Statsråd Røe Isaksens innlegg under Stortingets behandling av innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen i Stortinget

* Sjekkes mot fremføring

President,

Kompleksiteten og omfanget i denne saken er stort og strekker seg langt bakover i tid. Folk har fått uriktige tilbakebetalingskrav. Folk har blitt anmeldt og domfelt. Tidligere arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie har gitt de berørte – og deres familier – sin unnskyldning for dette. Statsministeren har beklaget på vegne av regjeringen.

Regjeringen har satt ned et granskingsutvalg for å undersøke hva som har skjedd, hvordan det kunne skje og hva vi kan gjøre for å forhindre at noe lignende skal skje igjen. Vi er i gang og vi rydder opp.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen har gjort en grundig jobb. Regjeringen har bistått med informasjon og besvart de spørsmålene som har kommet fra komiteen, og saken er belyst gjennom en omfattende høring.

Regjeringen har hele tiden tatt saken på største alvor. Saken står, og vil fortsette å stå, høyt på agendaen.

President,

Det er i etterkant av kontrollhøringen stilt enkelte spørsmål ved det rettslige grunnlaget i saken. Dette viser kompleksiteten i saken.

Regjeringen har lagt til grunn at Arbeids- og velferdsetaten har feiltolket trygdeforordningen når det gjelder adgangen til å ta med seg enkelte trygdeytelser ved opphold i andre EØS-land. Dette gjelder sykepenger, pleiepenger og arbeidsavklaringspenger. Denne vurderingen har fått støtte fra de fleste juridiske miljøer i Norge.

Regjeringen har satt ned et eksternt, uavhengig granskningsutvalg. Utvalget har gjort et omfattende og solid arbeid og har nå lagt fram en delrapport som vi vil gå nøye gjennom.

Utvalget støtter myndighetenes juridiske vurdering høsten 2019. Det viser at det var riktig å trekke i nødbremsen. Et enstemmig utvalg slår fast at trygdeforordningen ikke gir anledning til å avslå krav om kontantytelser utelukkende fordi en bruker oppholder seg i et annet EØS-land.

Utvalgets konklusjon er i tråd med det myndighetene har lagt til grunn for det pågående oppryddingsarbeidet. Navs opprydding vil fortsette.

Det er to punkter i utvalgets delrapport som det er naturlig å nevne særskilt, utover dette:

• Regjeringen ba utvalget vurdere om det var behov for å se på praksis før 2012. Utvalget mener det er nødvendig. Hvordan vi skal gjøre dette, må vi nå vurdere. Jeg registrerer at utvalget ikke konkluderer på hvilke grupper det i så fall vil gjelde. Dette må vi nå se nærmere på. Vi antar at antall saker som eventuelt omfattes, er langt lavere før 2012 enn etter 2012. Vi vet blant annet at det i denne perioden var færre tilbakebetalingskrav.

• Utvalget mener at det kan være mulig å stille krav om at den enkelte må søke for å reise til andre EØS-land med arbeidsavklaringspenger, sykepenger eller pleiepenger. Men de mener at søknadskravet har vært feil praktisert og utformet i EØS-tilfellene. Vi har varslet at vi vil se nærmere på hvordan et eventuelt søknadskrav i fremtiden kan utformes.

Basert på de juridiske vurderingene som forelå i oktober i fjor, var det riktig å starte oppryddingen umiddelbart. Disse vurderingene understøttes også av granskningsutvalgets delutredning.

President,

Utvalget kan ikke fastsette gjeldende rett. Den oppgaven ligger til domstolene. Domstolene vil behandle enkeltsaker. I lys av blant annet flertallets og mindretallets vurderinger, vil det være hensiktsmessig med rettslig avklaring. Jeg har fått opplyst at Setteriksadvokaten allerede har besluttet at det skal gjøres henvendelser til Borgarting lagmannsrett i to ankesaker, med sikte på å få fremmet spørsmål for EFTA-domstolen. Setteriksadvokaten vil også vurdere å rette tilsvarende henvendelse til Gjenopptagelseskommisjonen, da det kan være aktuelt at det også reises spørsmål fra Gjenopptagelseskommisjonen til EFTA-domstolen i en eller flere av de saker som kommisjonen har fått oversendt.

