Hva vil regjeringen med varig tilrettelagt arbeid (VTA) og arbeidsforberedende trening (AFT)?

*Sjekkes mot fremføring

Kjære alle sammen,

Takk for invitasjonen!

Det er viktig for meg å ha god kontakt med dere.

Jeg har besøkt mange bedrifter over hele Norge som har lykkes med å få mennesker som står lengst fra arbeidslivet inn i arbeid.

*

I september besøkte jeg Viggo i Sande, som har slitt med ADHD.

Han sto utenfor arbeidslivet i 22 år. Tenk det!

Nå er han i jobb på fjerde året hos Europris.

Han kom til en arbeidsgiver som så at han hadde mange ressurser. 

Han kom til en arbeidsgiver som ga ham en sjanse.

Han fikk prøve seg, vise seg fram og endelig lykkes.

*

Hos Personalpartner i Moss møtte jeg Monica på 23 år.

Hun ble født tre måneder for tidlig, og veide 700 gram ved fødselen. 

Det har gitt henne noen utfordringer, og et skjult handicap.

Hun følte seg lite verdt, og hadde lav selvtillit.

«Det jeg trenger er et sikkerhetsnett når jeg faller, og noen som heier på meg», fortalte Monica.

Det gjør dere!

Nå er hun i jobb, og framtiden er lysere.

*

Jeg er glad for å møte hele bransjen her i dag.  

Å hjelpe mennesker med nedsatt arbeidsevne til å komme i jobb – er noe av det mest samfunnsøkonomisk lønnsomme vi kan drive med her i landet. 

Dere har inngående kunnskap om attføring, og om hvordan vi kan skape gode tilrettelagte arbeidsplasser.

ASVL har hele tiden vært opptatt av kompetanseheving i bransjen, og utvikle tilbudene til mennesker som drømmer om en jobb. 

Dette kommer jeg tilbake til, men først vil jeg si litt om situasjonen på arbeidsmarkedet.

*

Etter to år med svak vekst, ser vi at sysselsettingen er på vei opp, og arbeidsledigheten på vei ned.

Det er veldig gledelig.

Men vi lykkes ikke godt nok med å få flere personer med nedsatt arbeidsevne inn i arbeidslivet.

I følge NAV, utgjør denne gruppen 200 000 mennesker.

Kanskje er terskelen inn i arbeidslivet høyere i dag enn før. Før var det enklere å møte opp utenfor porten til hjørnesteinsbedriften. Ofte var det mange jobber som ikke nødvendigvis krevde kompetanse eller 100 prosent yte-evne. 

Arbeidslivet nå krever:

• Høy kapasitet
• Høy kompetanse
• Og god teknologiforståelse

Mange arbeidsgivere opplever det som en risiko å ansette personer med hull i CV-en.

Vi skal ikke late som om det ikke krever noe rundt om på arbeidsplassene. For det gjør det.

Derfor må vi bidra til å motivere arbeidsgivere til å ansette mennesker med nedsatt arbeidsevne.

Alle kan jobbe – bare de får den riktige jobben! I en bedrift jeg besøkte makulerte de konfidensielle papirer. Å ikke kunne lese var et konkurransefortrinn i dén jobben.

*

Arbeidsmarkedstiltakene og de tjenestene dere tilbyr, er en viktig del av innsatsen for å få flere i arbeid. 

Dere sysselsetter en stor andel av de som er på tiltaket varig tilrettelagt arbeid, og er en stor aktør når det gjelder AFT-tiltaket. 

Vekstbedriftene gir mange mennesker mulighet for personlig vekst og utvikling gjennom arbeid, og hjelper flere inn i det ordinære arbeidslivet.

Dere gir et tilbud til over 13.000 mennesker, ifølge ASVL.

Dere produserer også varer og tjenester til det åpne markedet, som næringslivet har nytte av.

**

Regjeringen har gjennomført omfattende reformer for å forenkle tiltakssystemet og løfte kvaliteten.

Som tidligere sosialbyråd i Oslo, hadde jeg ansvaret for de kommunale tiltaksbedriftene. Jeg besøkte alle ti.

Det som ofte slo meg, var at det var stor overlapping mellom de ulike tiltakene. Det hindret en effektiv utnyttelse av ressursene. Det har vært et skifte innenfor arbeidsmarkedspolitikken, der vi i større grad ønsker å utnytte det ordinære arbeidsliv. 

Mange arbeidsgivere viser et stort samfunnsansvar.

