Gjeldsinformasjonsloven trer i kraft

Gjeldsinformasjonsloven åpner for at private aktører kan få konsesjon til å etablere gjeldsinformasjonsforetak. På den måten får banker mulighet til å sjekke hvor mye kreditt og forbruksgjeld en ny lånesøker allerede har. Da kan de gjøre en bedre kredittvurdering av kunden, og unngå at kunden får innvilget et større lån enn det hun eller han kan betjene.

– I dag er det enkelt å skaffe seg forbrukskreditt, ikke bare fra én långiver, men fra flere. Årsaken er at de ulike långiverne ikke vet hvor mye forbruksgjeld kunden har fra før. Vi er bekymret over utviklingen i forbruksgjeld. Særlig er det mange unge mennesker som står i fare for å havne i luksusfellen, på grunn av alt for høy gjeldsbyrde. Nå får banker og andre finansforetak mulighet til å foreta mer korrekte kredittvurderinger, sier forbrukerminister Solveig Horne (FrP).

Finansforetakene velger løsning

Fra 1. november er det opp til bank- og finansbransjen å søke konsesjon til å opprette gjeldsinformasjonsforetak. Bransjen får velge den teknologiske løsningen som er mest praktisk og kostnadseffektiv. Regjeringen har vært opptatt av å få på plass en fremtidsrettet ordning og åpner for både tradisjonelle gjeldsregistre og andre teknologiske løsninger. Siden det kan være aktuelt med andre løsninger enn et gjeldsregister, brukes betegnelsen gjeldsinformasjonsforetak. Alle løsninger må sikre at personvernet blir godt ivaretatt, og det er strenge begrensninger på hvem som får tilgang til folks gjeldsopplysninger. 

Ordningen er begrenset til usikret forbrukskreditt. Det skyldes at forbruksgjeld ikke finnes i noe annet register, og det er denne typen gjeld som skaper mest problemer for folk flest.

Forskrift til loven trer i kraft samtidig

Sammen med den nye gjeldsinformasjonsloven, trer også en ny forskrift i kraft. Den gir blant annet nærmere regler for hvilke gjeldsopplysninger finansforetakene skal gi til gjeldsinformasjonsforetakene, og hvor ofte. Regler for utlevering og bruk av gjeldsopplysninger blir også regulert i forskriften.

Kostbart for samfunnet

Forbruksgjelden øker kraftig. Ifølge Finanstilsynet er den nå på rundt 100 milliarder kroner, og den økte med hele 17 prosent de siste tolv månedene, målt fra første kvartal i 2017. Det er særlig unge som får problemer med forbruksgjeld. Resultatet av gjeldsproblemer kan bli ødelagt privatøkonomi, ødelagte familier og helseproblemer. Gjeldsinformasjonsloven er et sentralt bidrag i regjeringens arbeid for å stoppe denne utviklingen.

Det offentlige bruker store summer på å avhjelpe problemet. Kostnadene knyttet til behandling av gjeldsordningssaker er på om lag 120 millioner kroner per år. I tillegg påfører det finansinstitusjonene et årlig tap på omkring én milliard kroner bare i gjeldsordningssaker. Dette er tap forbrukerne til sist må betale gjennom økte renter.