Tale – Riksmekleren og Arbeidsretten 100 år

(Sjekkes mot fremføringen)

Høyesterettsjustitiarius
Jubilanter
Ærede parter
Kjære alle sammen,

Velkommen til markering av Arbeidsretten- og Riksmeklerens 100-års jubileum! 

*

Norge fikk som et av de første land i verden en arbeidstvistlov i 1916.

Arbeidstvistloven formet Norge. 

Gjennom 100 år har Arbeidsretten og Riksmekleren vært en forutsetning for arbeidsfred. 

*

I dag er fredsplikt og streikerett helt selvfølgelige prinsipper i norsk arbeidsliv. 

Slik har det ikke alltid vært. 

Jubileet gir oss mulighet til å se oss tilbake. 

Å lovregulere spilleregler for konflikthåndtering var krevende. 

Men alle politiske krefter var enige om behovet for arbeidsfred. 

En åpenbar grunn var de mange og langvarige arbeidskampene. 

Bare i 1911 gikk over én million arbeidsdager tapt på grunn av streik eller lockout. 

Til sammen medførte arbeidskampene store verditap for samfunnet.

Ingen var tjent med dét. 

*

Våre arbeidsrettslige ordninger har vært uvanlig slitesterke. 

I store trekk er de bevart gjennom 100 år, selv om arbeidsmarkedet og organisasjonskartet har endret seg betydelig! 

I dag har norsk arbeidsliv et lavt antall konflikter i internasjonalt perspektiv. 

Vi har ikke fjernet konflikter fra norsk arbeidsliv.

Det er heller ikke et mål.

Derimot har vi mekanismer for å skape løsninger - når partene ser seg tjent med det! 

*

Det var ingen selvfølgelig utvikling at norsk arbeidsliv skulle bli et av de fredeligste i verden.

Ikke minst i de krevende nødstidene etter 1. verdenskrig, hvor mange arbeidere møtte krav om lønnsnedslag fra arbeidsgiverne.

De harde sammenstøtene mellom streikende arbeidere og politi ved Hydros lossekai i Skien  - i 1931  - ble et viktig veiskille.

Vi skal aldri tilbake dit. 

*

En viktig forutsetning for arbeidsfred var at partene i arbeidslivet anerkjente hverandres status og autoritet.

Det ble blant annet mulig ved at partene maktet å organisere seg sentralt og nasjonalt - fundert på lokalt partssamarbeid i bedriftene.

Ikke minst gjennom Hovedavtalen, hvor partene ble enige om kjøreregler for avtale- og forhandlingssystemet.

Uten Hovedavtalen, ville vi trolig sett langt flere konflikter i norsk arbeidsliv i vår tid. 

**

Partene i Norge blir stort sett enige.

De fleste forhandlinger ender med en løsning.

Det er viktig. 

Ikke minst fordi arbeidslivet er vår fremste kilde til vekst, velstand og velferdsgoder – også for alle de som ikke er en del av arbeidslivet! 

*

Ikke alle forhandlinger ender med enighet. 

Og ikke alle konflikter handler om kroner og øre. 

Kanskje vel så viktig handler det om å markere respekten for inngåtte avtaler, respekten for styringsretten og respekten for organisasjonsretten: 

Spillets æreskodeks. 

*

Å starte en konflikt er mye enklere enn å avslutte en konflikt. 

Det vet enhver forhandler. 

I praksis er det derfor en like viktig oppgave for Riksmekleren å sørge for at partene kan gå ut med æra i behold, som å bidra til den tekniske løsningen.

Riksmeklerens lokaler preges av alvor.

Samtidig er en av Riksmeklerens fremste verktøy å skape god atmosfære og stemning blant partene.

Den menneskelige faktor i en forhandlingssituasjon kan knapt overvurderes, og betyr mye for resultatet.

**

I Norge er det tradisjon for at partene finner sammen om å løse de store utfordringene i arbeidslivet.   

Som arbeidsminister er jeg glad for at partene tar ansvar, og så tydelig har signalisert at de står sammen om utfordringene i vår tid. 

Det lover godt for jobben som nå må gjøres – og regjeringen vil være med på laget. 

*

Avslutning

Det er like stort behov for Arbeidsretten og meklingsinstituttet i vår tid, som for 100 år siden. 

Arbeidsretten og meklingsinstituttet bidrar i dag betydelig til fordelingen av goder i vårt samfunn… 

Gratulerer med jubileet!