For å lykkes, etterlyser de: 

• En fast kontaktperson i tiltaksbedriften og i NAV
• Oppfølging av personer under utprøving
• Forutsigbarhet

Vi skal heller ikke undervurdere hvor viktig det er med relasjonsbygging. 

Tiltaksbedrifter og NAV må ha tillit hos arbeidsgiverne!

*

Formålet med reformene på tiltaksområdet er å sette brukerens behov i sentrum.

Resultatene tiltakene gir for brukeren – er det vi hele tiden må ha for øye.

Det er viktigere enn å telle aktiviteter og antall plasser! 

Derfor har det vært viktig å gi NAV-ansatte større frihet til velge hvilke tiltak som er best egnet til å få arbeids-søkeren ut i jobb.

*

Jeg vet dere har vært gjennom en omfattende godkjenningsrunde for AFT-tiltaket. 

Jeg er derfor trygg på at dette er et tiltak som vil bli levert med god kvalitet, og i tråd med konkurranse-reglene.

Det nye AFT-tiltaket er et viktig tiltak for personer som står langt fra arbeidsmarkedet - det er ikke alle som kan gå rett ut i det ordinære arbeidslivet.

Det er viktig for meg å sørge for at de også får et godt tilbud!

Stortinget har bedt departementet om å øke antall AFT-plasser.

Jeg har derfor bedt Arbeids- og velferdsdirektoratet om å følge opp dette.

**

I budsjettet for 2018 foreslår vi å styrke VTA-ordningen.

Det gir rom for om lag 200 flere plasser.

I tillegg har vi satt av 11 millioner til VTA-forsøk i kommunal regi.

 

Tiltaket varig tilrettelagt arbeid i ordinært arbeidsliv, er et tiltak i vekst.

Tiltaket gir større muligheter for den enkelte, et mer mangfoldig arbeidsliv, og flere tiltaksplasser samlet sett.

Jeg vet at dere hadde ønsket dere flere plasser.

Men det er en start!

*

Varig tilrettelagt arbeid har nok vært et tiltak som har blitt litt glemt av både bransjen og oss politikere.

Det har først og fremst vært et fokus på å få personer inn i ordinært arbeidsliv.

Jeg er opptatt av begge deler – både gode tilrettelagte arbeidsplasser, og økt inkludering i det ordinære arbeidslivet.

Det er viktig å jobbe med kompetanseutvikling også for VTA- tiltaket.

Nå ser vi at bransjeorganisasjonene jobber aktivt med brukermedvirkning, mer varierte arbeidsoppgaver og mer utplassering i ordinært arbeidsliv.

*

Mitt inntrykk er at det også har skjedd mye med kvalitetsarbeidet de siste årene.

Dere har blant annet fått på plass et eget kvalitetssikringssystem – EQUASS, som vi ser effekter av.

*

I 2016 innførte vi en permisjonsordning som gir mulighet til å være ute på en ordinær arbeidsplass i inntil 6 måneder. 

Denne ordningen gir deltakere mulighet til å prøve seg, uten at de trenger å være redde for å miste plassen de har i en skjermet virksomhet.

Underveis er det tiltaksarrangøren der deltakeren er ansatt, som skal ha det fulle ansvaret for å følge opp deltakeren.

Her er det viktig at tiltaksarrangørene lager gode opplegg som er tilpasset den enkeltes behov!

Utgangspunktet må være hva som er det beste for brukerne. 

Jeg vet det har vært innvendinger mot forsøk med VTA i kommunal regi. Men den første sonderingen viser at mange kommuner har meldt sin interesse. 

Kaldheim-utvalget mente at flere utviklingshemmede kunne vært i arbeid dersom det ble lagt til rette for det. 

Utvalget anbefalte at kommunene burde få ansvaret for å sørge for tilrettelagt arbeid for flere. 

De begrunnet det med at kommunen er en stor arbeidsgiver, og vil ha mulighet for å tilby tilrettelagte arbeidsplasser i kommunen.

Det vil også gi større anledning til lokal tilpasning av tilbudet.

*

Forsøket krever en egen forskrift, som nå er på høring.

Vi vil ta hensyn til høringsinnspillene når vi velger ut forsøkskommunene. 

Direktoratet er godt i gang med dette arbeidet i samarbeid med Telemarksforsking.

Forsøket vil starte i 2018, og går over tre år.

Etter planen vil vi offentliggjøre forsøkskommunene i starten av november.

Jeg håper dere vil bidra til at vi får gjennomført forsøket på en god måte. 

**

Vekstbedriftene samarbeider tett med NAV.

