Et rettferdig, sterkt og tydelig vern mot diskriminering

I dag har barne- og likestillingsminister Solveig Horne (FrP) lagt fram forslag til en felles likestillings- og diskrimineringslov og forslag til endringer i håndhevingsapparatet for Stortinget.

•    Les lovproposisjonen om felles likestillings- og diskrimineringslov.

•    Les lovproposisjonen om ny diskrimineringsnemnd.

- Diskriminering er et alvorlig problem, både for de som rammes, og for samfunnet som helhet. Det er viktig at vi har et slagkraftig og godt lovverk som forbyr diskriminering og at lovverket håndheves på en effektiv måte, sier Solveig Horne.

Dagens diskrimineringsvern er spredt på fire ulike lover.

- Jeg foreslår nå en helhetlig likestillings- og diskrimineringslov som vil gi et mer rettferdig, sterkere og tydeligere vern mot diskriminering, sier likestillingsministeren.

Diskrimineringsvernet styrkes ved at lovverket blir lettere å forstå og bruke og gjennom flere nye bestemmelser. Loven skal ha til formål å fremme likestilling og hindre diskriminering. Loven tar særlig sikte på å bedre kvinners og minoriteters stilling, som for eksempel etniske minoriteter, homofile, lesbiske, transpersoner og personer med funksjonsnedsettelser. Loven skal bidra til bygge ned samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer.

I dag gjelder vernet mot diskriminering på grunn av alder bare i arbeidsforhold. Det endrer regjeringen nå.

- Vi utvider forbudet mot diskriminering på grunn av alder til også å gjelde utenfor arbeidsforhold. I dag er det for eksempel ingen lov som stenger for at man kan diskriminere eldre mennesker ved utleie av bolig. Det er heller ikke egne regler som slår fast at trakassering på grunn av alder utenfor arbeidslivet er ulovlig, sier statsråden. 

Dette er noen av grepene regjeringen foreslår for å styrke vernet mot diskriminering:

• Regjeringen utvider forbudet mot diskriminering på grunn av alder til å gjelde også utenfor arbeidsforhold.
• Regjeringen foreslår å utvide plikten til universell utforming av IKT til også å gjelde for opplærings- og utdanningssektoren.
• Regjeringen foreslår at læremidler og undervisning i skolene skal bygge på likestilling og ikke-diskriminering.
• Regjeringen utvider muligheten til positiv særbehandling til også å gjelde menn slik at f.eks arbeidsgivere kan oppfordre menn til å søke stillinger i kvinnedominerte yrker.
• Regjeringen tydeliggjør det strenge vernet mot graviditetsdiskriminering, og foreslår blant annet en egen bestemmelse om plikt til tilrettelegging.
• Regjeringen tydeliggjør forbudet mot sammensatt diskriminering.

Regjeringen foreslår å styrke aktivitetsplikten ved at alle arbeidsgivere, både små og store, skal ha en plikt til å arbeide aktivt, målrettet og planmessig for likestilling på alle lovens diskrimineringsgrunnlag. Det betyr at aktivitetsplikten når det gjelder kjønnslikestilling videreføres fra likestillingsloven og at den styrkes for de andre diskrimineringsgrunnlagene.

Vi foreslår også at aktivitetsplikten gjøres mer konkret for både offentlige og private arbeidsgivere med mer enn femti ansatte. Det blir derfor lettere å se hva som ligger i aktivitetsplikten. Samtidig avvikler regjeringen redegjørelsesplikten.

-Redegjørelsesplikten er ressurskrevende og byråkratisk. Undersøkelser viser at den ikke virker etter sin hensikt. Jeg mener at aktivitetsplikten kan ha en viktig funksjon også uten redegjørelsesplikten, sier Horne.

Ny nemnd

- I tillegg til et slagkraftig lovverk må vi ha et godt håndhevingsapparat. Derfor foreslår jeg en ny styrket Diskrimineringsnemnd som skal lokaliseres i Bergen, sier statsråden.

Saksbehandlingstiden i dag er lang. Det kan det ta opptil to år fra en sak klages inn for ombudet til endelig vedtak foreligger i nemnda. I den nye diskrimineringsnemnda skal alle sakene behandles i én instans, og det vil kunne bidra til en halvering av saksbehandlingstiden. Det vil bli krav til dommererfaring for nemndslederne.

- Jeg vil at det skal få konsekvenser å diskriminere. Den nye diskrimineringsnemnda skal derfor kunne ilegge oppreisning i saker innenfor arbeidslivet og erstatning i enkle saksforhold, sier Horne.

I dag har Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) en todelt rolle – det er pådriver for likestilling samtidig som det håndhever lovene. Dette kan svekke ombudets legitimitet og slagkraft.

- Jeg vil ha et rendyrket uavhengig pådriverorgan som kan være en samfunnskritisk røst i pådriverarbeidet. Når lovhåndheveroppgavene skilles ut, får ombudet en friere stilling i pådriverfunksjonen. Dette vil gjøre det enklere å arbeide mot diskriminering og for reell likestilling i samfunnet. Barneombudet har i dag en tilsvarende rolle, sier statsråden.