Pensjonsreformen – snart i mål?

* Sjekkes mot framføring

Kjære alle sammen,

Takk for invitasjonen.

Det er veldig hyggelig å være her.

Jeg er glad for å se et så stort engasjement for pensjon fra private og offentlige pensjonskasser, fra næringslivet, livselskap, kapitalforvaltere og myndigheter.

Til sammen forvalter norske pensjonskasser om lag 320 milliarder kroner på vegne av rundt 450 000 rettighetshavere, og dere bidrar til en sunn konkurranse i markedet.

*

Er pensjonsreformen snart i mål, spør dere.

Jeg skulle gjerne svart ja med to streker under.

Ferdig arbeid.

Men slik er det ikke.

Mitt svar er at jobben med å sikre et bærekraftig pensjonssystem må gjøres hele tiden.

De utfordringene som lå til grunn for at vi fikk en pensjonsreform er ikke borte.

Og de er ikke blitt mindre.

Men nå har vi en stødig grunnmur.

Og den må vi for all del ikke tukle med.

*

Derfor vil jeg gjerne minne om det som dere alle er godt kjent med:

Vi lever stadig lenger.

Snart er det 1 million norske alderspensjonister.

I 2050, når dagens 40-åringer går av med pensjon, vil vi være vel 1,6 millioner alderspensjonister.

Samtidig vil andelen av befolkningen som er i jobb gå sterkt ned fremover.

Mens det i 2003 sto 2,6 yrkesaktive bak hver pensjonist, vil det stå 1,6 yrkesaktive bak hver pensjonist i 2050.

Da forutsetter vi at innvandringen er stabil.

Uten tilstrekkelig tilvekst i arbeidsstyrken, blir det færre yrkesaktive til å bære pensjonene i Norge fremover.

Dette er en utfordring!

Skal vi beholde et høyt velferdsnivå og sikre fremtidens pensjonister et godt velferdsnivå, må vi i tillegg til å inkludere flere i arbeidsstyrken, ha et bærekraftig pensjonssystem, som motiverer folk til å stå lenge i jobb.

**

I salen her sitter pensjonskommisjonens far, Sigbjørn Johnsen.

Kommisjonen viste til, at den norske velferdsmodellen bygger på solidarisk fellesskap mellom grupper, og mellom generasjoner.

Vi skal stille opp for hverandre ved ulike hendelser og faser i livet.

Kommisjonen slo fast at den sterke økningen i antallet eldre setter denne modellen under press.

De mente at systemet derfor måtte innrettes slik at vi unngår konflikter mellom generasjoner om fordeling av goder.

Siden den gang har dette ligget som et svært viktig premiss for arbeidet med pensjonsreformen.

*

Reformens kanskje viktigste brikke var den nye alderspensjonen fra folketrygden i 2011.

Den sikrer at alle år i arbeid skal gi uttelling.

Samtidig ble levealdersjustering og fleksibelt uttak av pensjon fra 62 år, innført.

Det ble også åpnet for at arbeid og pensjon kan kombineres uten avkorting.

Resultatet er at jo lenger man fortsetter i arbeid, og jo senere pensjonen tas ut, desto høyere blir den årlige pensjonen.

Det er fremdeles mulig å gå av tidlig for den som ønsker det.

Men da må den enkelte selv dekke kostnaden i form av lavere årlig pensjon.

*

Selv om vi nå har gjennomført en stor pensjonsreform, ligger mange av resultatene av reformen foran oss.

Jeg er blitt spurt om hvordan vi har hatt råd til å lage en så god reform.

Det er fordi det også ligger noen innsparinger i bunn.

Analyser fra SSB viser at vi får lavere pensjonsutgifter sammenliknet med en videreføring av det gamle systemet.

I tillegg gir pensjonsreformen høyere inntekter til fellesskapet i form av skatteinntekter.

Den langsiktige økonomiske bærekraften er med andre ord vesentlig bedre etter pensjonsreformen, enn før.  

