Et sterkere sikkerhetsnett

Mitt ønske er at alle som ønsker det skal ha muligheten til å feire jul med verdighet, et ønske jeg tror jeg deler med alle nordmenn. Derfor har jeg blant annet i god tid før jul sørget for at de som går på dagpenger og arbeidsavklaringspenger kan få utbetalingene sine tidligere enn normalt i julemåneden. Jeg oppfordrer også Nav til å gi litt mer i julepenger til de som mottar sosialstønad.

Som sosialminister er det min oppgave å jobbe for et Norge med minst mulig forskjeller, med like muligheter for alle. I regjeringserklæringen er vi tydelige: Et sterkere sosialt sikkerhetsnett er et av de viktigste målene for fireårsperioden. Vi vil tette hullene og gjøre systemet mer finmasket, for å fange opp de som i dag faller gjennom. Jeg ønsker en mer målrettet innsats mot de som virkelig trenger det - som alternativ til å strø midlene jevnt utover.

Regjeringen arbeider på bred front for å hindre at mennesker faller utenfor. Det handler blant annet om å få til en bedre politikk for integrering, og en styrket innsats for å hjelpe personer og familier som rammes av rusproblematikk og psykiske helseutfordringer. Vi er særlig opptatt av å sikre mer likeverdige vilkår for barn som vokser opp i fattige familier. Vi vil derfor - som varslet i regjeringsplattformen - utarbeide en tiltakspakke rettet mot barn som vokser opp med fattige voksne.

Besøkte Fattighuset

I løpet av de første ukene i regjeringskontorene har vi kommet godt i gang med å gjøre livet litt enklere for de som har store utfordringer i hverdagen. Jeg er fornøyd med at jeg fikk gjennomslag for at personer med nedsatt funksjonsevne fra 2014 igjen får dekket utgiftene til viktige hjelpemidler. Jeg er også glad for at vi neste år bevilger 30 millioner kroner mer til tilskuddsordningen for aktivitetshjelpemidler til funksjonshemmede over 26 år. Det er en styrking som vil gi enda flere personer med funksjonsnedsettelse mulighet til å delta i sports- og fritidsaktiviteter.

For et par uker siden besøkte jeg Fattighuset i Oslo. På Fattighuset deler de ut mat til de som ikke har råd til å kjøpe sin egen. De tar også imot julegaver fra folk som ønsker å gi, som de formidler videre til de fattige. Som opposisjonspolitiker besøkte jeg ofte frivillige organisasjoner som jobber med fattigdomsbekjempelse, for å få et bredest mulig bilde av hvor skoen trykker.  Det er alltid lærerikt å snakke med mennesker som kjenner fattigdommen på kroppen. Ikke minst er det fint å se alt det fantastiske, frivillige arbeidet som gjøres på Fattighuset, hos Frelsesarmeen, Kirkens bymisjon og andre aktører. For mange enslige er de arrangementer frivillige organisasjoner og institusjoner tilbyr i julen et godt alternativ. Disse gjør en viktig samfunnsinnsats – både i julehøytiden og ellers i året.

Fra vår side støtter vi dette arbeidet fullt og helt. I budsjettet for 2014 har Høyre/FrP-regjeringen økt bevilgningen til frivillige organisasjoner og sosiale entreprenører som utfører arbeid for vanskeligstilte med 10,5 millioner kroner. Det er penger som kommer godt med.

Et mer inkluderende arbeidsliv

Frivillig og veldedig arbeid er et verdifullt bidrag i kampen for å redusere sosial nød. Men det er ikke til å komme bort fra at arbeidsmarkedet er den viktigste arenaen for å forebygge og bekjempe fattigdom. Den beste og mest effektive måten å utjevne økonomiske og sosiale forskjeller på, er å bringe flere inn i arbeidslivet; fattigdom bekjempes først og fremst ved at flest mulig kan leve av egen inntekt. Nettopp derfor prioriterer vi å trappe opp innsatsen for et mer inkluderende arbeidsliv. Sammenlignet med andre land har Norge relativt lav arbeidsledighet. Men enkelte grupper – blant annet funksjonshemmede, nyutdannede og noen etniske minoriteter – står i alt for stor grad utenfor arbeidslivet. Dette er en ond sirkel: De som blir holdt utenfor, får liten eller ingen arbeidserfaring. Det igjen reduserer sjansen for å lykkes i arbeidsmarkedet.

Det er totalt uakseptabelt at grupper av mennesker blir holdt permanent på utsiden. Én ting er at samfunnet går glipp av verdifull arbeidskraft – arbeidskraft som sårt trengs hvis vi skal lykkes i å møte de store utfordringene velferdsstaten står overfor i fremtiden. Det verste er likevel at tusenvis av mennesker ikke får oppfylt drømmen om å jobbe, og ikke blir i stand til å stå på egne bein. Min forgjenger Anniken Huitfeldt innrømte så sent som i august i år at de rødgrønne ikke hadde gjort nok for å inkludere mennesker med nedsatt funksjonsevne i arbeidslivet. Denne regjeringen har allerede varslet at vi vil rettighetsfeste brukerstyrt personlig assistanse (BPA), samt styrke funksjonsassistentordningen. Det er også viktig å gjøre tilretteleggingsgarantien både mer kjent og mer treffsikker for de som trenger ordninger.

I tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet for neste år øker vi antall tiltaksplasser for personer med nedsatt arbeidsevne med 1000 plasser. Totalt får vi i 2014 3000 flere tiltaksplasser for dem med nedsatt arbeidsevne, sammenlignet med inneværende år. Det er et betydelig løft for dem som står i fare for å havne helt eller delvis utenfor arbeidsmarkedet.

Trygghet og fleksibilitet

I tur og orden vil vi starte arbeidet med å reformere og forbedre de delene av arbeidslivspolitikken som er overmoden for fornyelse: Arbeidsmiljøloven skal mykes opp, slik at den er tilpasset et moderne samfunn der gamle A4-løsninger ikke lenger duger. Vi vil også utvide muligheten til å ansette midlertidig – nettopp for å gjøre det enklere for utsatte grupper å få innpass i arbeidsmarkedet. Midlertidige ansettelser kan være en viktig døråpner inn i arbeidslivet for de som av ulike grunner ikke klarer å få seg en fast jobb. I tillegg vil jeg gjennomgå bruken av lønnstilskuddsordningene, slik at de gjøres mer treffsikre og fleksible. Målet er en trygg, fleksibel og familievennlig arbeidslivspolitikk med plass til alle.