Historisk arkiv

Regjeringens satsing for å avdekke og bekjempe arbeidslivskriminalitet

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Arbeids- og sosialdepartementet

Arbeids- og sosialministerens innlegg på Transportkonferansen 18. januar 2019.

*Sjekkes mot fremføring

Kjære alle sammen.

Takk for invitasjonen til Transportkonferansen.

Jeg er glad for å møte Norges Lastebileierforbund, bedriftsledere og andre viktige aktører i transportbransjen.  

Norge er et land med store avstander.

Dere er en viktig bransje som skaper mange arbeidsplasser, og som sørger for at vi kan ha sterke og levedyktige industribedrifter over hele Norge – fra den innerste fjordarmen på Sunnmøre, ved et elvefar i indre Buskerud, eller nord for Saltfjellet.

Bedriftene i Sykkylven, Raufoss og i Mo i Rana er selvsagt helt avhengige av at varene de produserer på en effektiv og sikker måte blir transport over det ganske land, og ut til resten av verden – enten det er snakk om møbler fra Ekornes til de tusen hjem, norsk laks til Japan eller bildeler fra Raufoss til bilfabrikker i Tyskland.

Næringslivet i Norge trenger profesjonelle og seriøse transportbedrifter – transportbedrifter som driver ordentlig og leverer når de skal.

Jeg vil understreke at mange transportbedrifter i Norge sørger for nettopp det:

De har gode og ordnede forhold for sine sjåfører.

Dette er i hele bransjens interesse, og bidrar til likere konkurransevilkår i en bransje med små marginer.

Men ikke alle driver etter slike prinsipper.  

*

Tilstandsbeskrivelse godstransportbransjen

I høst oppsummerte Arbeidstilsynet sine erfaringer fra nærmere 3000 tilsyn med aktører i godstransportbransjen.   

Det gir et ganske godt bilde av situasjonen.

Som jeg innledet med å si – mange har alt på stell.

Det er viktig å understreke.

Men Arbeidstilsynet finner også ganske mange avvik, som jeg vil bruke litt tid på her.

Arbeidstilsynet avdekket at:

  • 42 prosent hadde mangelfulle arbeidsavtaler
  • 40 prosent manglet kontroll på om sjåførens arbeidstid er lovlig.
  • 36 prosent hadde ikke kartlagt de farer og problemer sjåførene kan utsettes for i jobben.
  • 30 prosent mangler verneombud.

Jeg forventer at dette skal være på plass i et seriøst arbeidsforhold.

Dette er ikke noe man skalter og valter med.

Noen av disse bruddene kan gjelde mindre forhold, andre er mer alvorlige.

*

Hold orden i egne rekker

Et viktig budskap fra regjeringen er at bransjen må holde orden i egne rekker.

Ofte er det ikke så mye som skal til.

Jeg tror det viktigste er opprydding og bevisstgjøring i hver enkelt virksomhet.

Og vær årvåkne når dere kjøper inn tjenester.

Det vil bidra til at Arbeidstilsynet og andre myndigheter kan frigjøre mer tid og ressurser på å gå etter de som systematisk spekulerer i å operere på den andre siden av loven.

*

Feie for egen dør

Staten må selvsagt feie for egen dør.

Offentlig sektor har ikke alltid vært best i klassen når det gjelder å forebygge arbeidslivskriminalitet, men det er vår ambisjon at de skal bli det.

Fra 2018 skal derfor alle offentlige virksomheter sikre at offentlige anskaffelser gjennomføres på en måte som motvirker arbeidslivskriminalitet.

Men jeg har også en klar forventning om at dere som private innkjøpere gjør deres del av jobben. 

Det er god hjelp å hente i veilederne som treparts bransjeprogram for transport har utarbeidet.

Disse kan enkelt søkes opp på Statens vegvesens nettsider.

Jeg er glad for det engasjementet Norges Lastebileierforbund viser for å bedre arbeidsvilkårene, og løfte bransjens seriøsitet og omdømme.