Reformen sikrer sosial bærekraft i form av rimelige inntektsnivåer for fremtidens pensjonister.

Reformens hovedprinsipp er at flere år i arbeid, gir høyere pensjonsnivå i tiden som pensjonist.

*

En viktig del av forklaringen på hvordan vi har fått til en vellykket pensjonsreformen med gode ordninger for den enkelte, er at vi også har innført innsparinger.

Som en del av pensjonsreformen i 2011, ble det innført levealdersjustering og fleksibelt uttak av alderspensjon fra folketrygden fra fylte 62 år.

Dette er svært viktige byggeklosser i grunnmuren.

Enkelte er kritiske til disse premissene.

Og jeg skal ikke legge skjul på at dét er en stor utfordring.

Skal systemet stå seg over tid, kan vi ikke knuse reformens grunnmur.

Det er nettopp disse tiltakene som sikrer dagens unge – deres barn og barnebarn – et pensjonssystem som fungerer når de en dag blir pensjonister.

*

Allerede i dag er utgiftene til alderspensjon høye.

Det er anslått at folketrygdens utgifter til alderspensjon vil utgjøre 232 milliarder kroner i 2019.

Dette er mer enn utgiftene til sykepenger, arbeidsavklaringspenger, uføretrygd, legemidler, andre helseformål, foreldrepenger og stønad til enslige forsørgere utgjør – til sammen!

Det er altså betydelige summer som går med til å dekke utgiftene til alderspensjon.

Når antall alderspensjonister øker, vil utgiftene til alderspensjon øke betydelig.

Tar vi utgangspunkt i dagens lønnsnivå, er det anslått at utgiftene til folketrygdens alderspensjon ville ha økt til 400 milliarder kroner i 2050 uten pensjonsreformen.

Med pensjonsreformen, er denne utgiften anslått til 320 milliarder kroner.

Altså en innsparing på minst 80 milliarder kroner, som kan benyttes til mange andre gode formål i vårt samfunn.

Pensjonsreformen reduserer de fremtidige utgiftene til alderspensjon.

Men selv om reformen bidrar positivt, er det ikke tilstrekkelig for å sikre økonomisk bærekraft på sikt.

For at vi skal kunne opprettholde det gode velferdsnivået for yngre generasjoner, må finansieringsgrunnlaget økes.

Dette kan vi gjøre ved å få flere i arbeid, og vi må stå lenger i arbeid.

Det er fortsatt potensial for økt yrkesdeltakelse både blant unge og eldre.

Vi må også legge til rette for at flere får utnyttet sin restarbeidsevne.

Rask integrering av innvandrere i arbeidslivet er et annet viktig bidrag.

Pensjonsreformen styrker bærekraften ved at veksten i utgiftene til alderspensjon begrenses.

I tillegg styrkes bærekraften ved økte arbeidsinsentiver, og dermed økes også pensjonssystemets finansieringsgrunnlag.

For å styrke systemets bærekraft, er det særlig viktig at yrkesaktiviteten blant eldre øker.

Pensjonssystemet gir nå den enkelte mulighet til å tilpasse seg den økende levealderen ved å forlenge yrkeskarrieren.

*

Det har tatt tid å komme dit vi er i dag, men jeg er glad for at vi nå har en svært bra pensjonsordning, som både er bærekraftig over tid, og ikke minst sikrer de eldre en god pensjon å leve av.

Jens Stoltenberg skrev i sin selvbiografi fra 2016 at «ingen andre reformer i moderne tid er i nærheten av å være like store som pensjonsreformen».

Det har han nok rett i.

Dette er en stor og viktig reform!

Nå må vi jobbe sammen for å opprettholde systemet som sikrer gode pensjoner også for yngre generasjoner.

**

Valg av tidspunkt for når du går av med pensjon har stor effekt på økonomien som pensjonist.

For at vi skal være godt forberedt på pensjonstilværelsen, og ta de rette valgene for oss selv, må den enkelte forstå dette.

