Ny giv for IA-avtalen?

* Sjekkes mot fremføring

 

Takk for invitasjonen.

Hyggelig å være her igjen.

Dere har invitert meg til å snakke om hvordan IA-avtalen har fungert, og hvordan vi bør samarbeide i framtiden for å få ned sykefraværet, bedre arbeidsmiljøet, og øke inkluderingen.

Å snakke om IA like før IA-forhandlingene starter, er ikke lett. Det er grunn til å være forsiktig - og det håper jeg dere forstår.

*

Et langtidsprosjekt krever store mengder innsats

Tittelen på mitt innlegg, som jeg snart skal røpe, er inspirert av den japanske forfatteren Haruki Murakami.

Etter mange år som storrøyker og jazzbar-eier i Tokyo, begynte han å løpe hver eneste dag.

En prestasjon, vil mange si.

Han kom i fantastisk god form, og har siden løpt mange maraton.

Når man driver med langtidsprosjekter, som å løpe et maraton,  sier Murakami, er problemet å få svinghjulet til å rotere i ønsket hastighet.

Det krever at du finner den riktige rytmen.

Å finne den riktige rytmen krever store mengder innsats og konsentrasjon, enten du skriver romaner eller løper.

Murakami har skrevet en bok om nettopp dette:

"Hva jeg snakker om når jeg snakker om løping."

I dette innlegget vil jeg utdype "hva jeg snakker om når jeg snakker om IA".

**

Fravær er ikke en privatsak

IA har for det første endret måten vi snakker om fravær på. Det er ikke lenger en privatsak.

Det er et anliggende for partssamarbeidet.

*

Ikke fornøyd med måloppnåelsen

For det andre ser vi at måloppnåelsen etter 17 år ikke er så god som den burde. Vi har store bransjevise forskjeller.

Det viser også evalueringen.

Privat sektor har jobbet godt med sykefravær, og oppnådd gode resultater.

*

Når det gjelder inkludering, er situasjonen en annen.

Til tross for gode initiativ fra NHO, som "Ringer i Vannet",  har utviklingen stort sett stått stille i 17 år.

IA skulle også legge til rette for et mer seniorvennlig arbeidsliv.

IA-målet om at seniorer skal jobbe lenger er nådd. Det er bra.

Vi har fått et nytt pensjonssystem på plass, som gir et betydelig bidrag for de over 62 år. Men har arbeidslivet blitt mer seniorvennlig - egentlig?

Hvordan står det til med de mellom 50 og 60?

Mange kan ha 1/3 av yrkeskarrieren foran seg ved fylte 55 år. Samtidig leser vi om 55-åringer som har store problemer med å få jobb.

Det mener jeg er beklagelig.

Det er viktig at diskusjonene om en eventuelt ny IA-avtale reflekterer hvordan arbeidslivet er i dag. 

God dialog

Jeg opplever at regjeringen og partene har en god dialog om dette, og er enige om mye.

Alle her er enige i at avtalen trenger "blodoverføring".

Vi ser en IA-tretthet.

Alle er enige i at den enkelte arbeidsplass er den viktigste arenaen.

Og alle prøver å finne ut hva de beste virkemidlene skal være for at dere rundt om på arbeidsplassene skal lykkes bedre i å skape, og beholde et godt arbeidsmiljø som grunnlag for mer nærvær og inkludering.

Men: Det er utfordrende å komme ut av gammel tankegang og målformuleringer.

Slik jeg ser det, er det nødvendig å tenke nytt om både innretning på avtalen, målene og virkemiddelbruken dersom vi skal inngå en ny IA-avtale etter 2018.

De foreløpige diskusjonene med partene, har tatt for seg viktige elementer i dagens IA-avtale. Det vil si:

• organisering av IA-samarbeidet
• forebyggende arbeidsmiljøarbeid
• sykefravær
• frafall og inkludering

Jeg har blant annet notert meg at partene er opptatt av betydningen av kompetanse i inkluderingsarbeidet.

**

Jeg kan ikke love at dette blir en lett oppgave.

Den tøffeste delen av et maraton er tross alt fra 35 kilometer og ut.

Det er der vi er nå.

Skal vi legge ut på et nytt maraton, må vi tenke gjennom hvordan vi skal nå målet.

Har vi det som trengs?

Gjør vi de rette tingene?

Bruker vi pengene fornuftig?

Så kan vi ta stilling til om vi skal ut på langtur igjen…

Tusen takk.

***