Barna som trenger det skal få hjelp

Stadig flere barn får hjelp av barnevernet. Samtidig skjer det en rask faglig utvikling, som krever mer spesialiserte tiltak. Dette er bakgrunnen for omstillingen som Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) region Nord skal gjennom i år og neste år.

Lovendringer som Stortinget vedtok våren 2013 har medført et klarere skille mellom statlige og kommunale barnevernsoppgaver. Det har vært en villet politikk å styrke det kommunale barnevernet. Arbeidsmengden var stor og fristbruddene økte, og det var ikke samsvar mellom antall ansatte og antall saker. Det var nødvendig med flere stillinger i det kommunale barnevernet, og siden 2011 har de tre nordligste fylkene har fått 89 stillinger. Dette er også i tråd med kommunenes egne ønsker om å få mer ansvar og flere oppgaver.

Pål Christian Bergstrøm, regiondirektør i Bufetat region nord, har kalt dette "en krevende og smertefull prosess". Det forstår jeg at det er. Men vi må ikke glemme at disse endringene skal komme barna til gode. Barnevernet er til for barna.

De sårbare barna blir ikke glemt
De barna som trenger det, skal få hjelp. Denne omorganiseringen skal være til barnas beste. De vedtatte endringene i barnevernloven skal føre til høyere kvalitet i barnevernet. Gjennom barnevernloven er det kommunene som har hovedansvaret for å hjelpe utsatte barn og unge. Jeg kan love at vi vil følge nøye med, for å sikre at barna får god og riktig hjelp. Fra 1. januar i år fikk vi et forsvarlighetskrav i barnevernet. Et lovfestet krav om forsvarlige tjenester gjør det enklere for tilsynsmyndighetene å kontrollere om tjenestene er i tråd med loven.

Tilsynet med barn i fosterhjem har ikke vært godt nok. Over flere år har Riksrevisjonen kritisert tilsynsordningen i barnevernet. Fra og med 1. februar er det krav til et mer profesjonalisert og tydeligere kommunalt forankret tilsynsansvar. Nå er det kommunen, og ikke den enkelte barneverntjenesten, som er ansvarlig for at barna i fosterhjem får et godt tilsyn. En ny overordnet bestemmelse i barnevernloven slår fast at barn har medvirkningsrett i alle forhold som berører barnet og at det skal tilrettelegges for samtaler med barnet. Denne bestemmelsen trer i kraft 1. juni i år.

Hva gjør vi for barna?

Ulike barn trenger ulike løsninger. Det er en stor økning i bruk av fosterhjem, og mange barn har det bra i fosterhjem. Men for noen barn kan det være bedre å bo i institusjon. Bufetat har arbeidet lenge med å tilpasse institusjonstilbudet. Barn og unge skal få et tilbud som er tilpasset deres behov, og må ikke bli kasteballer mellom systemene. Når barnevernet kommer inn, må barna få det bedre enn de hadde det før.

Vi vet at barn i barnevernet ikke lykkes like godt på skolen som andre barn. Samtidig er mestring av skole og utdanning den enkeltfaktoren som ser ut til å ha størst betydning for hvordan unge håndterer overgangen til et selvstendig voksenliv. Vi skal sørge for å gi barn i barnevernet bedre tilpasset skolegang og bedre oppfølging, slik at de ikke sakker akterut når det kommer til utdanning og arbeidsliv. I 2014-budsjettet bevilger vi 10 millioner kroner til barnevernsbarn, slik at de får hjelp til å fullføre skolen.

Hva gjør vi for foreldrene?
Foreldrene er de viktigste personene i barns liv. Foreldre som har det vanskelig, må få støtte til å være gode omsorgspersoner for sine barn. Tiltak som styrker samspill og tilknytning mellom barn og foreldre kan forebygge omsorgssvikt. En presisering i barnevernloven slår fast at hjelpetiltak skal ha som formål å bidra til positiv endring hos barnet eller i familien. Hjelpetiltak kan være råd og veiledning, støttekontakt, besøkshjem eller økonomisk hjelp. Når hjelpetiltak vedtas, skal det utarbeides en tidsavgrenset tiltaksplan. Barneverntjenesten skal ha tett oppfølging med barnet og foreldrene for å se om tiltakene fungerer etter intensjonen. Tiltaksplanen skal evalueres regelmessig. Slik skal vi unngå at det settes inn tiltak som ikke fungerer. Vi må også støtte og følge opp foreldre som har mistet omsorgen for sine barn. Det er i dag flere organisasjoner for barn som får eller har fått tiltak fra barnevernet og foreldre som har mistet omsorgen for sine barn. Jeg vil samarbeide med disse organisasjonene, slik at tilliten til barnevernet styrkes, og barnevernet får gitt god hjelp til de som trenger det.

Jeg har i disse dager vært barneminister i 100 dager. Hver dag vil jeg jobbe for at barn i barnevernet får det bedre, og at de får den hjelpen de trenger. Dette viktige arbeidet skal vi fortsette med i tiden framover.

 

Kronikken stod på trykk i Nordlys 23.01.2014.