Forhindret skattesjokk for uføretrygdede

Vi har passert 1. januar, som betyr at den nye uførereformen er trådt i kraft. Fra nå av blir det lettere å kombinere arbeid og uføretrygd, som er selve ”kongstanken” bak reformen. Norge trenger mer arbeidskraft i årene som kommer. I 1967 stod det fire yrkesaktive bak hver pensjonist. I dag er vi 2,4 yrkesaktive bak hver pensjonist, mens i 2040 er tallet helt nede i 1,7. Hvis vi kobler disse tallene opp mot det faktum at det blir stadig flere pensjonister, lander vi på følgende uomtvistelige konklusjon: I årene som kommer blir det færre som finansierer velferden til stadig flere. På sikt er et slikt system ikke bærekraftig.

Norge trenger altså mer arbeidskraft både i dag og i fremtiden. Når vi vet at vi i 2035 vil mangle hele 57.000 helsefagarbeidere, er det viktig å legge til rette for at flest mulig kan ta i bruk mest mulig av arbeidskraften sin. Vi risikerer at det blir mangel på varme hender til å yte omsorg til de eldre og pleietrengende.

Under det gamle systemet med uførepensjon risikerte du å tape på å arbeide ved siden av trygden. Hovedprinsippet i den nye uføretrygden er at det alltid skal lønne seg å arbeide. I bunn og grunn er det en fornuftig reform, som er gunstig både for den enkelte uføre og for samfunnet. Flere undersøkelser viser at arbeid er god medisin; de som har mulighet til å jobbe noe har ofte stor helsegevinst ved å prøve seg i arbeidslivet. Og samfunnet trenger som nevnt arbeidskraft.

Det er viktig å understreke at selv om de fleste har en viss arbeidsevne og både har mulighet og lyst til å jobbe noe, gjelder det slett ikke alle. Noen er for syke til å jobbe og disse skal på samme måte som tidligere garanteres en anstendig inntektssikring som er til å leve av.

Mange synes å tro at uførereformen er noe som H/FrP-regjeringen vedtok etter at vi kom til makten. Det stemmer ikke. Det var et enstemmig storting som i desember 2011 vedtok ny uføretrygd. Forslaget til ny uføretrygd ble lagt frem av den rødgrønne regjeringen. Ett av grepene var at uføretrygd skulle skattlegges som vanlig inntekt, samtidig med at bruttoytelsen ble økt med om lag 15 prosent. 

Overgangsordning

De fleste av dagens uførepensjonister vil komme omtrent likt eller bedre ut som følge av omleggingen til ny uføretrygd og nye skatteregler. Enkelte uførepensjonister med høyere ytelser og store renteutgifter kan få en nedgang i nettoinntekten etter konverteringen. Dette skyldes at dagens skattebegrensningsregel gjør at opp til 55 prosent av gjeldsrenter kan gå til fradrag ved beregning av skatt - mot 27 prosent ved ordinære skatteregler. Minstepensjonister betaler i dag ikke skatt og får dermed ingen skattereduksjon for gjeldsrenter. Minstepensjonister med gjeld får derfor økt inntekt etter skatt etter overføring til ny uføretrygd.

H/FrP-regjeringen avdekket at til tross for økt brutto uføreytelse, lå det med de rødgrønnes forslag an til at mer enn 50.000 uføretrygdede ville få mer enn 6000 kroner mindre utbetalt pr. år. For å unngå at uførepensjonister med store renteutgifter skulle få en betydelig skatteøkning nærmest over natten, bestemte vi oss derfor for å opprette en egen overgangsordning. Regjeringen la sammen med Venstre og KrF 375 millioner kroner i potten for inneværende år og over 750 millioner totalt over tre år for å kompensere dem som taper mest. Da Stortinget behandlet saken i 2011, advarte jeg om at enkelte uførepensjonister ville komme dårligere ut med ny ordning - og at disse måtte kompenseres. Det fikk jeg ikke gehør for den gang, men Høyre- og FrP-regjeringen har altså fått dette på plass.

 Gruppen uføre som har noe gjeld er de som vil ha stor nytte av overgangsordningen på tre år. Etter at omleggingen nå er gjennomført, har vi bedt Skattedirektoratet om å anslå hvor mange personer som kommer bedre eller dårligere ut ved overgang til ny uføretrygd fra 1. januar 2015. Anslagene er basert på forskuddsutskrivingen for 2015 for personer med uføretrygd. De viser at tallet på hvor mange som ville tape på omleggingen i utgangspunktet var anslått noe høyt. Likevel var det om lag 30 000 personer som fikk skattefradrag på mellom 6000 og 100 000 kroner som følge av overgangsordningen. Jeg må derfor gjenta meg selv: Uten denne regjeringens initiativ ville en stor andel uføretrygdede fått et økt skattetrykk over natten, noe som for enkelte ville medført et tap på inntil 100.000 kroner.