Historisk arkiv

Åpningsinnlegg på Redd Barnas rettighetsfrokost

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Barne- og likestillingsdepartementet

"Skånsom henting? Erfaringer med akuttvedtak i barnevernet"

Takk for invitasjonen, og tusen takk til Redd Barna for at dere har satt barnevernets akuttarbeid på dagsorden! 

Akuttvedtak i barnevernet er svært inngripende og belastende for alle involverte.

Spesielt for barn og foreldre, men også for ansatte i barnevernet, politiet og andre involverte tjenester. 

Barns stemme og erfaringer er viktig i alt barnevernsarbeid, men kanskje særlig viktig i disse sakene nettopp fordi akuttvedtak er så inngripende i barns liv.

Denne rapporten gir oss svært viktig kunnskap om barns erfaringer, og deres tanker om hvordan en akutt henting kan gjøres mest mulig skånsomt.  

Akuttvedtak er noen ganger nødvendige, og i blant livreddende. Samtidig må vi erkjenne at det fattes akuttvedtak som kunne vært avverget, og at gjennomføringen av vedtak kunne vært gjort mer skånsomt og i tettere dialog med barn og foreldre. 

Barnevernet i Kongsberg

27. oktober skrev Fontene om barnevernet i Kongsberg, som de siste årene har redusert antall akuttvedtak dramatisk.

Årsaken?

De har tatt i bruk familieråd som metode.

Her inviterer barnevernet familie og nettverk med på drøfting om bekymring for barn.

Barnevernet i Kongsberg beskriver familieråd som en effektiv og kostnadsbesparende arbeidsform.

De har erfart at noen barn kan bli boende lenger i egen familie når nettverket mobiliseres.

I tilfeller det plassering må skje, er familien forberedt og ofte kan barnet plasseres i egen slekt.

I Kongsberg barneverntjeneste har både sykefraværet og utgiftene gått ned i takt med akuttvedtakene.

Det sier oss i klartekst noe om kostnadene ved denne typen saker. 

Barnevern er ingen eksakt vitenskap og de ansatte står ofte overfor svært vanskelige vurderinger.

Samtidig skal barnevernet møte både barn og foreldre med omsorg og empati, og anerkjenne barns behov for trygghet og kjærlighet.

Dette krever både kompetanse, klokskap og et stort hjerte. 

Utviklingstrekk

Utviklingen i barnevernet går i riktig retning på mange områder.

Vi ser en svak nedgang i antall akuttplasseringer og en økt bruk av familieråd.

Et annet positivt utviklingstrekk er at bruken av fosterhjem i familie og nettverk øker.

Ett av fire barn i fosterhjem i dag, bor hos fosterforeldre som enten er slektninger eller en del av barnets nettverk. 

Det er allikevel fortsatt en vei å gå før alle barna som trenger det får den beskyttelsen og omsorgen de har behov for fra barnevernet.

Det vises både av tilsyn, kartlegginger, forskning og medieoppslag.

Det gjøres med andre ord mye godt arbeid i barnevernet, men det er også rom for forbedringer.

Slik tror jeg det alltid vil være på et område i utvikling.

Både barn og foreldre trenger et best mulig barnevern.

Å styrke barnevernet, både ressurs- og kvalitetsmessig, er en av mine høyest prioriterte oppgaver. 

Tiltak for å styrke barnevernet – akutt

Vi har over lengre tid arbeidet systematisk for å styrke kvaliteten i det statlige akuttilbudet.

Det er blant annet laget et digitalt verktøy for akuttplasseringer, som ligger på Bufdirs nettsider.

Verktøyet er ment å være en hjelp for barnevernet og andre aktører som er involvert i akutte flyttinger av barn.

På Bufdirs nettsider finnes også en veileder som inneholder ti kvalitetsmål for akuttarbeidet.

Her vektlegges blant annet viktigheten av et godt samarbeid med helsetjenestene, behovstilpassede tiltak for barna og fravær av bruk av tvang.

Neste uke arrangerer Bufdir i samarbeid med Politidirektoratet en nasjonal konferanse om akuttarbeid i kommunen.

Målet med konferanser er å legge til rette for både god praksis i barnevernfaglig akuttarbeid, og for et godt samarbeid mellom barneverntjenester, barnevernsvakter og politi i akutte situasjoner

Selv om vi ser en positiv utvikling så vil Bufdir i 2018 fortsette arbeidet med å påvirke utviklingen av akuttberedskapen i kommunene.

Flere kommuner og fylkesmenn jobber aktivt for å utvikle gode, lokalt tilpassede løsninger, og en forsvarlig organisering av akuttarbeidet.

Barnet skal oppleve forutsigbarhet, å bli ivaretatt og respektert, og å kunne ha innflytelse på det som skjer. 

Tiltak for å styrke barnevernet

Akuttsaker kan være en konsekvens av at hjelpen kommer for sent, eller at hjelpen ikke har vært god nok.

Godt forebyggende arbeid er viktig og lønnsomt, både i et samfunnsøkonomisk perspektiv og, ikke minst, for utsatte barn og deres familier. 

Forebygging og tidlig innsats er kjernen i barnevernsreformen som ble vedtatt av Stortinget i juni.

Med barnevernsreformen gir vi økt ansvar til kommunene.

Det er kommunene som kjenner barna og familiene best, og som kan komme tidlig inn med rett hjelp.

En viktig del av barnevernsreformen er kompetansestrategien for det kommunale barnevernet som nylig ble lansert.

Kompetansestrategien skal vare fram til 2024, og inneholder en rekke tiltak for å styrke barnevernsansattes kompetanse og forberede kommunene på økt ansvar.

Blant tiltakene er blant annet nye masterutdanninger og etter- og videreutdanninger.

De nye videreutdanningene vil styrke de ansattes juridiske kompetanse, gi økte ferdigheter i å samarbeide med barn og foreldre, og gi økt kunnskap om vurderinger av barns beste.

Gode tilskuddsordninger skal gjøre tilbudet tilgjengelig for ansatte som ønsker det, uavhengig av kommuneøkonomi.

Vi skal også styrke grunnutdanningene, for å sikre at ansatte i barnevernet starter i jobben med gode faglige forutsetninger. 

Kommunale læringsnettverk er en annen del av kompetansestrategien. Disse skal bidra til at kommunene samarbeider om kvalitetsutvikling med utgangspunkt i lokale forhold.

I tillegg skal veiledningsteam etableres som et tilbud til kommuner med store utfordringer.

Vi vil også stille tydeligere krav til kompetanse i barnevernstjenestene, og slik bidra til forsvarlige og mer likeverdige tjenester over hele landet. 

Avslutning

Jeg kan ikke gjenta ofte nok hvor viktig det er at alle som jobber med og for utsatte barn og unge faktisk snakker med barna.

Fortsatt kommer det eksempler på saker som har gått galt fordi vi ikke har snakket med dem det gjelder.

Dette understreker med all tydelighet viktigheten av Redd Barnas arbeid med å løfte fram barns stemmer, erfaringer, tanker og refleksjoner. 

Jeg vil igjen takke dere for rapporten!

Jeg kan love at vi vil lese den grundig, og at erfaringene og refleksjonene som formidles her vil bli tillagt stor vekt i vårt videre arbeid på dette området.