Foreslår endringer i trygdereglene for flyktninger

– Vi må oppmuntre flyktninger til å komme i jobb og stå på egne ben. Det er bra for den enkelte og styrker integreringen. Forslaget innebærer at flyktninger blir likebehandlet med andre grupper med kort botid, som for eksempel asylsøkere som gis opphold på humanitært grunnlag og norske borgere som kommer tilbake fra lange utenlandsopphold, sier arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie. 

Rettighetene som asylsøkere og flyktninger har i det norske trygdesystemet, har i hovedsak stått uendret siden folketrygden ble innført i 1967. Selv om tilstrømningen av asylsøkere i dag er vesentlig lavere enn i toppåret 2015, har en gjennomgang av regelverket vist at bestemmelsene for flyktninger og asylsøkere ikke er hensiktsmessig utformet.

– Uavhengig av antall asylsøkere skal Norge ha tilstrekkelige, forsvarlige og bærekraftige ordninger for dem som får oppholdstillatelse her. De foreslåtte endringene vil stimulere flere til å komme i arbeid. Samtidig vil endringene sikre at trygdeordningene i Norge ikke fremstår som mye gunstigere for flyktninger enn ordningene i andre land, sier arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie.

Dette er de viktigste forslagene:

• I dag har flyktninger rett til en rekke ytelser, uavhengig av botid i Norge, dersom de ellers fyller vilkårene for å få den aktuelle ytelsen. Dette gjelder alderspensjon, uføretrygd, arbeidsavklaringspenger, overgangsstønad og grunn- og hjelpestønad. Det foreslås å harmonisere flyktningers trygderettigheter med rettighetene til øvrige grupper med kort botid.
• Erstatte de to viktigste særordningene, for alderspensjon og uføretrygd, med den behovsprøvde ordningen med supplerende stønad, som gir ytelser på et nivå som omtrent tilsvarer det som i dag følger av særordningene. Supplerende stønad er imidlertid behovsprøvd og avkortes mot annen inntekt og formue, og må søkes på nytt hvert år.
• Skjerpe botidskravet fra tre til fem år for alderspensjon, uføretrygd, arbeidsavklaringspenger, ytelser til gjenlevende ektefelle, barnepensjon og stønad til enslige forsørgere. Denne endringen vil gjelde generelt, både for flyktninger og andre grupper.

Innsparinger i folketrygden

De første årene vil de foreslåtte endringene ha marginale budsjettmessige effekter, men på sikt forventes innsparingen å være betydelig, anslagsvis i størrelsesorden 3,4 milliarder kroner årlig i 2060.