Alt i 2014 fikk vi sammen med partene på plass et treparts bransjeprogram i transportbransjen.

Norges Lastebileierforbund har hele veien vært en konstruktiv og engasjert samarbeidspartner, og med solid innsikt i, og kunnskap om utfordringene.

Dere har også gitt gode og verdifulle innspill til praktiske tiltak for å bidra til økt seriøsitet i godstransport-bransjen.

**

A-krim

På noen arbeidsplasser i en del bransjer er det ikke aktuelt med tydelige arbeidsmiljø-prioriteringer, eller forebygging.

Det er aldri et tema. Og det vil heller aldri bli det.

Vi snakker om arbeidsplasser der kjeltringer lever av å utnytte sårbare mennesker.

Vi snakker om kriminelle som rekrutterer mennesker på hospits for å drive illegal virksomhet.

Det var nettopp dette som skjedde i sommer, da flere rumenere ble satt til å grave grøfter med dårlig verktøy i 30 varmegrader i Bergen.

For 200 kroner dagen.

Arbeidet var potensielt livsfarlig.

Arbeidet var svart og uregistrert.

Ingen var forsikret.

Den kriminelle aktiviteten ble avdekket av a-krimsenteret i Bergen.

Arbeidslivskriminalitet skjer også i transportbransjen.

Det undergraver ryddige konkurranseforhold for de bedriftene som driver lovlig, og svekker bransjens omdømme.

A-krimsenteret i Bergen ble etablert i 2014, og var det første av sju slike sentre vi har fått etablert over hele landet.  

Her jobber politi-, kontroll-, og tilsynsetater skulder ved skulder for å bekjempe arbeidslivskriminalitet.

Det har gitt resultater, og er en effektiv måte å jobbe på. Jeg har besøkt mange a-krimsentre, og er imponert over de resultatene de har oppnådd, og hvordan de ulike etatene jobber sammen.

Etatene opplever at en del virksomheter i større grad enn tidligere forsøker å framstå som lovlydige gjennom en fin fasade.

Kreativiteten kjenner ingen grenser. Kanskje har de registrert virksomheten i de riktige registrene, skaffet HMS-kort, levert tilsynelatende riktige oppgaver, og utført tilsynelatende riktig lønnstrekk. 

Bak disse fasadene finner vi grov arbeidslivskriminalitet.

Det kan for eksempel være saker der de ansatte må betale hele, eller deler av lønnen tilbake til arbeidsgiver.

Eller at arbeidsgiveransvaret kamufleres ved å konvertere ansettelsene til enkeltpersonforetak. Dette vil da ikke være reelle enkeltpersonforetak.

Falsk ID og misbruk av ID, fiktive fakturaer er en annen metode for å kamuflere svart arbeid.  

Min beskjed til de kriminelle er:

Dere skal kjeppjages ut av arbeidslivet.

Vi skal heie frem alle dere som driver seriøst, og luke ut kriminelle som bryter lover og regler.

De skal tas!

Men dette er ikke en kamp myndighetene kan ta alene. De kriminelle finner stadig nye smutthull.

Når vi har med oss dere, partene, bedriftene og forbrukere på laget, får vi tatt enda flere.

Sjåfører som har gode og ryddige arbeidsvilkår er bedre og mer årvåkne sjåfører, og utgjør mindre risiko for andre trafikanter.

På samme måte blir sjåførenes arbeidsforhold også påvirket av andre bransjer, for eksempel innenfor veidrift.

Statens vegvesen avdekket at kriminelle entreprenører som hadde fått kontrakt på strøing av vei, strødde langt under det faglige anbefalte nivået – fordi de tjente penger på det.

Entreprenøren la 60 gram pr. kvadratmeter, mens anbefalingen ligger på 200 gram!

*

Det sier seg selv at det er vanskelig å få god statistikk over kriminell aktivitet.

For 2015, beregnet Samfunnsøkonomisk analyse at omfanget utgjorde mellom 28 og 108 milliarder kroner.