EFTAs overvåkningsorgan, ESA, har stilt spørsmål om saken og departementet fortsetter dialogen med dem. Vi håper på å få en vurdering fra ESA i løpet av kort tid.

President,

Jeg viser til tidligere arbeids- og sosialminister Anniken Hauglies redegjørelse i Stortinget 5. november i fjor og det som fremkom under høringen i Kontroll- og konstitusjonskomiteen 9. og 10. januar i år. I tillegg viser jeg til de skriftlige svarene på spørsmålene fra komiteen i forkant av høringen. Utvalget har nå lagt frem sine juridiske vurderinger som støtter regjeringens vurdering. De skal nå gå gjennom hvordan feiltolkningen kan ha oppstått og blitt videreført i så lang tid – både i trygdeforvaltningen og i straffesakssporet. Utvalget vil se på implementeringen av forordningen og hvorfor det tok så lang tid før vi oppdaget at praksis var feil.

Jeg vil nå redegjøre for status, og videre planer for å rydde opp i saken.

Regjeringen har sagt at flere spørsmål burde ha vært reist tidligere. Arbeids- og sosialdepartementet har det overordnede ansvaret. Når en feil har pågått i så mange år, er det åpenbart at departementet ikke kan være fornøyd. Nav burde fanget opp feilen tidligere. Det er et faktum at ingen fanget opp denne problemstillingen før Trygderetten begynte å se dette i 2017.

President,

Hensynet til de berørte er det viktigste.

Nav gjennomgår saker tilbake til 2012 der etaten urettmessig har fremsatt krav om tilbakebetaling på grunn av feiltolkningen. Nav har som mål at alle sakene skal være påbegynt i løpet av mars 2020. Disse sakene har vært førsteprioritet etter at opprydningen startet. Nav anslo først at 2400 brukere kunne være berørt av feilen knyttet til tilbakebetaling. Dette tallet er nå nedjustert til i underkant av 2000. Per 3. mars er det tilbakebetalt 37 millioner kroner til 700 personer. I tillegg har 170 personer fått ferdigbehandlet sine saker, men ikke fått noe utbetalt fordi de ikke har innbetalt noe. Nav antar at de vil ha ferdigbehandlet alle tilbakekrevingssakene i midten av april.

I etterkant av dette vil direktoratet begynne å behandle saker der feil fortolkning av regelverket kan ha vært avgjørende for å avslå eller stanse utbetaling av arbeidsavklaringspenger og sykepenger på grunn av opphold i utlandet.

Saker knyttet til avslag eller utmåling av ytelser kan på ordinær måte påklages til NAV Klageinstans og ankes til Trygderetten. Arbeids- og velferdsetaten behandler klage- og ankesakene fortløpende. Denne prosessen vil pågå også etter sommeren 2020.

Det er etablert en særskilt ordning for erstatningssakene som springer ut fra EØS-saken. Det gis erstatning kun for dokumenterbare økonomiske tap. Behandling av krav om erstatning er lagt til en enhet som er frikoblet organisatorisk fra NAV Klageinstans. Det skal innen 1. april etableres en uavhengig nemnd som skal behandle klager på avslag på eller utmåling av erstatning.

Regjeringen har etablert et særlig rettshjelpstiltak som innebærer at alle som vil klage på Arbeids- og velferdsetatens omgjøringsvedtak, eller fremme erstatningskrav mot Arbeids- og velferdsetaten, får juridisk bistand uavhengig av inntekt.

Hittil er det registrert 76 personer som er domfelt etter anmeldelse fra NAV Kontroll. Disse inngår i de i underkant av 2000 sakene med tilbakebetalingskrav nevnt tidligere. Etaten har ferdigbehandlet 59 av disse sakene i forvaltningssporet. Seks av disse sakene er ikke omgjort. Arbeids- og velferdsetaten har oversendt sine vedtak til setteriksadvokaten. Det er Kommisjonen for gjenopptakelse som vurderer om det er grunnlag for gjenopptakelse av straffesakene.

