Hull i CV-en, ja takk!
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Arbeids- og sosialdepartementet
Tale/innlegg | Dato: 19.02.2020
Av: Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (Innlegg på ABC nyheter, 19. februar 2020)
Vi bør ikke slutte å snakke om hull i CV-en.
I et innlegg skriver Vigdis Lamberg at vi bør slutte å bruke begrepet «hull i CV-en». Begrepet ble relansert av statsminister Erna Solberg i hennes første nyttårstale 1. januar 2014. Og dette sier jeg ikke fordi jeg vil holde meg inne med sjefen: Men min påstand er at begrepet er vellykket.
Fra en undersøkelse gjort av Kompetanse Norge på tampen av året i fjor, vet vi at bare 15 prosent av virksomheter har ansatt noen med langvarig fravær fra arbeidslivet. Nesten ingen ansetter folk med hull i CV-en! Hvorfor ikke, spør jeg da.
Sløsing med ressurser
Alle vet at det er viktig å snakke om vanskelige ting. Hull i CV-en kan være en vanskelig ting å snakke om. For Norges del er en av de vanskelige tingene følgende: I gruppen 25–54 år står hele 17 prosent uten jobb. Det er fire prosentpoeng flere enn i Sverige (Tall fra 2017). Flere må få sjansen til å vise hva de kan. Det er sløseri med ressurser hvis vi ikke benytter oss av alt det folk som har hull i CV-en kan bidra med. De trenger arbeid, og vi trenger arbeidskraften! Å ha «hull i CV-en» betyr ikke at Fredrik eller Siri ikke kan jobbe. Det betyr ikke at de ikke har gjort noenting. Noe har skjedd, men nei, det er nok ikke etterutdanning og lederkurs. Hull i CV-en betyr uansett livserfaring. Den kan være dyrkjøpt, verdifull eller begge deler.
Særegen kompetanse
Tomrommet i CV-en kan skyldes backpacking i Sør-Amerika eller selvrealisering i Nepal. Det utløser neppe særlig skepsis hos arbeidsgivere. Det er heller ikke denne gruppen inkluderingsdugnaden skal nå. De som sliter kan være de som på grunn av angst ikke klarte å fullføre utdannelsen. De som droppa ut av skolen og som ble sittende for lenge og game i kjellerstua. De som var innlagt. Innsatt. De som jobba som ufaglært, ble oppsagt og gikk arbeidsledig helt til dagpengene tok slutt og de til slutt måtte søke sosialhjelp. Flyktningen som ikke fikk god nok norskopplæring og aldri ble ansatt.
Felles for disse er at de har hull i CV-en som kan oppfattes som «diskvalifiserende». Men nettopp slike erfaringer kan gjøre at personene har enda mer å bidra med. Hullene i CV-en kan ha ført til kunnskap ingen andre i bedriften har, utvikling på uvanlige områder, unik forståelse. Stikkordet er mangfold.
Lengter etter en sjanse
«Arr eller hull i en CV er noe arbeidsgivere legger merke til veldig raskt», uttalte NOVA-forsker Christer Hyggen. Det er godt mulig. Det bør ikke være sånn at man dermed er uegnet til jobben.
Vi har et høyeffektivt arbeidsliv hvor kravene til kompetanse øker. Det må vi møte med kvalifisering og tilrettelegging. Det er uhyre viktig at vi som samfunn ikke gir opp folk, men ser på hva du kan gjøre og ikke bare hva du har gjort. Statsministerens budskap var sterkt: «Jeg vil oppfordre arbeidsgivere til å ansette flere som har et hull i CV-en. Det finnes mange kompetente og arbeidsvillige mennesker som lengter etter en ny sjanse.»
Fordi alle mennesker fortjener en ny sjanse bør vi fortsette å snakke om hull i CV-en. Og hvorfor det hullet ikke trenger å bety så mye likevel.