Endringer i barnevernloven vil styrke barn og foreldres rettssikkerhet

Dette er forslagene:

• Innføring av samtaleprosess som varig ordning i fylkesnemndene.
• Økt aldersgrense for rett til ettervern fra 23 år til 25 år.
• Bedre beskyttelse av barn med skjult adresse.
• Innføring av krav om årlig tilstandsrapportering til kommunestyret.
• Endringer i fylkesnemndas stedlige virkeområde, som blant annet åpner for at det kan være flere nemnder i et fylke.

Forslag til ny barnevernslov var på høring i fjor, og ny barnevernslov skal etter planen behandles våren 2021. Forslagene som fremmes er endringer i den eksisterende barnevernloven, og legges frem allerede nå fordi det er ønskelig med et raskere tidsløp enn hva som er mulig med det helhetlige forslaget til ny lov.

– Vi har fullt trykk på å gjøre barnevernet bedre. Dette er tiltak vi vet er ønsket, og som det haster å komme i gang med. Derfor fremmer vi disse forslagene om lovendringer nå, forteller barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF). 

Samtaleprosess er en alternativ form for behandling av tvangssaker i fylkesnemndene, som tar utgangspunkt i meklingsteori. Det har blitt gjort forsøk med samtaleprosess i fem nemnder siden 2016, og evalueringen viser at tilnærmingen skaper dialog og gir bedre løsningsrom. Samtaleprosess kan senke konfliktnivået mellom barneverntjenesten og foreldrene og bidra til færre tvangsvedtak. Forslaget fikk bred støtte i høringen, derfor foreslår regjeringen nå å gjøre ordningen permanent.

I tråd med Granavolden-erklæringen, foreslås aldersgrensen for ettervern hevet til 25 år for å hindre at barn som har opplevd omsorgssvikt faller utenfor som unge voksne. En rekke studier viser nemlig at disse ungdommene har høy risiko for å havne utenfor utdanning og arbeidsliv.

I dag er ikke barnevernet pliktig å informere politiet om barn under barnevernets omsorg bor på skjult adresse. Det er viktig at lokalt politi er kjent med hvor barn på skjult adresse bor, slik at de kan være raskt på plass dersom noe skulle skje og kan iverksette ekstra beskyttelsestiltak om nødvendig. Derfor vil regjeringen lovfeste denne plikten. I tillegg foreslås det å begrense partenes rett til innsyn i saker for fylkesnemnda når det gjelder opplysninger som kan bidra til å avsløre barnets adresse.

Regjeringen foreslår også å innføre krav om årlig tilstandsrapportering fra barnevernet til kommunestyret. Dette vil hjelpe kommunens evne til styring og ettersyn av barnevernstjenesten. Med dette forslaget kan kommunen bedre vurdere om kvaliteten og bemanningen i sitt lokale barnevern er god nok.

Les Prop. 84 L