TBU: foreløpig rapport 2019

• Les foreløpig rapport (hovedversjon) fra TBU
• Les foreløpig rapport (kortversjon) fra TBU
• Presentasjon fra pressekonferansen (PDF)
• Bilder fra pressekonferansen (Flickr)

Pressemelding

Årslønnsveksten fra 2017 til 2018 er foreløpig beregnet til 2¾ prosent for industriarbeidere og til 2¾ prosent for industrifunksjonærer i NHO-bedrifter. Lønnsveksten i industrien samlet er foreløpig også beregnet til 2¾ prosent. Årslønnsveksten i industrien samlet i NHO-området ble anslått til 2,8 prosent ved hovedoppgjøret i 2018. 

For de største forhandlingsområdene har beregningsutvalget foreløpig beregnet årslønnsveksten fra 2017 til 2018 til 2,8 prosent i gjennomsnitt. Anslagene for de fleste store forhandlingsområdene er nær dette.

Lønnsoverhenget til 2019 er foreløpig beregnet til 1,1 prosent for industriarbeidere, 1,3 prosent for industrifunksjonærer og 1,2 prosent for industrien samlet i NHO-området. For de største forhandlingsområdene varierer anslagene fra 0,7 til 2 prosent.

Reallønnsveksten etter skatt for lønnsmottakere med gjennomsnittlig årslønnsnivå og lønnsvekst som i utvalgte, store forhandlingsområder er foreløpig beregnet til mellom 0,3 og 0,6 prosent fra 2017 til 2018, der veksten i reallønn før skatt ikke er høyere enn 0,4 prosent. Lønnstakere med en årslønn og en lønnsvekst fra 2017 til 2018 som gjennomsnittet for alle lønnstakere, som var 2,8 prosent ifølge nasjonalregnskapet, har fått en vekst i reallønn før skatt på 0,1 prosent, og en vekst i reallønn etter skatt på 0,3 prosent. 

Lønnsforskjellene mellom kvinner og menn ble redusert fra 2017 til 2018, ifølge lønnsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå. I 2018 utgjorde den gjennomsnittlige lønnen for kvinner 88,5 prosent av den gjennomsnittlige lønnen for menn for alle heltidsansatte per september. For heltids- og deltidsansatte samlet var kvinners lønn 87,1 prosent av menns lønn. I de forhandlingsområdene utvalget har tall for er lønnsforskjellene mellom kvinner og menn uendret eller redusert.

Veksten i gjennomsnittslønn eksklusive opsjons- og naturalytelser fra september 2017 til september 2018 var 3,2 prosent for administrerende direktører i privat sektor og 3,3 prosent for toppledere og administrerende direktører i offentlig forvaltning. Dette var noe høyere enn lønnsveksten for alle lønnstakere, som var 2,9 prosent fra september 2017 til september 2018.

Lønnsspredningen målt ved Gini-koeffisienten er tilnærmet uendret etter 2015, mens lønnsforskjellene økte fra 1998 til 2015.

Utvalget anslår foreløpig en konsumprisvekst på om lag 2,2 prosent fra 2018 til 2019. Usikkerheten i prisvekstanslaget for 2019 er spesielt knyttet til utviklingen i kronekursen og energiprisene fremover.

Det er en nær sammenheng mellom utviklingen i konkurranseevnen og lønnsomheten i næringslivet. Lønnskostnadenes andel av faktorinntektene er en sentral indikator for utviklingen i lønnsomheten og for fordelingen av verdiskapingen. Frontfagsmodellen bygger på prinsippet om at fordelingen av verdiskapingen i industrien er stabil på lang sikt, og danner en norm for lønnsveksten i andre deler av økonomien. Lønnskostnadsandelen i industrien varierer mye som følge av konjunkturbevegelser. Ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall var lønnskostnadsandelen, medregnet beregnede arbeidskraftkostnader for selvstendige, i norsk industri i 2018 på 92 prosent, nesten 6 prosentpoeng høyere enn året før. I tiårsperioden 2009–2018 var gjennomsnittlig lønnskostnadsandel i underkant av 88 prosent, mens den i 20-årsperioden 1998–2017 var vel 83 prosent.

