Mottok utredning om regler for tap av statsborgerskap

- Med dagens utvikling der norske statsborgere kan ha deltatt i terrorhandlinger og begått grove brudd på grunnleggende menneskerettigheter, må vi se på hvilke tiltak som kan iverksettes. Flere europeiske land har innført regler for tap av statsborgerskap og vi vil undersøke hvilke muligheter som finnes innenfor Grunnloven og internasjonale konvensjoner Norge er forpliktet til. Jeg er glad vi har fått utredet dette. Nå skal regjeringen raskt ta stilling til hvordan utredningen kan følges opp, sier barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne (FrP).

Les NOUen her.

Utredningen tar blant annet for seg hvor vid adgangen til å ta fra noen statsborgerskap kan være etter internasjonale konvensjoner og Grunnloven, og hvilke handlinger som vil kunne føre til tap. Utrederen har sett på erfaringene i noen land som har innført lignende regler om tap av statsborgerskap, som Danmark og Storbritannia.

- Internasjonale konvensjoner og Grunnloven setter rettslige grenser for adgangen til å ta statsborgerskapet fra fremmedkrigere og andre som har skadet Norges interesser. Innenfor disse grensene blir det en vurdering av hvor langt man ønsker å gå. En rekke ulike hensyn gjør seg gjeldende i en slik vurdering, sier Benedikte Moltumyr Høgberg.

- Utredningen konkluderer med at det bør gis regler om tap av statsborgerskap for den som sterkt har skadet nasjonens vitale interesser, mens det ikke bør gis regler om tap av statsborgerskap for den som har tjenestegjort i fremmed militær styrke. Det anbefales at tap av statsborgerskap knyttes til straffbare handlinger gjennom eksisterende straffebestemmelser som terror, forbrytelser mot Norges fred og selvstendighet, folkemord, krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten, sier professor Høgberg.