Skatteetaten anslår at om lag femten prosent av alle virksomheter kan være involvert i arbeidslivskriminalitet.

Andelen ser ut til å være høyest innen deler av byggenæringen og godstransport på vei.

Dette er usikre tall, men etter mitt syn skremmende høye.

Det tyder på at det er stort behov for å videreføre og forsterke innsatsen mot arbeidslivskriminalitet. 

Tiltak

I budsjettet for 2019 styrker regjeringen a-krimsentrene med 20 millioner kroner ekstra.

Midlene skal benyttes til felles IKT-løsninger, og styrke kontrollinnsatsen der etatene mener den gir størst effekt.

Økt kapasitet og mulighet for bedre deling av opplysninger er en viktig forutsetning for at etatene skal kunne jobbe mer effektivt, og ta flere kriminelle i arbeidslivet.

I dag er det slik at politiet kan dele det meste, mens for eksempel Nav har ganske strenge regler for taushetsplikt.

Derfor har regjeringen foreslått endringer i personopplysningsloven, og i taushetsreglene for Skatteetaten og Tolletaten. Dette er nå vedtatt i Stortinget.

I tillegg er det i gang et arbeid mellom berørte departementer for å gjennomføre ytterligere tiltak.

Vi vil blant annet arbeide for å videreutvikle samarbeidet og mulighetene for utveksling av informasjon mellom Statens vegvesen og deres krimenhet, og de etatene som i dag bemanner a-krimsentrene.  

*

Revisjon av a-krimstrategien

Strategien mot arbeidslivskriminalitet skal nå fornyes og oppdateres.

For tiden arbeides det i 9 ulike departementer med bidrag til tiltak i den reviderte strategien.

Vi har fått mange gode innspill fra partene i arbeidslivet etatene.

Det er jeg veldig glad for.

For dere vet hvor skoen trykker.

Innsats mot arbeidslivskriminalitet og useriøse arbeidsforhold i samferdselssektoren er ett av flere områder som vil bli tydeliggjort i den reviderte strategien, som vil bli lagt fram av statsministeren 5. februar.

*

Utfordringer innen veitransport

Jeg kan forsikre om at det er nær dialog mellom Arbeids- og sosialdepartementet og Samferdselsdepartementet, og våre etater, om hvordan vi skal møte de utfordringene vi ser – særlig innen deler av veitransport-området.

Arbeidet gjennom bransjeprogrammet for transport vil fortsatt være viktig.

Her deltar og bidrar Arbeidstilsynet og Statens Vegvesen fra myndighetssiden sammen med, NLF, NHO, Spekter, Virke, LO og YS.

Jeg har stor tro på effekten av partssamarbeidet, og jeg ser resultater av det i form av konkrete tiltak.

*

Lønns- og arbeidsvilkår for utenlandske sjåfører

Et viktig virkemiddel mot arbeidslivskriminalitet i utsatte områder, er allmenngjøring.

Der har dere bidratt med viktige initiativ.

Arbeidstilsynets tall viser at en høy andel av norske transportbedrifter overholder bestemmelsene om allmenngjøring.  

Utfordringen er å sikre bedre overholdelse blant utenlandske aktører.

Tilsynstallene indikerer at hele ¾ av sjåførene som kjører for de utenlandske virksomhetene ikke får den lønnen de skal ha.

Det er en helt uholdbar situasjon – både for de sjåfører dette gjelder – og for konkurransen i markedet.

Dette er bakgrunnen for at vi gjennomfører mer treffsikre og effektiv kontroller, gir flere sanksjoner, og mer veiledning.

Og som jeg har vært inne på, er det også helt nødvendig at bedrifter som bestiller transporttjenester på en helt annen måte enn fram til nå følger opp sitt ansvar for å kontrollere og følge opp sine leverandører.

Det vil bringe oss et langt steg frem.

