengeordningen
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Arbeids- og sosialdepartementet
Pressemelding | Nr: 29 | Dato: 09.11.2018
Regjeringen gir familier som pleier alvorlig syke barn større valgfrihet og mer fleksibilitet.
– Da Høyre og FrP gikk inn i regjering så vi et stort behov for å endre pleiepengeordningen som de rødgrønne partiene etterlot seg, fordi den var for dårlig for foreldre med alvorlig syke barn, og ikke minst de med varig syke barn, sier arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie.
Pleiepengeordningen er en midlertidig inntektssikring for foreldre som må være borte fra jobb for å pleie sine syke barn. For at flere skal få mulighet til å være hjemme å pleie sine syke barn, har regjeringen fra 2017 gjort store forbedringer i ordningen. Også varig syke barn ble innlemmet i ordningen, det ble lettere for foreldre å ta ut pleiepenger samtidig, og den generelle aldersgrensen ble hevet til 18 år.
Flere får pleiepenger
Det ble innført en dagkonto på 1300 dager (Fem år om dagene tas ut sammenhengende), og en ny gradering som gjør at foreldre med pleiebehov ned til 20 prosent kan benytte seg av ordningen. Det er også innført en unntaksbestemmelse, som betyr at det kan gis forlengelse – uten tidsbegrensning – når dagkontoen på 1300 dager er brukt opp.
Pleiepengeordningen er utvidet til å omfatte anslagsvis 9000 flere familier, sammenlignet med det gamle regelverket.
Ytterligere utvidelse fra 1. januar 2019
Frem til nå har det blitt stilt krav om at den som skulle få pleiepenger måtte ha omsorg for barnet før det særlige behovet for tilsyn og pleie oppsto. Dette kan gi uheldige og urimelige utslag i enkeltsaker, særlig for personer som er eller blir alene om omsorgen for barn. Regjeringen foreslår derfor at praksis skal endres fra 1. januar 2019 slik at flere, for eksempel andre familiemedlemmer, kan tre inn i en omsorgssituasjon i særlige saker. En praksisendring som innebærer at NAV legger vekt på omsorgssituasjonen slik den er på søknadstidspunktet, vil gi familiene større valgfrihet og fleksibilitet.
100 prosent pleiepenger uten tidsbegrensning
Etter budsjettforliket med KrF og Venstre i fjor, har regjeringen forbedret regelverket ytterligere, slik at det nå blir gitt 100 prosent pleiepenger i 1300 dager (hele den ordinære femårsperioden). For utviklingshemmede kan det gis pleiepenger selv om den som har omsorgsbehovet er over 18 år.
Stortinget vil oppheve tidsbegrensningen på fem år, slik at mottakerne kan ha pleiepenger frem til barnet fyller 18 år. Regjeringen utreder hvordan en slik ordning eventuelt kan innrettes, og hva konsekvensene blir.
– Dette har vi tid til, siden alle begynte på ny tidskonto 1. oktober 2017, og følgelig vil ha rett til pleiepenger i 1300 dager fra den dato. Det er viktig at en så vesentlig utvidelse blir god for familiene, bærekraftig for samfunnet og ivaretar andre viktige hensyn for både den enkelte og for samfunnet. Det er også viktig å få mer erfaring med den store utvidelsen som ble gjort fra 1. oktober 2017, sier Hauglie.
Utreder flere endringer
Når begge foreldrene tar ut fulle pleiepenger, brukes kvoten opp dobbelt så raskt. Regjeringen vil derfor også raskt utrede en endring som innebærer at familien har rett til pleiepenger i minst fem år, uavhengig av om det bare er den ene forelderen som har pleiepenger, eller om det er behov for at begge foreldrene (eller en annen omsorgsperson) tar ut pleiepenger.
– En slik endring vil bety at også disse familiene er sikret 100 prosent pleiepenger i hvert fall frem til 2022. I mellomtiden har vi har god tid til å evaluere ordningen, før vi eventuelt forbedrer den ytterligere, sier Hauglie.
Øvrige forslag i samleproposisjonen
I proposisjonen til Stortinget legger regjeringen fram forslag til endringer i opptjeningsperioden for dagpenger, som en oppfølging av budsjettforslaget. Regjeringen foreslår videre en del endringer i kvalifiseringsprogrammet (KVP). I tillegg foreslås det forenklinger i reglene om fastsettelsen av sykepengegrunnlaget til selvstendig næringsdrivende og frilansere, endringer i lov om stans i utbetalinga av offentlige ytelser og barnebidrag når en av foreldrene har bortført et barn til utlandet –samt en rekke lovtekniske endringer i lovene som departementet har ansvaret for.