Botidskrav for kontantstøtte innføres

- God integrering og lave kostnader for det norske samfunnet krever at innvandrere raskt kommer i arbeid og ikke blir gående passive. Kontantytelser uten krav til aktivitet kan bidra til å gjøre det lite lønnsomt, eller direkte ulønnsomt, å delta i arbeidslivet, sier barne- og likestillingsminister Solveig Horne (FrP).

Statsråden understreker at for innvandrere med kort opphold i Norge og uten tilknytning til arbeidslivet, kan kontantstøtte svekke motivasjonen til å jobbe og til å lære seg norsk. 

- Barna til innvandrere bør gå i barnehage, fordi dette bidrar at barna lærer norsk og blir integrert. I tillegg svekker kontantstøtte motivasjonen for å sende barn av flyktninger i barnehage, noe som vil være negativt for deres mulighet til rask integrering i det norske samfunnet, sier Horne. 

Forslaget er en oppfølging av asylforliket i Stortinget. I forbindelse med oppfølgingen foreslo regjeringen flere innstramminger i trygderegelverket, og ønsket å innføre fem års botidskrav for flere andre ytelser.

- Dessverre sa Stortinget nei til dette, men ja til botidskravet for kontantstøtte. Fem års botid er et strengt krav som bidrar til at nyankomne innvandrere stimuleres til arbeid og aktivitet, sier Horne.

Botidskravet vil gjelde asylsøkere og innvandrere som ikke kommer fra EØS-området.

- Våre beregninger viser at regelendringen kan gi en innsparing på 120 millioner kroner årlig, når den får full effekt. Vi har da tatt høyde for at flere i den aktuelle gruppen vil sende barna sine i barnehage, sier statsråden.