Regjeringen har styrket Nav med 40 mill. kroner for 2020. Det har gitt Nav en høyere kapasitet enn opprinnelig lagt til grunn for 2020. Også Trygderetten er styrket i 2020, med 5 mill. kroner.

Nav har gjennomført en internrevisjon som er grunnlag for videre oppfølging i etaten. Nav har gitt tilbakemelding til Arbeids- og sosialdepartementet om hvordan internrevisjonens rapport skal følges opp.

Som statsministeren påpekte under høringen, har denne saken avdekket enkelte sårbarheter i vårt EØS-arbeid. Det gjelder både metodene vi bruker for å gjennomføre EØS-regler nasjonalt, måten vi jobber på i gjennomføringsarbeidet og hvordan vi følger med på praktiseringen av regelverket.

Parallelt med granskingsutvalgets arbeid, er det derfor igangsatt en intern gjennomgang av departementenes EØS-arbeid for å se på forbedringsmuligheter.

President,

Kontroll- og konstitusjonskomiteen har gjort en grundig jobb i etterkant av tidligere arbeids- og sosialminister Hauglies redegjørelse for Stortinget 5. november i fjor. Jeg merker meg at flertallet i komiteen mener regjeringens håndtering av saken er sterkt kritikkverdig. Komiteen sier at de vil gå inn i saken på nytt og avgi en ny innstilling når granskningsutvalget har levert sin rapport, basert på den oppdaterte kunnskapen man da vil ha om praktiseringen av regelverket.

Granskningsutvalget skal komme med sin rapport 1. juni. Her vil de komme med flere svar på hva som har skjedd, hvordan det kunne skje og hva vi kan gjøre for å forhindre at noe lignende skal skje igjen.

Denne saken vil oppta oss i tiden som kommer. Tidligere arbeids- og sosialminister Hauglie sa i sin redegjørelse 5. november i fjor at hun verken kunne eller ville utelukke at det vil komme flere nye spørsmål på bordet. Nav gjennomgår nå også sin praksis knyttet til øvrige ytelser i folketrygdloven.

President,

Jeg forstår at mange har behov for å stille spørsmål og rette kritikk i denne saken.

Flertallet i komiteen har pekt på at Riksadvokaten burde vært varslet tidligere. Jeg har tatt initiativ til å etablere bedre kommunikasjon mellom Nav, Riksadvokaten og Trygderetten når relevante saker kommer opp.

Dette prioriterer jeg fremover:

• På kort sikt vil jeg fortsette opprydningen, og sikre at alle som er berørt får den hjelpen de trenger. Det betyr blant annet: Betale ut penger til de som har krav på det, og tilby fri rettshjelp. Jeg skal også etablere en klagenemnd

• På mellomlang sikt vil arbeidet i et lovutvalg som regjeringen nå vil sette ned, se på trygdelovgivningen opp mot EØS-regelverket. Jeg har også bedt Nav og Riksadvokaten se på tiltak som kan sikre bedre informasjonsflyt mellom dem

• På lang sikt skal vi følge opp læringspunkter fra EØS-saken, inkludert den endelige rapporten fra granskingsutvalget og styrke EØS-kompetansen i forvaltningen. Jeg vil også se nærmere på aktivitetskrav for de aktuelle kontantytelsene og vurdere ev. søknadskrav innenfor EØS-retten.

Jeg vil komme tilbake til Stortinget når granskningsutvalgets endelige rapport foreligger.

President,

Vi tar vårt ansvar for å følge opp alle dem som har fått et urettmessig tilbakebetalingskrav eller stans og avslag på ytelser. Domstolsapparatet ser på saker hvor berørte har fått dom. Alle som er berørt får sine saker gjennomgått. Velferdsordningene våre skal praktiseres riktig. Vi fortsetter å rydde opp.