Et mer brukervennlig NAV

De NAV-ansatte gjør en god jobb, men en del brukere mener etaten har blitt for byråkratisk og tungrodd. For mange får ikke den hjelpen de trenger – når de trenger den. Det akter jeg å gjøre noe med. Som gammel fotballspiller tenker jeg på NAV som midtbanen; en midtbanespiller slår de gode pasningene for at spissene skal skåre mål. Et velfungerende NAV er ”pasningslegger” for mennesker som trenger litt drahjelp i livet. For å holde oss til idrettsterminologien: Problemet i dag er at mange oppfatter NAV som litt for tung og litt for treg – og litt for lite treffsikker.

Som opposisjonspolitiker for Fremskrittspartiet var jeg klar på at vi ville avbyråkratisere og forenkle NAV dersom vi kom i regjering. Nå har vi hendene på rattet, og har selvsagt tenkt å levere. Målet er klart og kan oppsummeres i fem ord: NAV må bli mer brukervennlig. Jeg ønsker meg et mer fremoverlent NAV, for å nå målsetningen om flere i arbeid og færre på trygd. For å komme dit og for å finne frem til de beste virkemidlene, trenger jeg gode innspill. Det betyr at jeg inviterer alle som har gode forslag og ideer til hvordan NAV kan bli mer brukervennlig, til å komme med dem. Prosessen er tredelt: 1. Jeg snakker med de ansatte i NAV om deres erfaringer. 2. Brukerne får muligheten til å dele sine NAV-historier direkte med meg. 3. Jeg setter ned en egen ekspertgruppe.

Dialog med brukerne

Før jul fikk jeg et engasjert brev fra to kvinnelige ansatte ved NAV i Bodø. De har jobbet lenge i førstelinjetjenesten, og har derfor klare meninger om hvor potensialet for forbedring er størst. ”Vi ser at vi har fått en minister som har uttalt at han vil «røske opp» i NAV. «Ja takk!», sier vi. Vi har store forventninger! Og vi har lyst til å hjelpe til med å røske, fordi vi mener vi ser hvor det trenges å ta tak”, skrev de. I februar dro jeg til Bodø for å møte dem. Ett av flere gode innspill jeg tar med meg fra møtet er behovet for å skape mer myndige NAV-kontor som gir god veiledning og bistand til den enkelte. NAV-kontorene sitter nærmest brukeren og er derfor best rustet til å møte brukernes behov. Det handler blant annet om å frigjøre tid slik at den gode veilederen i Nav får brukt en større del av arbeidsdagen på å veilede den enkelte, fremfor å bruke tiden på skjema.

6. mars inviterer jeg brukere av NAV til å dele sine beste råd om hvordan etaten kan bli bedre. Jeg tar personlig i mot brukerne i departementet, og er interessert i å høre både hva de mener fungerer i NAV, og hva som kan forbedres. Jeg håper blant annet å møte arbeidsledige som kan fortelle hvilken oppfølging de trenger for å komme tilbake i jobb. Jeg ønsker å snakke med mammaen eller pappaen til alvorlig syke barn, som har store utfordringer i møte med vårt velferdssamfunn – og det i en sårbar livssituasjon. Og jeg vil høre om hva som skal til for at unge med psykiske lidelser kan unngå å falle ut av arbeidslivet.

Om kort tid setter jeg ned ekspertutvalget, som skal komme med forslag til hvordan vi kan nå hovedmålene med NAV-reformen. Ekspertgruppens mandat kan sammenfattes i tre hovedpunkter: Gruppen skal foreslå løsninger som gjør møtet med NAV både enklere og smidigere for brukerne og den skal gi konkrete innspill til hvordan NAV kan bidra til å få flere i arbeid. Et tredje hovedmål er å få til en mer effektiv ressursbruk, der mindre tid går bort til plunder og heft for både ansatte og brukere. Det er for eksempel viktig at vi klarer å vri ressursene over mot oppfølging av de sykmeldte, og i langt mindre grad fokuserer på innsending av rapporter, papir og byråkrati. I arbeidet med å reformere NAV har jeg som ett av flere tiltak sagt at jeg vil vurdere å slå sammen NAV-kontorer, for å få færre men mer robuste lokale enheter.

 Forenkling og modernisering

Ekspertgruppen får i oppdrag å se på hele NAV-kontorets virksomhet – både den statlige og kommunale delen - og bistanden som gis til alle brukerne av kontoret. Det dreier seg om hvorvidt brukerne får god og riktig hjelp, at de sikres aktiv brukermedvirkning og at dialogen med brukerne er preget av respekt. For meg er det avgjørende at alle blir behandlet på en ordentlig måte, og jeg beklager sterkt at noen ikke opplever det sånn. Samtidig er det viktig å rette skytset der det bør rettes: Det er vi politikerne som er ansvarlige for utformingen av systemet og regelverket, og det ansvaret tar vi.