*

Jeg vil gi honnør til Norsk Lastebileierforbund for å ha etterspurt og utfordret myndighetene til å bli bedre og opptre enda mer målrettet! 

I 2018 styrket flere myndigheter samarbeidet om kontroll på vegtrafikkområdet.

Statens vegvesen kommer ofte i kontakt med mange sjåfører.

Når de først er i kontakt med sjåførene, kan de bidra til å innhente dokumentasjon av lønns- og arbeidsvilkår.

Det skal ikke bare være Arbeidstilsynet som kan ha den muligheten.

På denne måten får vi gjennomført flere kontroller.

Arbeids- og sosialdepartementet og Samferdselsdepartementet sjekker nå ut hvilke juridiske avklaringer som må til for å iverksette et nærmere samarbeid om dette.

*

Internasjonalt samarbeid

Arbeidslivskriminalitet er ofte grenseoverskridende.

Da må løsningene også være tverrnasjonale.

Dette er veldig tydelig på transportområdet.

På EUs sosiale toppmøte høsten 2017 tok regjeringen et initiativ overfor EU-kommisjonen for å styrke innsatsen mot arbeidslivskriminalitet på europeisk nivå.

EU tar nå helt konkrete skritt i retning av et klarere regelverk og bedre samarbeid om håndheving av reglene for godstransport på vei i Europa.

På arbeidslivsområdet ligger det også an til at det i løpet av 2019 vil bli etablert et nytt europeisk arbeidsmarkedsbyrå.

Det ser blant annet ut til at byrået kan få en rolle når det gjelder å legge til rette for nærmere samarbeid mellom nasjonale myndigheter om kontroll av arbeidsvilkårene for utsendte sjåfører. Det er positivt!

*

For Norge som EØS-land er det viktig å delta aktivt på slike samarbeidsarenaer.

Sammen med andre gode krefter i Europa ønsker vi å være en pådriver for å sikre et rettferdig indre marked, med konkurranse på like vilkår og med ivaretakelse av arbeidstakernes rettigheter, der de ulike nasjonale arbeidslivsmodellene respekteres.

Det gjør vi blant annet ved å styrke kontakten med parter og myndigheter i de landene som sender mange arbeidstakere hit.

Det var forbilledlig at bransjeprogrammet innenfor transport prioriterte å besøke myndigheter og partene i Bulgaria sist høst – for å mer innsikt deres i utfordringer, og få mer kunnskap om forskjeller mellom våre arbeidsliv.

*

Dette er Anna Gorzynik.

Hun holder et bilde av sin sønn Lukasz.

Han jobber som sjåfør, og kjører ofte til Norge.

Som alle andre mødre vil hun selvsagt at Lukasz skal komme trygt hjem.

Anna og Lukasz medvirket i kortfilmen «Truck drivers' mother» (mammapresenterer.no), som Arbeidstilsynet står bak.

Filmen er sett av mange i de landene hvor sjåfører rekrutteres til oppdrag i Norge.

Jeg har stor tro på slike innovative tiltak for å få fram hvilke rettigheter og plikter som gjelder i det norske arbeidslivet.

Jeg anbefaler dere å se denne kortfilmen, om dere ikke har sett den.

Arbeidstilsynet følger nå opp med et operativt samarbeid med de baltiske landene, Romania og Bulgaria.

Vi jobber også for å få til et nærmere samarbeid med polske myndigheter, og jeg er glad for at partene i transportbransjen vil medvirke. 

*

Helt til slutt:

Framover vil det være behov for å se nærmere på situasjonen og utfordringer innen varebil-markedet i tillegg til godstransport på vei, og turbussene.

Det skal ikke være slik at utfordringer med useriøse forhold og arbeidslivskriminalitet flyttes over til denne delen av bransjen!

*

Takk for deres aldri hvilende engasjement for å forebygge og bekjempe arbeidslivskriminalitet.

Jeg ser fram til et fortsatt godt samarbeid med alle partene i transportbransjen.

Tusen takk.

***