Ny adopsjonslov fra 1. juli
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Barne- og likestillingsdepartementet
Nyhet | Dato: 29.06.2018
Den nye adopsjonsloven klargjør blant annet retten til opplysninger og innsyn i adopsjonssaken og gir etterkommere rett til å få vite hvem de opprinnelige foreldrene er.
Den nye adopsjonsloven får en bedre struktur med bestemmelser om blant annet felles vilkår for adopsjon, og adopsjonsmyndighetenes praksis og retningslinjer lovfestes. Ny adopsjonslov vil kunne bidra til likebehandling og forutsigbarhet. Barnets beste skal ligge til grunn for adopsjonen og formålet med loven er at adopterte barn skal få en trygg oppvekst.
Lovproposisjonen Prop 88 L (2016-2017) lov om adopsjon (adopsjonsloven)
Informasjon og veiledning til den adopterte
Når et adoptivbarn fyller 18 år, har det rett til å få opplyst fra adopsjonsmyndighetene hvem de opprinnelige foreldrene er. I forbindelse med innsynet skal adopsjonsmyndigheten også gi den adopterte nødvendig veiledning. Ved adopsjoner som blir innvilget etter ny adopsjonslov, skal adopsjonsmyndigheten også sende den adopterte, ved fylte 18 år, et informasjonsskriv om retten til opplysninger og innsyn i adopsjonssaken.
Den gamle adopsjonsloven fra 1986 inneholdt ingen bestemmelse om plikt for adoptivforeldrene til å fortelle om barnets etniske, religiøse, kulturelle og språklige bakgrunn. Dette er tatt inn i ny lov for å fremheve at adoptivforeldrene, så snart det er tilrådelig, ikke bare skal fortelle om selve adopsjonen, men også fortelle barnet om dets bakgrunn i bredere forstand.
Forbud mot vederlag
Den nye loven har et uttrykkelig forbud mot å gi vederlag eller annen ytelse for å påvirke en person som skal samtykke til adopsjon eller uttale seg om en søknad om adopsjon. Det er også innført et uttrykkelig forbud mot å gi vederlag eller annen ytelse til organisasjoner, personer i organisasjoner eller andre som formidler en adopsjon når formålet er å påvirke adopsjonsprosessen eller utfallet av en adopsjonssak. Brudd på disse forbudene er straffbare.
Forbudene er i tråd med internasjonale konvensjoner på området og er viktig for å hindre misbruk av adopsjonsinstituttet, herunder motvirke barnebortføring og handel med barn. Bestemmelsen gir en viktig signaleffekt.
Lovfesting av særskilte vilkår for adopsjon
Flere ulike former for nasjonal adopsjon blir nå regulert i loven. Nærmere vilkår må være oppfylt for nasjonal adopsjon av stebarn, adopsjon av spedbarn som er frigitt til nasjonal adopsjon, adopsjon av barn som er adoptert fra før og adopsjon av personer som har fylt 18 år.
For stebarnsadopsjon er det lovfestet at den som søker om å få adoptere ektefellen sitt barn som hovedregel skal ha oppfostret barnet i minst fem år og ønske å oppfostre barnet videre. Når særlige grunner taler for det, kan det bli gjort unntak fra kravet om oppfostringstid. Den nye loven åpners også for å adoptere barnet til den tidligere ektefellen eller samboeren etter samlivsbrudd eller død selv om barnet har to juridiske foreldre. I dag kan dette gjøres dersom barnet har en juridisk forelder.
Etterkommere får rett til å få vite opprinnelige foreldre
Hvis den adopterte er død, har adoptivbarnets etterkommere rett til å få vite hvem de opprinnelige foreldrene til adoptivbarnet er. Før gjaldt dette bare den adopterte selv.
Det er fortsatt Barne-, ungdoms- og familieetaten som skal behandle adopsjonssaker.