Nye retningslinjer om barnevern over landegrensene

Stadig flere barn i Norge har tilknytning til andre land, for eksempel ved at de har utenlandsk statsborgerskap, foreldre eller annen familie i utlandet. Slike saker kan være krevende for barneverntjenestene å håndtere, og departementet har derfor utarbeidet et rundskriv.

- Rundskrivet slår blant annet fast at barneverntjenesten alltid skal forsøke å kontakte barnets familie i utlandet før de starter en sak om omsorgsovertakelse, sier barne- og likestillingsminister Solveig Horne. - Hvis barnet har sterk tilknytning til et annet land, skal barnevernet vurdere om det er best for barnet å få oppfølging i utlandet, fremfor en omsorgsovertakelse som innebærer at barnet flytter til et fosterhjem i Norge. 

Hjelp for kommunene

- Kommunene har etterspurt retningslinjer for hvordan slike saker skal håndteres. Rundskrivet vil gjøre det enklere for saksbehandlere i barnevernet å vite hvordan de skal gå fram, sier Horne.

Retningslinjene gir informasjon om hvordan barneverntjenestene skal undersøke og følge opp barn med tilknytning til flere land, hvordan de skal samarbeide med utlendingsmyndighetene hvis barnet har en pågående utlendingssak og hvordan de skal håndtere henvendelser fra utenlandske myndigheter, særlig ambassader.

Barn med tilhørighet til flere land, kan være mer utsatt og det kan være ekstra krevende å ivareta og beskytte disse barna.

- Barnevernet er først og fremst en hjelpetjeneste, sier statsråd SolveigHorne. - Ved å komme tidlig inn i familien og få en god dialog kan man skape tillit og samarbeide om hjelpetiltak, og dermed ta tak i problemene før de blir for store. 

Undersøke barnets omsorgssituasjon

- Barnets beste er barnevernets viktigste prinsipp. Barneverntjenesten må ta hensyn til barnets tilknytning til Norge og andre land når de vurderer hvilke barnevernstiltak som er til barnets beste, sier Solveig Horne.

Barneverntjenesten skal også samarbeide med utlendingsmyndighetene dersom familien har en pågående utlendingssak. Dersom barn og foreldre ønsker kontakt med sitt hjemlands ambassade, skal barneverntjenesten som en hovedregel legge til rette for dette. 

Ratifikasjon av Haagkonvensjonen

Regjeringen arbeider for at Norge skal ratifisere Haagkonvensjonen 1996 i løpet av 2016. Ved ratifikasjon vil Norge få regler om frivillige plasseringer i fosterhjem og institusjoner i andre konvensjonsland. Det vil også bli regler om frivillig plassering i fosterhjem eller institusjon i Norge på bakgrunn av vedtak truffet i et annet konvensjonsland. En barnevernssak vil også unntaksvis kunne overføres til et annet konvensjonsland når dette blir ansett å være til barnets beste. Konvensjonen har regler om samarbeid og informasjonsutveksling med andre konvensjonsland. Slikt samarbeid skjer i hovedsak via en sentralmyndighet i det enkelte medlemsland. Regjeringen skal derfor utpeke en sentralmyndighet etter konvensjonen som skal gi veiledning til kommunene og bistå i dialog med utenlandske myndigheter. Rundskrivet vil bli justert ved norsk ratifikasjon av Haagkonvensjonen 1996. 

Les hele rundskrivet her.