Denne regjeringen har en målsetting om å skape verdens beste offentlige sektor!

I fjor høst fikk regjeringen gjennomslag i Stortinget for å fornye NAV.

Målet har hele tiden vært å gi et bedre tilbud til alle NAVs brukere. 

NAV er blitt mobilt, og mindre bundet til kontoret.

De kan oppsøke mennesker som trenger hjelp der de er: hjemme og på arbeidsplassene.

NAV-ansatte tar med seg nettbrett og PC.

Hvert år får NAV 127 millioner henvendelser.

På NAV.no er det åpent 24 timer i døgnet.

Her får du din egen hjemmeside, og kan følge med på status for søknader, utbetalinger og mye mer. 

Du kan også nå NAV på chat og sosiale medier.

NAV har også utviklet gode, digitale selvbetjeningsløsninger.

Når flere tar i bruk disse løsningene, får NAV-ansatte mer tid til å hjelpe de som har de største behovene. 

Hvis noen trenger å snakke med en NAV-veileder på NAV-kontoret, lages det en avtale på forhånd.

Da får NAV og den enkelte tid til å forberede seg, og NAV kan yte bedre hjelp. 

*

Vi vil også samle større fagmiljøer ved de enkelte NAV-kontorene, slik at brukerne kan få mer helhetlig hjelp. 

Alle NAV-kontorene får også større handlefrihet til å skreddersy tjenester til den enkelte.

Det innebærer at tiltakene i større grad kommer til å variere – men rettighetene ligger fast.

I dag er det for mye fokus på å telle tiltaksplasser.

Dette er for lite fleksibelt for NAV, og får ikke nødvendigvis flere i arbeid. 

Hvis NAV skal gjøre en god jobb, trenger de handlingsrom, slik at de kan velge det tiltaket som passer best for den enkelte.

Ikke det tiltaket som har penger igjen på budsjettet.

*

Arbeid og aktivitet er i mange tilfeller god medisin.

I dag er det for mange NAV-brukere som blir passivisert.

Derfor vil NAV legge mer vekt på å gi tilbud om arbeid og aktivitet, og samarbeide tettere med utdannings- og helsesektoren. 

Over nyttår innfører vi en ny ordning med arbeidsavklarings-penger – med tettere oppfølging – mer bruk av arbeidstrening og kortere varighet på stønad.

For å få flere i jobb, vil vi også at flere skal få lønnstilskudd.

Dette har jeg store forventninger til.

**

Mange mennesker i vekstbedriftene er avhengige av hjelpemidler for å delta og mestre arbeidshverdagen.

I dag tar det for lang tid å få riktig hjelpemiddel. 

Kommunene håndterer langt på vei de enkle sakene i dag, men må ta en ekstra sløyfe innom hjelpemiddel-sentralen som forsinker saksgangen – og egentlig uten å tilføre noen merverdi. 

Jeg vil derfor vurdere om ansvaret for de enkle og rimelige hjelpemidlene kan overføres fra stat til kommune, slik at brukerne kan få bedre og raskere tjenester.

**

En hjørnestein i det norske samfunnet er høy sysselsetting.

Norge har fortsatt høy sysselsettingsandel i internasjonal sammenheng, men de siste årenes utvikling med fallende sysselsettingsandel vært bekymringsfull. 

Denne bekymringen har Regjeringen gitt uttrykk for i flere sammenhenger, ikke minst er det grundig drøftet i perspektivmeldingen som kom i vår. 

Blant de som står utenfor arbeidsmarkedet er det en svært høy andel som mottar offentlige ytelser for å sikre inntekt. 

I tida framover vil vår evne til å opprettholde gode velferdsordninger avhenge av at vi har høy sysselsetting, både som samfunn og blant enkeltgrupper. 

Regjeringen setter nå ned et offentlig utvalg som skal belyse og vurdere alle sider ved sysselsettingsutviklingen – og som også skal ha som oppgave å komme med forslag til tiltak for økt sysselsetting.

**

Helt til slutt:

Vi har en felles målsetting om å inkludere flere mennesker i arbeidslivet. 

Arbeid har stor betydning for den enkeltes livskvalitet.

Dere spiller en viktig rolle for veldig mange mennesker.

Dere er omstillingsdyktige og har en viktig kompetanse.

Min oppfordring til dere er å:

• Fortsette med den kompetanseutviklingen og kvalitetsarbeidet dere er kjent for
• Ta i bruk de nye tiltakene

Jeg ser fram til et fortsatt godt samarbeid!

Tusen takk

***