Foreslår utfasing av forsørgingstillegg til alderspensjon i folketrygden

Alderspensjonister født før 1963 som forsørger ektefelle og/eller barn under 18 år, kan få forsørgingstillegg til sin alderspensjon i folketrygden. Forsørgingstilleggene består av ektefelletillegg og barnetillegg. For å få rett på tillegget må alderspensjonisten ha fylt 67 år og motta 100 prosent alderspensjon. Tilleggene er inntektsprøvd. I dag er det nesten utelukkende menn som mottar tilleggene.

– Forsørgingstilleggene ble innført i en tid der det var vanlig at kvinner var hjemmeværende og ble forsørget av mannen. Slik er ikke dagens familiesituasjon. Jeg mener ordningen er utdatert og bør avvikles, sier arbeids- og sosialminister Henrik Asheim.

Regjeringens forslag for utfasing av forsørgingstilleggene

• Det innføres ikke ordninger i ny alderspensjon som gir høyere alderspensjon til pensjonister som forsørger ektefelle eller barn.
• Eksisterende ordninger for forsørgingstillegg i gammel alderspensjon fases ut raskere og mer årskullnøytralt enn det som følger av gjeldende regler.
• Forhøyet minstepensjon for alderspensjonister som forsørger ektefelle over 60 år fases gradvis ut for årskullene 1954-1963, i takt med utfasingen av de gamle opptjeningsreglene i folketrygdens alderspensjon.

Forslaget innebærer at det ikke innvilges barnetillegg fra og med 2022, og at innvilgede barne- og ektefelletillegg fases gradvis ut i perioden 2024-2027. Forslaget vil medføre mindre forskjeller mellom årskull og gi mottakerne tilstrekkelig tid til å tilpasse seg før ordningen avvikles. En raskere utfasing er i tråd med retningen mot individbaserte ytelser, og vil raskere støtte opp om arbeidslinja og styrke bærekraften i velferdsordningene.

Ektefeller over 67 år som har for kort botid i Norge og som ikke har rett til egen alderspensjon, kan ha rett til supplerende stønad.

Alderspensjonisters ektefelletillegg

I dag mottar rundt 2000 alderspensjonister ektefelletillegg. Det er nesten utelukkende menn som mottar tillegget. Fra 1. mai 2020 utgjør et fullt tillegg 48 297 kroner per år. Gjennomsnittlig utbetalt månedlig ektefelletillegg er 3 000 kroner.

84 prosent av ektefellene som det i dag mottas ektefelletillegg for, er under 67 år, og 45 prosent av kvinnene som forsørges er under 60 år, og dermed i arbeidsfør alder.

– Ordningen med ektefelletillegg er ikke tilpasset pensjonsreformen, hvor hovedregelen er at man selv jobber for å få egen inntekt og alderspensjon. Det å forsørge seg selv vil for de aller fleste være en bedre løsning og gi større grad av frihet enn å bli forsørget av en ektefelle, sier Asheim.

Ektefelletillegget reduseres ved manglende trygdetid og prøves mot husholdningens samlede inntekt. Tillegget ytes ikke dersom ektefellen har egen inntekt over 1G, mottar uføretrygd eller alderspensjon. Ektefellene som forsørges har derfor liten tilknytning til arbeidslivet.

– Slik ektefelletillegg fungerer i dag kan det i verste fall være til hinder for kvinnenes yrkesdeltagelse, og rett og slett motvirke arbeidslinja, sier statsråden.

Alderspensjonisters barnetillegg

I dag mottar rundt 600 alderspensjonister barnetillegg. Det er nesten utelukkende menn som mottar tillegget. Fra 1. mai 2020 utgjør fullt barnetillegg 38 638 kroner for hvert barn per år. Også barnetillegget reduseres ved manglende trygdetid og prøves mot husholdningens samlede inntekt. Gjennomsnittlig utbetalt månedlig barnetillegg er 2 400 kroner per barn. Barnetillegget utbetales hovedsakelig til forsørgere med tre eller færre barn.

– I tilfeller der familier ikke har mulighet til å forsørge seg selv gjennom arbeid eller alderspensjon, vil bortfallet av forsørgingstillegg til alderspensjon kunne erstattes av andre eksisterende ordninger rettet mot lavinntektsfamilier, sier Asheim.