Arbeids- og sosialministerens åpningsinnlegg for Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité fredag 10. januar 2020

* Sjekkes mot framføring

Komité,

La meg først gjøre det helt klart: Dette er en alvorlig sak. Feil lovanvendelse har ført til uriktige tilbakebetalingskrav, anmeldelser og domfellelser med de konsekvenser det har fått for enkeltmennesker. Det beklager jeg overfor de som er berørt.

Som statsråd tar jeg selvsagt ansvar for mitt departement i den tiden jeg har vært statsråd, og jeg tar ansvar for oppryddingen som er i gang på mange områder.

Mitt fokus har vært å rydde opp.

***

Et sentralt spørsmål er hvorfor artikkel 21 ble feiltolket i så mange år.

Jeg mener svaret er sammensatt.

1. Det er naturlig å begynne med mitt departement, som har det overordnede ansvaret. Når en feil har pågått i så mange år, er det åpenbart at departementet ikke kan være fornøyd. I ettertid – med det vi vet nå – ser jeg at flere spørsmål burde ha blitt stilt på et tidligere tidspunkt.
   
   Direktoratet har ansvaret for å løfte spørsmål hvor det er behov for avklaringer, bl.a. på grunnlag av kjennelser i Trygderetten. Når vi nå vet at direktoratet i den tidlige fasen etterlyste avklaringer, er det grunn til å spørre om etaten er fulgt opp på et tilstrekkelig detaljert nivå.
   
   Departementet vil gjennomgå vår etatsstyring og organisering av departementets arbeid med EØS-relaterte spørsmål. Det er ikke noe endelig svar på hvor detaljert etatsstyringen skal være. Videre undersøkelser vil vise hvilke justeringer som bør gjøres fremover.
2. For det andre må vi spørre oss om hvorfor Nav ikke selv fanget opp feilen tidligere. Navs Internrevisjon har pekt på manglende EØS-rettslig kompetanse, men også på den interne organiseringen.
   
   Siden etableringen av Nav i 2006 er det hele tiden lagt til grunn at etaten skal ha stor frihet til å organisere seg selv. Jeg har bedt direktoratet melde til departementet hvordan de vil følge opp internevalueringen. Organisering og kompetanse i Nav vil være et tema i dialogen fremover.
3. For det tredje: Det er et faktum at verken Trygderetten, påtalemyndigheten eller domstolene fanget opp problemstillingen, før Trygderetten begynte å se dette i 2017. Noen har pekt på manglende ressurser. Men også Høyesterett har utmålt straff basert på denne lovforståelsen. Ressurshensyn alene er derfor ikke forklaring nok. Navs praksis har blitt bekreftet av kompetente organer i årevis. Saken reiser omfattende juridiske spørsmål om lovgivningsteknikk, om juridisk metodelære og om konsekvensutredning når nye eller justerte forordninger tas inn i norsk rett. Det dreier seg om en teknikk for innlemming av forordninger som har vært benyttet i hele den perioden vi har hatt EØS-avtalen. Som jeg sa i min redegjørelse til Stortinget 5. november, er dette noe vi vil se nærmere på, i nært samarbeid med Justisdepartementet, som også Justisministeren sa. Vi vil vurdere behovet for endring av lovteknikken og hvordan vi kan sikre en god lovforståelse i hele systemet.

Felles for disse problemstillingene er at de ikke har noen enkel løsning. Derfor har regjeringen nedsatt et granskingsutvalg, som vil gi bedre grunnlag for læring.

***

Jeg skal nå gå nærmere inn på noen temaer som har fått særskilt oppmerksomhet.

***

Komiteen har stilt spørsmål om departementets forståelse av forordningen. Departementet har vært kjent med at forordningen begrenser muligheten til å nekte ytelser ved midlertidig opphold i et annet EU/EØS-land. Men da forordningen ble implementert, foretok ikke departementet noen nærmere vurdering av artikkel 21 før saken ble løftet fra direktoratet før jul 2018.

