Bønn fra en statsråd til norske arbeidsgivere

Tenk deg at du søker og søker på jobber, uten å få napp. Ikke fordi du mangler kvalifikasjoner, men fordi du er født som du er. Det skjedde med Oscar (25), som jeg nylig traff. Oscar er døv, og møtte stengte dører hos arbeidsgiverne da han i jobbsøknadene oppga at han mangler hørsel. Hva tror du skjedde da han bestemte seg for å la være å skrive at han er døv? 

Da kom invitasjonene til intervju. 

Det var først under intervjuet at Oscar fortalte sjefen Lars Jacob i IT-selskapet Upheads AS at han er døv. Lars Jacob sa det rett ut til meg: Hvis Oscar i søknaden hadde vært åpen om at han er døv, ville de nok ikke kalt ham inn på intervju. Frykten for at Oscar ikke skulle klare jobben, ble imidlertid gjort til skamme. Jobbspesialist-teamet i NAV sørget for gode hjelpemidler, som gjorde det mulig å kommunisere med kundene. Sjefen Lars Jacob er strålende fornøyd, og Oscar har fått fast jobb. 

Nylig traff jeg Petter, som i hele oppveksten har slitt med store lærevansker. Problemene har hindret ham i å fullføre ordinær skolegang, men Petter ga aldri opp. Drømmen har alltid vært å bli håndverker. På Eidsvåg Auto AS fikk han sjansen. Daglig leder Svein samarbeidet med NAV, som sørget for at Petter fikk lønnstilskudd og mentorordning. Det gjorde det mulig for Svein gradvis å gi Petter oppgaver på verkstedet. I dag har Petter fått et nytt og bedre liv, og Svein er takknemlig for jobben Petter bidrar med. 

I min tid som statsråd har jeg møtt utallige unge som Oscar og Petter. Det er et vell av solskinnshistorier der ute, som har samme fellesnevner: Det handler om unge med sammensatte utfordringer som av en eller annen grunn har falt utenfor skole og arbeidsliv, men som takket være egen stå-på-vilje, et fleksibelt NAV og ikke minst velvillige arbeidsgivere klarer å løfte seg tilbake til livet. Det er like inspirerende hver gang. 

Ungdomsledigheten har det siste drøye året falt med over 20 prosent. Det betyr at flere tusen unge har fått muligheten til å prøve seg i jobb. Nye tall fra SSB viser at antall unge utenfor både skole og arbeid i 2017 er redusert fra 73.000 til 66.000. Det er gledelig, men jeg er langt fra tilfreds. Alt for mange unge faller fortsatt mellom alle stoler. Det er sløsing med samfunnets viktigste ressurs, og tragisk for den enkelte ungdom som ikke får brukt seg selv til noe meningsfylt. 

20. juni går startskuddet for regjeringens inkluderingsdugnad, som er varslet i Jeløya-plattformen. Dugnad er en god, norsk tradisjon som representerer noen av våre beste verdier. For at en dugnad skal bli vellykket, må alle gode krefter bidra. Norske arbeidsgivere sitter med nøkkelen. En inkluderingsdugnad uten arbeidsgiverne med på laget, er som å gå skøyter på asfalt. Det lugger før du kommer i gang. 

Derfor: Jeg utfordrer enda flere norske arbeidsgivere til å bli med. Ansett en eller flere som har falt ut av arbeidsliv eller skole. Åpne dørene for mennesker som sliter med å komme seg inn på arbeidsmarkedet. Jeg ber deg om å ha troen på folk og folks evner, selv om de kanskje ikke har en «strøken» CV eller den lengste utdanningen. Vi kjenner alle til en ungdom i våre omgivelser, en nabogutt, slektning, eller barna til en bekjent, som sliter. I morgen kan det være våre egne barn som trenger at noen ser dem. 

Jeg ber deg ikke om å bidra «bare» for å være «snill», selv om en dose samfunnsansvar aldri skader. Jeg skjønner at du må tenke på bunnlinja i bedriften. Det jeg tvert om erfarer når jeg snakker med arbeidsgivere som har tatt sjansen på folk med hull i CV-en, er at det lønner seg. Det er bra for arbeidsmiljøet og det er bra for bunnlinja. Med litt tilrettelegging går det seg til, og ungdommen blir en ressurs for bedriften. De bidrar til verdiskapingen. 

Visste du at NAV nå har en verktøykassa fylt opp med en rekke virkemidler som du kan dra nytte av? Mange arbeidsgivere blir overrasket når jeg forteller dem det. NAV kan for eksempel betale deler av lønna til den unge – det kalles lønnstilskudd. Hvis ungdommen har behov for støtte, hjelp og tilrettelegging, fikser NAV det også, gjennom mentorordninger og tekniske hjelpemidler. Nye NAV er noe annet enn gamle NAV. De flinke folkene på NAV ønsker å komme i dialog med deg for å finne gode løsninger. 

Som ansvarlig statsråd skyver jeg selvsagt ikke ansvaret over på dere arbeidsgiverne. Det er behov for nye politiske tiltak. Derfor ruller vi nå ut en landsomfattende ungdomsinnsats i NAV. Alle under 30 år som melder seg på NAV skal få et tilbud om arbeid, aktivitet eller utdanning før to måneder er omme. Det gjør vi fordi vi ser at langvarig utenforskap er selvforsterkende. Vi må tidlig inn å snu den negative spiralen. 

Mange av de unge som faller utenfor har ikke fullført videregående opplæring. Lav eller avbrutt utdanning er den klart største risikofaktoren for å havne utenfor. Regjeringen setter derfor inn en rekke tiltak for å få flere til å gjennomføre utdanning og opplæring. Tidlig innsats, flere lærere, videreutdanning av lærere, flere helsesøstre og omlegging av yrkesfagene er viktige stikkord. Vi beholder også fraværsgrensen i videregående skole. 

For å få flere ungdommer bort fra en passiv tilværelse, vil jeg stille tydeligere krav. Nye og skjerpede sykdomskrav, samt innstramming på inngangsvilkårene i ordningen med arbeidsavklaringspenger, skal få unge raskere tilbake. Aktivitetsplikten på sosialhjelpsordningen videreføres, og kvalifiseringsprogrammet legges om. Nye NAV skal gi tettere oppfølging av de unge, men samtidig kreve mer tilbake. 

Du som arbeidsgiver kan gi et avgjørende bidrag til vår tids kanskje største utfordring. Hvis velferdssamfunnet slik vi kjenner det skal bestå også i fremtiden, er vi helt avhengige av at frisk, arbeidsførungdom kommer seg i sving. 

AS Norge trenger så mange som mulig i arbeid.