Vil styrke diskrimineringsvernet

- I dag har LDO en todelt rolle og er både pådriver og lovhåndhever. Det er en sammenblanding av roller som er prinsipielt uheldig. Jeg vil at ombudet gis en friere stilling i samfunnsdebatten slik at det ikke lenger må balansere mellom hensynet til nøytralitet i lovhåndheverrollen og rollen som samfunnskritisk pådriver, sier likestillingsminister Solveig Horne.

Regjeringen foreslår å overføre lovhåndheveroppgavene fra Likestillings- og diskrimineringsombudet til en ny og styrket likestillings- og diskrimineringsnemnd.  LDO blir et rendyrket uavhengig pådriverorgan, som skal følge utviklingen i samfunnet med sikte på å avdekke og påpeke forhold som motvirker likestilling og likebehandling.  Ombudet vil med dette få en organisasjonsmodell som tilsvarer den Barneombudet har i dag.

• Les høringen her

Det skal koste å diskriminere

Forskning viser at diskriminering forekommer på mange samfunnsområder. De fleste diskrimineringssaker finner sted innenfor arbeidslivet. Nesten halvparten av klagesakene ombudet mottok i perioden 2007–2015 gjaldt forhold i arbeidslivet.

Dagens håndhevingsapparat har bare myndighet til å fastslå om diskriminering har funnet sted. Den som har vært utsatt for diskriminering må selv reise sak for domstolene for å få økonomisk kompensasjon. Det er en tidkrevende og dyr prosess.

- Vi har et solid rettslig vern mot diskriminering i Norge, men det er ikke alltid nok. Vi må også sørge for at det får konsekvenser å diskriminere. Derfor foreslår jeg at en ny nemnd skal kunne fastsette økonomisk kompensasjon i form av oppreisning i saker innenfor arbeidslivet. Det skal koste å diskriminere, sier Horne.

Oppreisningsbeløpene vil som hovedregel ligge mellom 20 000 kroner og 80 000 kroner.

Et styrket håndhevingsapparat

Med dagens ordning kan det ta opptil to år fra en sak klages inn for ombudet til endelig vedtak i nemnda foreligger. Den lange saksbehandlingstiden er en stor utfordring. I høringen foreslås det at diskrimineringssakene skal behandles i én instans. Det vil kunne gi en halvering av saksbehandlingstiden. Det er viktig for de som opplever diskriminering. Dagens mulighet til å bringe saken inn for domstolene vil bestå.

Samtidig foreslås det at kvalifikasjonskravene til nemndledene styrkes ved å stille krav om dommererfaring. Nemndas ledere skal gis myndighet til å avgjøre enklere saker uten at saken behandles i full nemnd.

- Menneskerettighetene står sterkt i Norge. Når så mange likevel opplever å bli diskriminert, både innenfor arbeidslivet og på andre samfunnsområder, må noe gjøres. Et slagkraftig ombud og en nemnd med sanksjonsmuligheter vil styrke diskrimineringsvernet, sier Horne.