TBU: Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2020 – endelig rapport

TBU offentliggjør i dag sin endelige rapport foran inntektsoppgjørene i 2020.

Situasjonen og utsiktene for norsk økonomi har på kort tid endret seg fullstendig. Dette skyldes i hovedsak nedstengningen av økonomisk virksomhet, adferdsendringer som følge av smitteforløpet, lavere internasjonal etterspørsel og lavere oljepris. Statistisk sentralbyrå, Norges Bank og Finansdepartementet anslår et fall i BNP Fastlands-Norge på rundt 3–4 prosent i 2020, mens flere andre prognosemiljøer anslår en noe større nedgang.

Antallet permitterte arbeidstakere økte raskt til et rekordhøyt nivå, og den registrerte arbeidsledigheten har ikke vært høyere siden 1933. Antallet permitterte falt i mai og juni, men er likevel fortsatt høyt. Registrerte arbeidssøkere utgjorde per 16. juni 10,8 prosent av arbeidsstyrken, herav 6,1 prosent helt og delvis permitterte.

Frontfagsmodellen bygger på at konkurranseutsatt sektor må være konkurransedyktig både i produktmarkedene og i faktormarkedene. Modellen kan bli satt på prøve i både krisetider og oppgangstider, ettersom ulike deler av økonomien treffes ulikt.

Den koordinerte lønnsdannelsen skal bidra til å sikre en tilstrekkelig størrelse på konkurranseutsatt sektor slik at den økonomiske politikken kan være effektiv i å nå viktige overordnede mål som full sysselsetting og høy verdiskaping. Den norske lønnsdannelsen har tradisjon for å ivareta helhetshensyn, og bygger på prinsippene fra NOU 2013:13, Holden III-utvalget, som arbeidslivets parter sluttet seg til.

Utvalget anslår en konsumprisvekst på 1,2 prosent fra 2019 til 2020. Det er i år spesielt stor usikkerhet i prisvekstanslaget. Usikkerheten er blant annet knyttet til utviklingen i kronekursen og energiprisene, samt de videre konsekvensene av koronakrisen. Videre har forbruket av flere tjenester falt bort helt eller delvis i en periode, og prisene på disse er estimert i konsumprisindeksen (KPI). Vektene speiler tidligere forbruksmønster, og utvalget viser i rapporten blant annet til hvordan dette påvirker KPI-beregningene og KPI som måling av levekostnader. Utvalget vil vurdere om det er behov for å oppdatere prisvekstanslaget i august.

For de største forhandlingsområdene samlet har utvalget beregnet årslønnsveksten fra 2018 til 2019 til 3,5 prosent.

Lønnsoverhenget til 2020 er beregnet til 1,2 prosent for industriarbeidere, 1,3 prosent for industrifunksjonærer og 1,2 prosent for industrien samlet i NHO-området. For de største forhandlingsområdene varierer beregnet overheng fra 0,9 til 1,3 prosent.

Lønnskostnadsandelen er foreløpig beregnet til 87,2 prosent for industrien i 2019. Dette er en nedgang på 0,6 prosentpoeng fra 2018. I tiårsperioden 2010–2019 var gjennomsnittlig lønnskostnadsandel 85,0 prosent, mens gjennomsnittet var 81,4 prosent siste 20 år og 82,1 prosent i 50-årsperioden 1970–2019.

Relative timelønnskostnader mellom norsk industri og industrien hos handelspartnerne målt i felles valuta anslås å ha falt med 1,5 prosent i fjor. Den anslåtte nedgangen må ses i sammenheng med en svekkelse av kronekursen. Høyere vekst i timelønnskostnadene i norsk industri enn i industrien hos handelspartnerne trakk i motsatt retning.

Rapporten er oppdatert på flere områder siden utvalgets foreløpige rapport av 17. februar. Utvalget har innarbeidet nytt materiale for bl.a. lønnsfordeling og lønnsvekst for ledere. Veksten i gjennomsnittslønn eksklusive opsjons- og naturalytelser fra september 2018 til september 2019 var 2,9 prosent for administrerende direktører i privat sektor og 4,1 prosent for toppledere i offentlig forvaltning. Inkludert opsjons- og naturalytelser var lønnsveksten for alle administrerende direktører 2,8 prosent i samme periode, mens den var 6,0 prosent for dem i de største foretakene. Lønnsveksten for heltidsansatte arbeidstakere i alle sektorer i samme periode var 3,6 prosent, eksklusive opsjons- og naturalytelser.

Årslønnsvekst i 2018 og 2019 og lønnsoverheng til 2020 i noen forhandlingsområder

	Lønnsvekst i prosent fra året før		Lønnsoverheng til 2020, prosent
	2018	2019
NHO-bedrifter i industrien i alt	2,6	3,1	1,2
- Industriarbeidere	2,8	3,1	1,2
- Industrifunksjonærer	2,8	3,0	1,3
Virke-bedrifter i varehandel	2,7	3,0	1,0
Finanstjenester	3,2	3,41	1,31
Statsansatte	2,7	3,82	1,2
Kommuneansatte	2,9	3,5	1,2
Spekter-bedrifter utenom helseforetakene	2,9	3,3	0,9
Helseforetakene	3,4	3,4	1,0
Forhandlingsområdene samlet	2,83	3,53	1,2

¹ Beregnet ut fra korrigert lønnsnivå for 2019 på grunn av endringer i innrapportering av yrkeskoder fra noen medlemmer av Finans Norge.

² Vekst i faste og variable tillegg bidrar til økt årslønnsvekst med 0,4 prosentpoeng.

³ Inkluderer også NHO-bedrifter utenfor industrien, jf. vedleggstabell 4.10 i rapporten.

Kontakt

Kontaktperson for ytterligere opplysninger:

Utvalgets leder Geir Axelsen, Statistisk sentralbyrå
tlf. 976 36 282
e-post: geir.axelsen@ssb.no