På lag med de funksjonshemmede

Få ting opprører meg mer enn at funksjonshemmede stenges ute fra arbeidslivet, skriver arbeids- og sosialminister Robert Eriksson i bladet Livsglede.

Sammenlignet med andre land har Norge relativt lav arbeidsledighet. Men enkelte grupper - blant annet funksjonshemmede – står i alt for stor grad utenfor arbeidsmarkedet. Dette er en ond sirkel: De som blir holdt utenfor, får liten eller ingen arbeidserfaring. Det igjen reduserer sjansen for å lykkes i arbeidsmarkedet. Det er uakseptabelt av to grunner: Samfunnet går glipp av verdifull arbeidskraft – arbeidskraft som sårt trengs hvis vi skal lykkes i å møte de store utfordringene velferdsstaten står overfor i fremtiden. Det er viktig at arbeidsgiverne evner å se talentet i den enkelte, slik at vi drar nytte av den verdifulle arbeidskraften som i dag er ubenyttet.

Det verste er likevel at tusenvis av mennesker ikke får oppfylt drømmen om å jobbe. Særlig alvorlig er det når unge mennesker ikke kommer i arbeid. Noe av det som opptar meg aller mest, er at alt for mange unge funksjonshemmede blir gitt opp og stemplet varig ut av arbeidslivet. Arbeid er ikke bare et middel til å være økonomisk selvhjulpen. Forskning har også for lengst dokumentert sammenhengen mellom jobb og sentrale verdier som god selvfølelse, lykke og det å kjenne seg betydningsfull. Et av mine fremste mål som statsråd er å ta et krafttak for de som i dag ikke er med i det gode selskap.

Tydelig løft

Jeg vil kontinuerlig vurdere hvilke virkemidler som kan bidra til å få flere med nedsatt funksjonsevne inn i arbeidslivet. Allerede i vårt første budsjett er prioriteringen godt synlig; Vi støtter videreføringen av Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne i 2014. Denne satsingen på de under 30 år skal bidra til at flere unge kommer i jobb og forblir der. I tillegg går vi lenger på flere områder; vi øker antall tiltaksplasser for personer med nedsatt arbeidsevne med 1000 plasser. Totalt får vi 3000 flere tiltaksplasser for dem med nedsatt arbeidsevne, sammenlignet med inneværende år. Det er et løft for dem som står i fare for å havne helt eller delvis utenfor arbeidslivet, og det kommer også funksjonshemmede som har nedsatt arbeidsevne til gode.

Samtidig har norsk arbeidsliv noen utfordringer. Mange som står utenfor arbeidslivet, både kan og vil jobbe, men de får ikke sjansen til å vise seg fram. Utvidet adgang til midlertidige ansettelser, økt satsing på lønnstilskudd og arbeidstrening i ordinære virksomheter kan bidra til å styrke muligheten til arbeid.

En lettere hverdag

Fra vår side er det også et klart mål å gjøre hverdagen enklere for funksjonshemmede. Derfor har vi bestemt at personer med nedsatt funksjonsevne fra 2014 igjen skal få dekket utgiftene til viktige hjelpemidler. I 2012 ble det kuttet i hjelpemiddelsortimentet, noe som har gitt uheldige utslag for mennesker som har stort behov for spesialutviklede hjelpemidler. I statsbudsjettet foreslår vi derfor å gjeninnføre stønad til slikt utstyr, ved å bevilge 8 millioner kroner til formålet. Stønaden vil bli gjeninnført som en tilskuddsordning. Som stortingspolitiker har jeg reist mye rundt og snakket med mennesker med nedsatt funksjonsevne. Gjeninnføring av stønad til rimelige hjelpemidler har stått høyt på ønskelisten hos dem som vet hvor skoen trykker, og jeg håper og tror at lettere tilgang på hjelpemidler vil gi flere en enklere og mer aktiv hverdag.

Men vi stopper ikke der. Regjeringen bevilger også 30 millioner kroner ekstra til aktivitetshjelpemidler myntet på funksjonshemmede over 26 år. Ordningen innføres fra 1. juli 2014. Det er liten tvil om at styrkingen i budsjettet fører til at enda flere over 26 år med funksjonsnedsettelse får muligheten til å delta i sports- og fritidsaktiviteter. Det vil gi økt livskvalitet for mange mennesker. Kriteriene for ordningen skal drøftes med organisasjonene, før de blir fastsatt. I denne dialogen vil det bli vurdert hvordan midlene kan benyttes best mulig.

Kampen fortsetter

La meg i tillegg nevne to andre områder som vil være viktig for en del funksjonshemmede: Regjeringen opprettholder særfradraget for store sykdomsutgifter på nivå med 2013. Det innebærer at de som har størst utfordringer knyttet til sykdom, slipper tilleggsbyrden det er å måtte betale i dyre dommer for livsnødvendige medisiner. Høyre/FrP-regjeringen har også nedfelt i den politiske plattformen at vi vil rettighetsfeste brukerstyrt personlig assistent (BPA). Det er noe de funksjonshemmedes egne organisasjoner har jobbet hardt for å få gjennomslag for, og som sikrer at de som har behov for det får tilstrekkelig praktisk bistand i en ofte krevende hverdag.

Regjeringen vil også foreta en full gjennomgang av NAV, med sikte på å avbyråkratisere etaten og hjelpe flere fra trygd til arbeid. Slik vil også flere virksomheter få dekket sitt behov for arbeidskraft. Målet er at både arbeidsgivere og arbeidssøkere skal få enda bedre oppfølging og tilrettelegging fra NAV, blant annet i form av tilretteleggingsgarantier og kontaktpersoner.

De som har fulgt meg gjennom mine åtte år i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget, vet at jeg har et brennende ønske om å bedre kårene for funksjonshemmede. Den kampen fortsetter med uforminsket styrke i regjering.

Å forme framtidas arbeids- og velferdspolitikk er en spennende, utfordrende og vanskelig oppgave. Den er krevende fordi det innebærer vanskelige avveininger. De løsningene vi velger får konsekvenser for den enkelte, men også for samfunnet i lang tid fremover. Jeg håper mange av dere er fornøyde med de endringene vi har fått til i budsjettet etter bare noen uker i posisjon, også oppfordrer jeg dere til å gi meg innspill til ytterligere forbedringer.