Lavere lønnskostnadsvekst i norsk industri enn i industrien hos handelspartnerne og en svekkelse av kronen bidro til at relative timelønnskostnader i felles valuta anslås å ha falt med 1,2 prosent i fjor. Det knytter seg noe usikkerhet til anslaget på timelønnskostnadsveksten hos Norges handelspartnere for 2018.

En svekkelse av kronen og lavere lønnskostnadsvekst i Norge har bidratt til å bedre den kostnadsmessige konkurranseevnen til norsk industri siden 2013. Sett i et lengre tidsperspektiv har timelønnskostnadene i norsk industri økt mer enn hos handelspartnerne, noe som blant annet må ses i sammenheng med høy vekst i prisene på norske eksportprodukter og bedring av bytteforholdet mot utlandet. Gjennomsnittlige timelønnskostnader i norsk industri var i 2018 anslagsvis 29 prosent høyere enn et handelsvektet gjennomsnitt av våre handelspartnere i EU, 2 prosentpoeng lavere enn året før. At timelønnskostnadene er høyere i norsk industri enn i industrien hos våre handelspartnere, reflekterer norsk økonomis høye produktivitet og inntektsnivå, samt jevnere fordeling av inntektene.

Sysselsettingsveksten tok seg opp til 1,1 prosent i 2017. Utviklingen fortsatte i 2018 da sysselsettingsveksten ble 1,5 prosent. Sysselsettingen vokste særlig mye innen bygge- og anleggsvirksomhet, forretningsmessig tjenesteyting som inkluderer arbeidskrafttjenester, samt overnattings- og serveringsvirksomhet. I industrien tok sysselsettingen seg opp i næringer som primært leverer til petroleumsnæringen, som verfts- og verkstedindustri samt metallvarer. I andre næringer i privat sektor var det i 2018 små endringer i antall sysselsatte i forhold til året før.

Markedet for fremtidspriser indikerer at oljeprisen, målt i dollar, ikke endrer seg mye i tiden fremover. Petroleumsinvesteringene ventes å vokse markert i 2019, og det er ventet høyere vekst i eksporten. Mange prognoser peker i retning av at konjunkturoppgangen vil fortsette i samme moderate tempo i 2019 som i 2018. Ifølge anslag er sysselsettingen ventet å øke litt mindre i 2019 enn i 2018, og arbeidsledigheten er ikke ventet å endre seg mye.

Tabell 1. Årslønnsvekst i 2017 og 2018 og lønnsoverheng til 2019 i noen forhandlingsområder
	Lønnsvekst i prosent fra året før		Anslått lønnsoverheng til 2019, prosent3
	2017	Anslag 20183
NHO-bedrifter i industrien i alt	2,4	2¾	1,2
- Industriarbeidere	2,6	2¾	1,1
- Industrifunksjonærer	2,7	2¾	1,3
Virke-bedrifter i varehandel	3,11	2,7	1,1
Finanstjenester	3,8	3,1	1,3
Statsansatte	2,3	2¾	1½
Kommuneansatte	2,5	2,9	0,7
Spekter-bedrifter utenom helseforetakene	2,4	2,9	0,8
Helseforetakene	3,62	3¼4	2

 

1. Strukturendringer, herunder nye medlemsforetak, trakk lønnsveksten klart opp i 2017.
2. For ansatte i konflikt i 2016 ble virkningstidspunktet forskjøvet. Dette trakk opp årslønnsveksten i 2017 med 0,4 prosentpoeng. Deler av lønnsoppgjøret i 2016 ble også først utbetalt i 2017, noe som ytterligere trakk opp årslønnsveksten i 2017. Strukturendringer trakk i samme retning.
3. Foreløpig beregning.
4. Strukturendringer, herunder flere legeårsverk, bidro til å trekke opp lønnsveksten i 2018.

Kontaktperson

Kontaktperson for ytterligere opplysninger: Utvalgets leder Ådne Cappelen, Statistisk sentralbyrå
Telefon: 488 82 950 
E-post: adne.cappelen@ssb.no