Øker innsatsen mot hatefulle ytringer
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Barne- og likestillingsdepartementet
Pressemelding | Nr: 16045 | Dato: 21.11.2016
For første gang samler en norsk regjering innsatsen mot hatefulle ytringer i en egen strategi.
Regjeringens strategi mot hatefulle ytringer ble i dag lansert av statsminister Erna Solberg (H), barne- og likestillingsminister Solveig Horne (FrP), kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) og statssekretær i Justisdepartementet Ove André Vanebo (FrP).
- Ytringsfriheten står sterkt i Norge og vi må tåle en skarpt formulert debatt. Samtidig vet vi at mange vegrer seg for å delta i den offentlige samtalen fordi de har blitt møtt med hets og hatefulle ytringer. Det gjør at debatten blir fattigere og det er et tap for demokratiet, sier statsminister Erna Solberg.
Strategien inneholder 23 tiltak på seks innsatsområder: kunnskap, rettssystemet, mediesektoren, barn og unge, møteplasser og arbeidslivet.
Barn og unge
Ett av de viktige målene i strategien er å legge til rette for møteplasser der barn, unge og voksne kan diskutere, være uenige og ha ulike standpunkter uten å trakassere eller bruke hatefulle ytringer.
- Barn og unge er et prioritert område i strategien. Innsatsen mot hatefulle ytringer blant barn og unge, henger nøye sammen med innsatsen mot mobbing og diskriminering, sier barne- og likestillingsminister Solveig Horne.
Forskning og kunnskap
Det er lite kunnskap om konsekvensene hatefulle ytringer gir for den enkelte og vi vet lite om omfanget.
God kunnskap er avgjørende for å sette inn målrettede tiltak. Derfor retter regjeringen innsatsen mot blant annet økt kunnskap om hatefulle ytringer mot personer med funksjonsnedsettelse, om omfanget av hatefulle ytringer og hatkriminalitet på nett og hvordan man kan øke kunnskapen om antisemittisme og gruppebaserte fordommer i skolen.
Institutt for samfunnsforskning (ISF) har på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) laget en kunnskapsoppsummering som består av tre delrapporter om hatefulle ytringer. Her kan du lese mer og laste ned delrapportene.
Rettsvesenet
Det er viktig at politiet har god kunnskap og kompetanse. Bosted skal ikke ha betydning for hvordan hatkriminalitet forebygges og etterforskes.
Derfor vil regjeringen styrke innsatsen på dette området i alle landets 12 politidistrikter. Politiet skal også offentliggjøre statistikk om ulovlige hatefulle ytringer.
Regjeringen skal vurdere hvordan samsvaret mellom det strafferettslige diskrimineringsvernet og diskrimineringslovgivningen når det gjelder kjønn, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk kan bli bedre.
Med strategien vil regjeringen:
- Arbeide for at alle kan delta i den offentlig debatten og bevege seg fritt i det offentlige rom uten å bli utsatt for hatefulle ytringer.
- Arbeide aktivt for å skape arenaer for dialog, toleranse og bevissthet om konsekvensene av hatefulle ytringer
- Inkludere arbeidet mot hatefulle ytringer i arbeidslivet og i skole og utdanning.
- Legge til rette for at hatefulle ytringer, i større grad enn i dag, avdekkes, etterforskes og fremmes for domstolene eller annen relevant instans.
Fakta om arbeidet
Regjeringen startet arbeidet mot hatefulle ytringer i juni 2014 da statsministeren inviterte kvinner til et møte om hets. Møtet ble fulgt opp av en større rundebordskonferanse i november 2014. I november 2015 lanserte regjeringen en politisk erklæring mot hatefulle ytringer. I oktober 2016 var det en ungdomskonferanse om hatefulle ytringer. Flere organisasjoner har kommet med innspill i arbeidet og det har vært satt ned en referansegruppe.