Etter det vi har funnet ut har direktoratet tatt opp problemstillingen i en høringsuttalelse til departementet 14. mars 2008, knyttet til etableringen av AAP, og i et brev 11. mars 2009 i forbindelse med ny trygdeforordning. I svarbrevet ble direktoratet bedt om å komme tilbake ved konkrete behov. Jeg har ikke funnet noen vurderinger om hva som innholdsmessig følger av forordningen. Fra mars 2009 til november 2018 kan vi ikke se at spørsmålet er løftet til departementet.

***

Forståelsen av artikkel 21 forelegges altså departementet i slutten av 2018. Nav uttrykte i januar 2019 at praksisendringen ville gjelde opphold i en "kort periode", og derfor ville ha små økonomiske og administrative konsekvenser. Departementet ba direktoratet endre praksis i samsvar med Trygderettens praksis.

Jeg vil understreke følgende: Vi hadde på dette tidspunktet ikke noen grunn til å tro at mottakere var anmeldt eller straffeforfulgt basert på feil praksis.

***

Direktoratet løfter deretter problemstillingen i månedsskiftet august/september 2019, nå knyttet til langvarige opphold. For første gang ble departementet da informert om at det kunne foreligge domfellelser som følge av feil lovanvendelse, og at konsekvensene av en uriktig praksis kunne være store. Dette var en problemstilling som ikke hadde vært løftet tidligere, og Nav presiserte at sakene heller ikke var gjennomgått. De påfølgende ukene ble politidistriktene kontaktet for å stoppe sakene på grunn av usikkerhet om rettsanvendelse, omfanget ble foreløpig kartlagt, og ekstern juridisk vurdering ble bestilt.

Det departementet skulle ta stilling til var om vi skulle sette til side en rettsanvendelse som hadde blitt konsistent praktisert i forvaltningen og domstolene siden 2012. Domstolene hadde lagt rettsanvendelsen til grunn i en rekke straffesaker, og også Høyesterett utmålte i 2017 straff basert på en slik domfellelse.

For å sette en slik praksis til side, var det for meg klart at departementet måtte fremskaffe et forsvarlig og grundig beslutningsgrunnlag. Vi hadde behov for en ekstern kvalitetssikring, for å være sikre på at praksis virkelig hadde vært feil. Dette mener jeg fortsatt var riktig.

I ettertid ser vi at Riksadvokaten, Justisdepartementet og SMK kunne vært varslet tidligere. Riksadvokaten ble som nevnt uformelt orientert om saken og at det forelå usikkerhet om lovforståelsen 26. september, pr telefon 8. oktober og formelt i møte 16. oktober. Riksadvokaten sendte ut sitt pålegg til påtalemyndigheten den 30. oktober.

***

Siden feilen ble avdekket i høst har jeg vært opptatt av at det skal ryddes opp.

• De som er rammet skal få hjelp. Regjeringen har etablerert et særskilt rettshjelptiltak uten behovsprøving, og det skal etableres en særskilt erstatningsordning med egen klagenemnd.
• Til nå har 272 personer fått behandlet saken sin på nytt. Det er tilbakebetalt til sammen 7,6 millioner kroner. Nav har fått en ekstrabevilgning på 40 millioner kroner for å sikre en grundig og rask behandling av sakene. Trygderetten er styrket med 5 mill.
• Saken har avdekket sårbarheter ved inkorporering og praktisering av EU/EØS-rett. Dette vil vi se nærmere på. Nav har gjennomgått og gjort nødvendige endringer i EØS-rundskrivet knyttet til artikkel 21. Nav har foretatt en gjennomgang av sine ordninger opp mot EØS-regelverket.
• Regjeringen har nedsatt et granskingsutvalg som vil gi oss bedre grunnlag for å vurdere tiltak. Som jeg nevnte i redegjørelsen til Stortinget må den EØS-rettslige kompetansen i forvaltningen vurderes. Vi vurderer en særskilt kvalitetssikringsmekanisme og hvordan EU-forordninger skal håndteres, herunder hvordan høringsinstituttet benyttes.

Det er viktig å finne ut av hva som har skjedd, men vi må også se fremover. Vi skal gjenopprette tilliten til velferdssystemet vårt. Dette har regjering, Storting og domstoler et ansvar for.

Takk.