Hatkriminalitet og integrering blant temaene da Norge ble hørt i FN

- Under høringen i Genève fikk Norge ros for det arbeidet som gjøres, men FN- komiteen adresserte også de utfordringene vi har i Norge i dag. Norge leverer godt på mange punkter i FNs konvensjon mot rasediskriminering, men det er fortsatt områder vi kan bli bedre på, og det tar vi på alvor, sier statsråd Solveig Horne.

Komiteen bestod av leder J. F. Cali Tzay og atten ekspertmedlemmer.

I sitt innlegg la Horne blant annet vekt på hatefulle ytringer, hatkriminalitet, antisemittisme, nasjonale minoriteter og bosetting og integrering av flyktninger som har fått lovlig opphold og hvordan Norge jobber for å møte disse utfordringene.

- Når det gjelder Norges innsats mot hatkriminalitet og er det viktig å løfte fram gode tiltak slik som Oslo-politiets særskilte gruppe som etterforsker denne type kriminalitet, uttaler statsråd Horne.

Regjeringens arbeid for å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme ble også løftet fram, og i lys av dette ble viktigheten av forskning, samarbeid med det sivile samfunn og holdningsarbeid understreket.  

Hatkriminalitet og integrering, samt nasjonale minoriteters rettigheter både når det gjelder samer og romfolk var blant temaene FNs rasediskrimineringskomite var særlig opptatt av under høringen. I tillegg kom spørsmål om språkopplæring, tolking og likestilling opp fra komiteens medlemmer.

Representanter fra flere departement redegjorde for Norges arbeid knyttet til de temaene komiteens medlemmer tok opp.

Det sivile samfunn ved blant andre LDO, Skeiv Verden, Antirasistisk senter, samt Nasjonal Institusjon for Menneskerettigheter og Sametinget var til stede i Genève. Skyggerapporter koordinert av Antirasistisk senter, og selvstendige rapporter fra blant andre LDO og Sametinget var blant dokumentene som har dannet grunnlaget for høringen.  

Norge er et av 177 land som har skrevet under FNs konvensjon mot rasediskriminering, og er derfor pålagt å levere en rapport til komiteen. Komiteen består av 18 uavhengige eksperter fra ulike land. Norge vil i slutten av august motta nye anbefalinger fra komiteen. Samlet gir komiteens anbefalinger og skyggerapportene fra det sivile samfunn viktige innspill og er en del av grunnlaget for Norges videre arbeid på dette omfattende feltet.

Les statsråd Solveig Horne sitt innlegg her.