Barn skal fortsatt få briller

 «Usosialt». «Kaldt». «Smålig». 

Det har ikke skortet på adjektivbruken fra den politiske opposisjonen de siste dagene.

Det er opposisjonens lodd og privilegium å kritisere regjeringens forslag til statsbudsjett.

Kritikk lever jeg helt fint med.

Langt verre er det dersom familier med barn som trenger briller, tror at regjeringen vil ta fra dem brillestøtten.

Det er behov for en oppklaring.

Først: I motsetning til det enkelte opposisjonspolitikere gir inntrykk av, får de fleste barn i dag ikke dekket utgifter til briller av NAV. NAV gir som hovedregel ikke støtte til briller ved vanlige brytningsfeil, som nærsynthet, langsynthet, eller ved skjeve hornhinner. Dette har heller aldri vært dekket.

Dernest: Vi har i dag to støtteordninger i folketrygden for barn som trenger briller. Den ene er Hjelpemidler for synshemmede (svaksynte og blinde). På denne ordningen gir NAV støtte til briller og/eller kontaktlinser til barn og voksne som trenger det, på grunn av en alvorlig sykdom eller lidelse. Det kan for eksempel være barn som er operert for grå stær, som har tilstander der øyelinsen har løsnet av seg selv, eller som har andre alvorlige sykdommer og lidelser som påvirker synsapparatet. I tillegg dekkes utgiftene til innfatning etter faste satser.

Regjeringen foreslår ingen endringer i denne ordningen.

Ingen begrensninger

Den andre støtteordningen der barn og familier kan få dekket utgifter til briller, er ordningen Briller til barn/ungdom under 18. Denne ordningen gir støtte til barn under 18 som trenger briller som del av behandlingen og forebyggingen av tre spesifikke øyelidelser. Det gjelder skjeling (strabisme), anisometropi (forskjellig optisk brytning i øynene), og astigmatisme (forskjellig brytning i øyets ulike optiske meridianer). For majoriteten av barna som oppfyller vilkårene, dekker helt ordinære briller behandlingsbehovet.

Det er på denne ordningen regjeringen foreslår å innføre faste satser per brillepar.

I statsbudsjettet er den øvre grensen satt til 1200 kroner per brillepar for ordinære briller, og 2400 kroner per brillepar for ekstra tilpassede. De fleste vil få dekket utgiftene til briller innenfor den ordinære satsen på 1200 kroner. Vi foreslår ingen begrensninger på hvor mange briller det enkelte barn kan få støtte til. Dersom brillene blir ødelagte, synsstyrken endrer seg, eller barnet mister dem, kan det få nye.

Hvorfor foreslår vi faste satser?

På 10 år, fra 2008 til 2018, tredoblet utgiftene til ordningen Briller til barn/ungdom under 18 seg. Kostnadene skjøt med andre ord i været, fra 70 mill. kroner, til 215 mill. kroner. På grunn av den sterke utgiftsøkningen, foretok NAV en gjennomgang av ordningen. Gjennomgangen viste at det var store variasjoner i kostnadene per brillepar. Den viste også at det i mange tilfeller blir gitt stønad til uforholdsmessig dyre briller, sammenlignet med kravet om at folketrygden kun skal gi støtte til rimeligste, hensiktsmessige briller. Gjennomsnittsprisen for brillene det ble gitt refusjon for, var i 2017 i overkant av 3.600 kroner. Utgiftsveksten brøt altså med intensjonen bak ordningen, som var ment å dekke rimeligste og hensiktsmessige briller. Uten et øvre tak på den enkelte brillen, er det vanskelig å sikre at formålet med ordningen ivaretas.

Hvordan er satsene fastsatt?

Nivået på satsene er fastsatt ved å innhente veiledende priser for innfatning, ulike glass, og brilletilpasning. Prisene er innhentet fra tre av de største optikerkjedene - Brilleland, Interoptik og Specsavers. Gjennomsnittsprisen for ordinære briller var 896 kroner. For ekstra tilpassede briller, det vil si flerstyrkebriller og briller med tynne glass, var gjennomsnittsprisen henholdsvis 1.918 krone og 1.673 kroner.

Regjeringens foreslåtte satser på 1.200 og 2.400 kroner, ligger godt over gjennomsnittprisen, og er derfor innenfor rammen av hva som må anses å kunne dekke rimelige, hensiktsmessige briller.

Unntaksordning

Regjeringen vil altså at det fortsatt skal gis støtte til briller til barn som trenger det, men at stønaden ikke skal gå til å dekke uforholdsmessig dyre briller.

Så sier vi samtidig: Vi ser at enkelte barn og familier som har mottatt støtte på ordningen Briller til barn/ungdom under 18, fyller vilkårene for briller også etter ordningen Hjelpemidler til synshemmede. Disse flyttes over til ordningen Hjelpemidler til synshemmede, og får dermed dekket utgifter til briller som før.

Vi kan imidlertid ikke utelukke at det fortsatt er et fåtall barn med særskilte behov under ordningen Briller til barn/ungdom under 18 år, som har nødvendige utgifter til briller som er høyere enn de foreslåtte satsene. Regjeringen vil derfor, når de nye reglene trer i kraft 1.mars 2020, sørge for at også disse barna får dekket sine behov for briller. En begrenset unntaksordning for barn med særskilte behov, betyr dermed at familier som fyller vilkårene får dekket kostnadene til nødvendige, hensiktsmessige briller - selv om kostnadene er høyere enn de foreslåtte satsene.

Regjeringen vil ha et velferdssamfunn som er noe mer for dem som trenger det mest. Derfor vil vi fortsatt at NAV skal gi brillestøtte til barn som er rammet av sykdom eller alvorlige øyelidelser, eller som har andre særskilte behov – og derfor særskilt høye utgifter.

Konklusjonen, uansett hvordan opposisjonen vrir og vender på det, er den samme. Barn som trenger briller, og som i dag har rett til å få dekket utgiftene av folketrygden, skal fortsatt få det.