Vart du skræmt no?

LOs representanter går jo Trond Kirkvaags figur ”skræmmer`n” en høy gang når de varsler politisk streik og advarer mot en rasering av norsk arbeidsliv. Det får da være måte på hvor høyt man skal tillate seg å rope ”ulv, ulv”. Da har jeg mer sans for tilnærmingen til lederskribentene i både VG, Aftenposten, BT og Nettavisen, som er langt mer saklig og edruelig i spørsmålet om midlertidige ansettelser.

I likhet med de nevnte avisene tror heller ikke jeg at midlertidige ansettelser er en inngangsport til himmelriket. Dette er kun ett av flere forslag som har som mål å senke terskelen på porten inn i arbeidslivet. ”Fornuftig praktisert kan midlertidige ansettelser ha en sosial effekt ved å slippe inn grupper i arbeidslivet som ellers ikke ville hatt en sjans”, skriver VG på lederplass. Det er jeg helt enig i.

OECDs nye rapport slår fast at sannsynligheten for å få en fast heltidsstilling er betydelig større for personer som har hatt en midlertidig stilling, sammenlignet med dem som har vært arbeidsledige. Om lag halvparten går over i fast stilling etter ett års midlertidig ansettelse. For enkelte grupper - særlig ungdom - kan midlertidige ansettelser være et springbrett inn i arbeidslivet. Hvorfor er ikke LO opptatt av dette? Hvorfor vil ikke LO være solidariske med de som står utenfor arbeidslivet? Som arbeidsminister må jeg også tenke på de som ikke er fagorganiserte og som ikke står i faste, trygge jobber. 

Ubegrunnet frykt

LO skremmer med at regjeringen vil ta Norge tilbake til løsarbeidersamfunnet fra slutten av 1800-tallet. Det sier meg to ting: 1. LO må lese seg opp på norsk historie. Å sammenligne forholdene i norsk arbeidsliv da og nå er helt hinsides. 2. I sin iver etter å sverte regjeringen gjør LO alt for å spre ubegrunnet frykt hos vanlige arbeidere. Hvorfor informerer ikke LO sine medlemmer om at vi foreslår både karantene- og kvoteordninger – nettopp for å hindre misbruk? Hvorfor sier de ikke at faste ansettelser fortsatt skal være hovedregelen i norsk arbeidsliv?

LO skremmer med at midlertidig ansatte ikke får lån i banken og derfor må leve et liv i usikkerhet og uten faste rammer. Mitt spørsmål til LO blir da: Tror dere at arbeidsledige får lån i banken? LO snakker som om alternativet til en midlertidig jobb er fast jobb for de som står på utsiden.

LO skremmer med at midlertidig ansatte får langt større helseplager enn fast ansatte. For det første: Tror LO at arbeidsledighet er oppskriften på sunn helse? Nok en gang må jeg minne om at alternativet for de som i dag står på utsiden av arbeidslivet som regel er en midlertidig jobb - eller ingen jobb. For det andre: LOs påstand stemmer ikke. Forskning fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) er nemlig langt mer nyansert. Det er trolig sånn at midlertidig ansatte i større grad kommer fra en bakgrunn preget av økonomisk usikkerhet og bekymringer. Tilværelsen utenfor arbeidslivet har for noen vært med på å forverre helsen, mens for andre er dårlig helse en viktig årsak til at man (tidligere) ikke kom inn i arbeidslivet. LOs analyse er alt for ensidig og enkel. 

LO tar feil

LO skremmer med at midlertidig ansatte er mer utsatt for ulykker og skader enn andre. Det er riktig at denne gruppen arbeidstakere er noe mer utsatt, men det skyldes ikke at de er midlertidig ansatte. Det skyldes at de er nye i jobben. Den som er fersk i en jobb og har mindre erfaring har normalt større risiko for å begå feil. Det gjelder også for de som har prøvetid i faste stillinger.

Det skremmes med at midlertidig ansatte av frykt for ikke å få fortsette i jobben føler seg tvunget til å møte på arbeid selv om de er syke. Frykten er ubegrunnet: Ifølge STAMI er det ingen tydelige forskjeller i sykefravær mellom fast ansatte og ansatte i midlertidige stillinger. Det som spiller en viktig rolle er arbeidsmiljøfaktorer.

Sist, men ikke minst: LO skremmer med at midlertidig ansatte ikke tør å varsle om kritikkverdige forhold på jobben – av frykt for å miste jobben. Frykten er ubegrunnet. I 2010 gjennomførte Fafo en undersøkelse om varsling blant 6000 lønnstakere i offentlig og privat sektor. I følge Fafo (Trygstad m.fl. 2014) er studien den største undersøkelsen om varsling som har vært gjennomført i Norge. Den slår fast at faktorer som ansettelsesforhold, ansiennitet og utdanning ikke påvirker hvorvidt arbeiderne varsler eller ikke. Arbeidstakere i undervisning, barnehage, grunnskole og videregående opplæring, helseforetak og i pleie og omsorg varsler mest. Mens ansatte innen IKT-sektoren, konsulent- og rådgivningsfirma varsler minst. En ny evaluering av varslerbestemmelsene viser også at norske arbeidstakere i større grad enn arbeidstakere i andre land sier fra om kritikkverdige forhold. Det er bra!

Det er helt greit at LO er uenig med regjeringen i spørsmålet om midlertidige ansettelser. Men skremselspropagandaen kan de med fordel spare norske arbeidstakere for.