Ny tros- og livssynspolitikk

– Jeg ønsker å skape trygghet og stolthet om at religion har en naturlig plass i samfunnet vårt – og fortsatt skal ha det. Det livsynsåpne samfunnet blir nå tydelig forankret. Religion skal ha en naturlig plass i det offentlige rom. Vi viser at vi vil ha et livssynsåpent, ikke livssynsnøytralt samfunn, sier Kjell Ingolf Ropstad (KrF), statsråd for tros- og livssynssamfunn.

Noen av hovedgrepene regjeringen gjør:

• Viderefører en aktivt støttende tros- og livssynspolitikk med gode finansieringsordninger som ivaretar både Den norske kirke og likebehandler alle tros- og livssynsamfunn.
• Slår sammen og forenkler tilskuddsordningene for tros- og livssynssamfunn. Samfunn med minst 50 medlemmer skal ha rett på tilskudd.
• Tros- og livssynssamfunnene vil fra nå av få sine tilskudd utbetalt fra staten, ikke fra stat og kommune som de får i dag. Dette er en forenkling av dagens ordning.
• Den norske kirke vil fortsatt bli finansiert av stat og kommune.
• Alle medlemmer, også barn under 15 år, skal telle med når statstilskuddet til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirkes beregnes.

Les lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven) her. 

– Statens aktivt støttende tros- og livssynspolitikk skal fortsette ved at vi balanserer særlig Den norske kirke som folkekirke på den ene siden og støtte til alle tros- og livssynssamfunn på lik linje på den andre siden, sier Ropstad.

– Med dette mener jeg vi skaper forutsigbarhet og trygghet for Den norske kirke og andre trossamfunn. Den landsdekkende folkekirken og andre trossamfunn skal behandles på lik linje, sier Ropstad.

Religionens plass i samfunnet

Tros- og livssynsamfunnene har bidratt og bidrar med samfunnsbyggende innsats og livssynsamfunn utgjør en relativt stor del av frivillig sektor i Norge. Regjeringen anerkjenner at religion i samfunnet som helhet og spesielt i skole, arbeidsliv, i forsvaret og i kriminalomsorgen.

Den norske kirke og kirkevalg

Dagens finansieringsordning for Den norske kirke blir i all hovedsak videreført. I tråd med kirkens eget ønske opprettholdes det delte finansieringsansvaret mellom stat og kommune. Tilskuddene til kirken vil bli fastsatt av Stortinget og kommunestyrene som i dag.

Statstilskuddet skal fremdeles gå til prestetjenesten og kirkens virksomhet nasjonalt og regionalt. Staten kan også gi tilskudd til andre kirkelige formål, for eksempel trosopplæring. Kommunen skal gi tilskudd til kirkelig virksomhet i kommunen, blant annet til bygging, vedlikehold og drift av kirkebygg.

De foreslåtte bestemmelsene om kirkens ordning rokker ikke ved sentrale forhold i Den norske kirke. Det innebærer blant annet at soknene er og blir den grunnleggende enheten i kirken, og de videreføres som selvstendige enheter som ikke kan løses fra Den norske kirke.

Regjeringen åpner også for at kirken selv kan bestemme hvordan kirkelige valg skal gjennomføres, også tidspunkt og sted.

– Nå som Den norske kirke ikke lenger er statskirke, har det vært et viktig mål å øke Den norske kirkes selvstendighet som trossamfunn. Det er prinsipielt viktig at det er kirkemøtet som fastsetter valgordninger for Den norske kirke, sier Ropstad.

Bedre oppfølging av tros- og livssynssamfunn

Tros- og livssynssamfunn som mottar tilskudd skal i sin årlige rapportering redegjøre for tilstand og tiltak når det gjelder kjønnslikestilling i samfunnet.

Det skal også opplyses om bidrag fra utlandet, i tråd med Granavolden-plattformen

Det foreslås klarere vilkår for å nekte eller avkorte tilskudd enn dagens regelverk, men terskelen skal fortsatt være høy for å nekte tilskudd. Vi foreslår at tros- eller livssynssamfunn som utøver (eller gir støtte til) vold eller tvang eller lignende kan miste tilskudd etter en helhetsvurdering.