Det er derfor avgjørende at dere bidrar til å gi god informasjon om pensjon og konsekvensene av valgene vi tar.

*

For å bidra til økt yrkesdeltakelse, legger det nye systemet til rette for at uttak av pensjon kan kombineres med fullt arbeid.

Alle år i arbeid fra fylte 13 til året du fyller 75 år, gir opptjening.

I motsetning til tidligere, er det nå en klar sammenheng mellom hvor mye du jobber, og pensjonsnivået du oppnår.

Jo lenger du jobber, jo høyere blir din årlige pensjon.

En viktig del av pensjonsreformen er at de av oss som kan jobbe, skal jobbe, og vi må jobbe lenger.

*

Vi vet en del om eldres yrkesaktivitet etter innføringen av pensjonsreformen i 2011.

Sysselsettingen blant eldre har økt generelt.

Virkningen har vært sterkest for ansatte med AFP i privat sektor.

Andelen uføre i eldre aldersgrupper har også blitt redusert.

Økt yrkesaktivitet blant eldre kan ha ulike årsaker.

Utviklingen etter 2011 tyder likevel på at pensjonsreformen har bidratt til de positive resultatene.

Med andre ord er det mange som har fått med seg at det har blitt mer lønnsomt å stå i arbeid etter 62 år!

*

I den politiske plattformen fra januar 2019, er regjeringen opptatt av at bærekraften i velferdsordningene avhenger av at flere er yrkesaktive.

Regjeringen arbeider med mange ulike tiltak for å øke yrkesaktiviteten.

Det skjer blant annet gjennom den såkalte inkluderingsdugnaden.

Det kommer også en rapport fra sysselsettingsutvalget, og denne vil vi følge opp.

For å videreføre den positive trenden der eldre står lenger i arbeid og færre eldre blir uføre, er vi ikke bare avhengige av et godt pensjonssystem.

Vi er også avhengige av et godt arbeidsmiljø, og at eldre er attraktive arbeidstakere for arbeidsgivere.

Jeg tror en viktig forutsetning for dette, er at de får mulighet til å oppdatere kompetansen sin.

*

Vi er heldige som bor i Norge.

Vi har mange gode ordninger som sikrer oss gjennom hele livet - fra vi er nyfødte, til vi er gamle.

Dette er en situasjon vi ønsker skal vedvare også i fremtiden.

Mange er nok ikke så opptatt av pensjon i ung alder. Likevel er pensjonssystemet viktig for de unge i samfunnet.

Pensjonsreformen sikrer et system som tar vare på dagens ungdom når de en gang i fremtiden blir pensjonister.

Jeg er stolt over at vi har fått til en pensjonsordning som er bærekraftig over generasjoner.

*

Pensjonsreformen muliggjør en lang yrkeskarriere.

Vi kan ikke lenger tenke på 62 eller 67 år som normal pensjoneringsalder.

Vi må jobbe lenger!

Særlig yngre generasjoner må belage seg på lengre yrkeskarrierer.

Økt levealder må resultere i flere år i arbeid.

Det er slik vi klarer å opprettholde den trygge grunnmuren i pensjonssystemet.

**

Pensjonsreformen har til nå omfattet mange viktige systemendringer.

Likevel er det fortsatt mye spennende som skjer på pensjonsområdet fremover.

For litt over en måned siden la vi frem et lovforslag om ny offentlig tjenestepensjon.

Det var viktig for oss å legge frem et forslag som både arbeidstaker- og arbeidsgiversiden var fornøyd med. Partene ble derfor invitert til å delta i prosessen.

Lovforslaget som ble lagt frem, var basert på enigheten som ble oppnådd mellom partene.

Den nye offentlige tjenestepensjonen er bedre for offentlige arbeidstakere, for offentlige arbeidsgivere og for statsfinansene.

Den nye ordningen vil omfatte årskull fra og med 1963-kullet, og vil gjelde fra 2020.

Pensjonsordningene i privat sektor er allerede langt på vei tilpasset ny alderspensjon fra folketrygden.

