TBU: foreløpig rapport 2021

• Les foreløpig rapport (hovedversjon) fra TBU
• Les foreløpig rapport (kortversjon) fra TBU
• Presentasjon fra pressekonferansen

Årslønnsveksten fra 2019 til 2020 er foreløpig beregnet til 2 prosent for industriarbeidere og til 2¼ prosent for industrifunksjonærer i NHO-bedrifter. Lønnsveksten i industrien samlet er foreløpig beregnet til 2¼ prosent. Årslønnsveksten i industrien samlet i NHO-området ble anslått til 1,7 prosent ved det utsatte hovedoppgjøret i 2020.

De store endringene i arbeidsmarkedet i 2020 har påvirket beregnet årslønn samlet og for grupper. Utvalget vil se nærmere på sammensetningseffekter i årslønnsveksten i den endelige rapporten i mars.

Årslønnsveksten fra 2019 til 2020 i Virke-bedrifter i varehandelen er foreløpig beregnet til 3½ prosent. Bonusutbetalinger trakk årslønnsveksten i varehandel opp med om lag en prosentenhet. I finanstjenester er årslønnsveksten foreløpig beregnet til 3¼ prosent. I Spekter-bedrifter utenom helseforetakene er årslønnsveksten anslått til 1¾ prosent og i helseforetakene også til 1¾ prosent. For ansatte i staten er årslønnsveksten foreløpig beregnet til 1,8 prosent.

Utvalget anslår nå en konsumprisvekst på 2,6 prosent fra 2020 til 2021. Usikkerheten i prisvekstanslaget er som alltid knyttet til utviklingen i kronekursen og energiprisene fremover, men nå også til hvordan pandemien påvirker økonomiens virkemåte.

Lønnsoverhenget til 2021 er foreløpig beregnet til 1 prosent for industriarbeidere, 1½ prosent for industrifunksjonærer og 1¼ prosent for industrien samlet i NHO-området. For de største forhandlingsområdene varierer anslagene fra ¼ til 1½ prosent.

Koronapandemien førte til at forhandlingene i hovedtariffoppgjørene i 2020 ble utsatt til høsten, og noen oppgjør fortsatte inn i 2021. Det mangler fortsatt tall for årslønn i kommunesektoren og for kvinner og menn i alle forhandlingsområdene. Disse vil foreligge først i mars. Utvalget har derfor ikke beregnet årslønn og overheng for forhandlingsområdene samlet nå.

Reallønnsveksten etter skatt fra 2019 til 2020 for lønnsmottakere med gjennomsnittlig årslønnsnivå og lønnsvekst som i de store forhandlingsområdene, er foreløpig beregnet til 0,9 prosent for industriarbeidere og 1,2 prosent for industrifunksjonærer i NHO-bedrifter, 2,2 prosent for ansatte i Virke-bedrifter i varehandel, 2,0 prosent for ansatte i finanstjenester og 0,7 prosent for statsansatte.

Lønnsforskjellene mellom kvinner og menn endret seg lite fra november 2019 til november 2020, ifølge lønnsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå. I 2020 utgjorde den gjennomsnittlige lønnen for kvinner 89,3 prosent av den gjennomsnittlige lønnen for menn for alle heltidsansatte per november. For heltids- og deltidsansatte samlet var kvinners lønn 87,5 prosent av menns lønn, mot 87,8 prosent året før.

Veksten i gjennomsnittslønn eksklusive opsjons- og naturalytelser fra november 2019 til november 2020 var 2,8 prosent for administrerende direktører i privat sektor. Lønnsveksten for alle heltidsansatte lønnstakere var 2,3 prosent i samme periode.

Det er en nær sammenheng mellom utviklingen i konkurranseevnen og lønnsomheten i næringslivet. Lønnskostnadenes andel av faktorinntektene er en sentral indikator for utviklingen i lønnsomheten og for fordelingen av verdiskapingen. Frontfagsmodellen bygger på prinsippet om at fordelingen av verdiskapingen i industrien er stabil på lang sikt, og danner en norm for lønnsveksten i andre deler av økonomien. Lønnskostnadsandelen i industrien varierer mye som følge av konjunkturbevegelser.

Lønnskostnadsandelen (lønnskostnader i prosent av netto faktorinntekt, ikke medregnet beregnede arbeidskraftkostnader for selvstendige) er foreløpig beregnet til 82,3 prosent for industrien i 2020. Dette tilsvarer en nedgang på 3 prosentpoeng fra 2019. I tiårsperioden 2011–2020 var gjennomsnittlig lønnskostnadsandel 84,7 prosent, mens gjennomsnittet siste 20 år har vært 81,3 prosent.

Relative timelønnskostnader mellom norsk industri og industrien hos handelspartnerne målt i felles valuta anslås å ha falt med 9,6 prosent i fjor. Lavere vekst i timelønnskostnadene i norsk industri sammen med en markert svekkelse av kronekursen, bidro til dette. Det er større usikkerhet enn vanlig om tallgrunnlaget for handelspartnerne.

En svekkelse av kronen og at lønnskostnadsveksten i Norge er redusert har bidratt til å bedre den kostnadsmessige konkurranseevnen til norsk industri siden 2013. Forskjellen i timelønnskostnadsnivå mellom Norge og industrien hos handelspartnere falt til 20 prosent i fjor, som er det laveste siden 2001. At timelønnskostnadene er høyere i norsk industri enn i industrien hos våre handelspartnere, reflekterer norsk økonomis høye produktivitet og inntektsnivå.

Nedstengingen av økonomisk virksomhet i 2020 som følge av koronaviruset, har gitt et større økonomisk tilbakeslag i internasjonal og norsk økonomi enn noen annen krise i nyere tid. BNP Fastlands-Norge falt 10,5 prosent fra februar til april. Aktiviteten har siden tatt seg opp, og i 2020 under ett falt BNP Fastlands-Norge med 2,5 prosent, ifølge foreløpige tall. Flere tjenestenæringer er spesielt hardt rammet. Arbeidsledigheten økte til et historisk høyt nivå våren 2020 og er fortsatt langt over nivået for ett år siden. 126 100 var registrert som helt arbeidsledige av NAV i begynnelsen av februar i år, og 39 900 av disse var permitterte. Den største økningen i arbeidsledighet har skjedd i yrker som var direkte berørt av smitteverntiltakene. Antall utførte timeverk falt med 2,2 prosent fra 2019 til 2020.

Usikkerheten rundt utviklingen i norsk økonomi er uvanlig stor. I slutten av januar 2021 la regjeringen fram tre mulige løp for pandemien og smitteverntiltak framover. Både Norges Bank og SSB anslo i desember-prognosene en vekst i BNP Fastlands-Norge i 2021 på 3,7 prosent, mens Finansdepartementet i oktober anslo en vekst i 2021 på 4,4 prosent.

Utvalget oppdaterer rapporten i mars, og vil da også vurdere anslaget på konsumprisveksten i 2021 på nytt.

Tabell 1. Årslønnsvekst i 2019 og 2020 og lønnsoverheng til 2021 i noen forhandlingsområder

	Lønnsvekst i prosent fra året før		Anslått lønnsoverheng til 2021, prosent1
	2019	Anslag 20201
NHO-bedrifter i industrien i alt	3,1	2¼	1¼
- Industriarbeidere	3,1	2	1
- Industrifunksjonærer	3,0	2¼	1½
Virke-bedrifter i varehandel	3,0	3½3	1
Finanstjenester	3,42	3¼	¾
Statsansatte	3,84	1,84	0,4
Kommuneansatte	3,5	-	-
Spekter-bedrifter utenom helseforetakene	3,3	1¾	¼
Helseforetakene	3,4	1¾	¾

¹ Foreløpig beregning. Sammensetningseffekter for 2020 er foreløpig ikke undersøkt.

² Beregnet ut fra korrigert lønnsnivå for 2019 på grunn av endringer i innrapportering av yrkeskoder fra noen medlemmer av Finans Norge.

³ Bonusutbetalinger trakk årslønnsveksten i varehandel opp med om lag en prosentenhet.

⁴ Vekst i faste og variable tillegg bidro til økt årslønnsvekst med 0,4 prosentpoeng i 2019. Årslønnsveksten i det statlige tariffområde ekskl. forsvaret er 1,4 prosent i 2020. Vekst i faste og variable tillegg bidrar til økt årslønnsvekst med 0,4 prosentenhet i 2020.

Kontaktperson:

Kontaktperson for ytterligere opplysninger:
Utvalgets leder Geir Axelsen
Statistisk sentralbyrå
Telefon: 976 36 282
E-post: geir.axelsen@ssb.no