Dette har vi nå også fått til for offentlig sektor.

*

Det har vært et langt arbeid for å komme dit vi er i dag.

Pensjonsreformen er i så måte et godt eksempel på tverrpolitisk enighet som har stått seg over tid.

Når det gjelder pensjon, er det viktig å feste blikket langt frem.

Vi kan ikke fatte beslutninger på enkelthendelser.

Dette innebærer at vi kan møte noen dumper på veien, men det er viktig å ikke la disse styre oss bort fra målet.

For at pensjonsreformen skal lykkes, er det viktig med stabilitet og langsiktighet.

*

Flere store og viktige brikker av pensjonsreformen er nå på plass.

Til spørsmålet om vi snart er i mål, kan jeg svare at vi er kommet et godt stykke på vei.

Vi er likevel ikke helt i mål med å reformere pensjonssystemet.

Vi vil blant annet gjennomgå alle særaldersgrensene i offentlig sektor.

Dagens ordning er hverken tilpasset de nye pensjonsordningene, eller økningen i forventet levealder.

Det er ikke sikkert det er hensiktsmessig å beholde alle særaldersgrensene.

Vi har satt i gang en prosess der vi har invitert partene i arbeidslivet til å bidra.

Jeg tror at vi sammen skal klare å komme frem til en god løsning for personer med særaldersgrenser.

Vi ønsker også å øke den alminnelige aldersgrensen i staten til 72 år, slik den per i dag er i arbeidsmiljøloven.

Videre vil vi vurdere en ytterligere økning av den øvre aldersgrensen i arbeidsmiljøloven.

Regjeringen jobber også tett sammen med partene i arbeidslivet om AFP-ordningen i privat sektor.

Vi bistår for tiden partene i arbeidslivet med å utrede ulike alternativer til dagens AFP-ordning i privat sektor.

Målet er å sikre en mer forutsigbar og bærekraftig ordning som står seg over tid.

I lys av dette arbeidet vil vi tilpasse AFP-ordningen også i offentlig sektor.

*

I tjenestepensjonslovene er ikke ansatte under 20 år, eller med lavere stillingsandel enn 20 prosent, pliktige medlemmer.

Det er heller ikke obligatorisk med pensjonsopptjening fra første krone.

Dette vil vi se nærmere på.

Vi vil sette ned en partssammensatt arbeidsgruppe for å vurdere spørsmålet om medlemskap for ansatte under 20 år, eller med lavere stillingsandel enn 20 prosent, samt pensjonsopptjening fra første krone i innskuddspensjonsordninger.

Vi jobber også med andre viktige saker på pensjonsområdet. Blant annet jobber vi med:

• å legge til rette for bedre mobilitet mellom offentlig og privat sektor
• vurdering av uføres alderspensjon
• tilpassing av etterlattepensjon til de nye pensjonsordningene
• og å legge til rette for privat pensjonssparing.

*

Helt til slutt:

For å sikre et bærekraftig, robust og forutsigbart pensjonssystem, må hovedprinsippene i pensjonsreformen ligge fast over tid.

Det er derfor nok av interessante temaer å ta tak i de nærmeste årene!

*

Statistikk og analyser er viktig kunnskapsgrunnlag når vi skal utforme politikk.

Når det er sagt, er det ikke alt som fanges opp av statistikken.

Vi politikere får ofte høre om folks personlige erfaringer med offentlige systemer.

De er svært verdifulle!

Den enkeltes erfaringer med systemet kan bidra til å identifisere problemstillinger man i utgangspunktet ikke har tenkt på.

Det betyr ikke at dette er mindre viktige problemstillinger.

Erfaringer utgjør en svært viktig del av kunnskapsgrunnlaget vårt.

Det er alltid i møte med den enkelte at politikken skal stå sin test.

*

Pensjonskassene har lange tradisjoner for å ivaretar en viktig funksjon i pensjonssystemet.

Jeg ønsker dere en meningsfull og inspirerende konferanse.

Tusen takk.

***