Innlegg: Bedre hjelp der barna bor

God formiddag,

Over 50 000 barn og unge får hjelp fra barnevernet hvert år. Barnevernet er en av de viktigste velferdstjenestene vi har.

Barnevernet vekker følelser fordi det handler om mennesker og det kjæreste vi har, barna våre.  

Barnevernet møter noen av de mest sårbare barna og familiene.

Det handler om 6-åringen som vil bo hos tante og onkel i fosterhjem fordi hun vil være sammen med vennene sine og fortsette på samme skole, når hun ikke lengre kan bo hos foreldre sine.

Det handler om tenåringen som må flytte hjemmefra til institusjon i nabokommunen og senere til fosterhjem i en tredje kommune. I tillegg får han ikke den hjelpen han trenger fra psykisk helsevern.

Det handler om barnet som ikke får medvirke i sin sak, som igjen kan føre til at barnet ikke får rett hjelp til rett tid.

God utvikling

Det gjøres mye godt arbeid i barnevernet og det har vært en positiv utvikling som vi skal bygge videre på.

I går kom Kommunebarometeret til Kommunal Rapport som viser at barnevernet er den sektoren hvor Kommune-Norge viste størst konkrete forbedringer i fjor.

Bemanningen ble betydelig større, og har aldri vært høyere.

På fire år har antallet ansatte med fagutdanning økt med 30 prosent. Flere barn i barnevernet har en tiltaks- eller omsorgsplan enn noen gang.

Men alle får ikke god nok hjelp.

Mange får hjelp for seint eller blir ikke fanget opp.

Hjelpen er for dårlig samordnet, det er ikke god nok kompetanse til å møte de sammensatte behovene som barnefamiliene har, og vi vet at enkelte beslutninger tas for langt unna familiene.

Barnevernsreformen skal svare på disse utfordringene.

Reformen bygger også på fosterhjemsmeldingen som Stortinget behandlet i fjor, og arbeidet med ny barnevernslov som vi nå arbeider med å følger opp.

Forslaget til barnevernsreformen har vært på høring og vi har lyttet til innspillene som har kommet.

Intensjonen med barnevernsreformen er å gi mer ansvar til kommunene, og gi kommunene motivasjon og muligheter til å forebygge mer og til å samarbeide mer på tvers av tjenester.

Det viktigste arbeidet med de sårbare barna og familiene skjer ute i en kommune. Det er kommunene som først ser barna som trenger hjelp, og som kan sette inn tiltak tidlig.

Mer forebygging

Vi vet at det jobbes for lite med forebygging.

Barn med dårlige oppvekstvilkår og omsorgssvikt får ikke god nok hjelp på et tidlig tidspunkt. Noe som gjør at problemene får tid til å vokse seg store.

Det er bedre å hjelpe barn enn å reparere voksne.

Tiltakene som gis til barna og familiene i dag ivaretar ikke godt nok det enkelte barnets behov og mange har behov for hjelp fra flere tjenester og over lengre tid.

Altfor ofte svikter det i overgangen eller i samarbeidet mellom tjenestene.

I dag er det en utydelig ansvarsdeling mellom stat og kommune.

Utgangspunktet er at kommunene har ansvaret for alt som staten ikke er gitt ansvar for i barnevernloven, men staten utøver likevel noen oppgaver som ikke er lovfestede.

Dette er én viktig grunn til at forholdet mellom statlig og kommunalt barnevern på enkelte, men viktige, områder fører til uklare ansvarsforhold, dårlig samarbeid og unødvendig byråkrati.

Mange kommuner opplever at de har for liten valgfrihet i valg av statlige tiltak, og mange barn opplever at de ikke blir lyttet til.

Om barnevernsreformen

Målet med barnevernsreformen er at vi skal

• forebygge mer,
• bruke familie og nettverk mer,
• styrke kompetansen i barnevernet,
• øke samarbeidet mellom tjenestene i kommunene
• og at kommunene skal få mer ansvar og større valgfrihet.

Barnevernsreformen gir mer ansvar både faglig og økonomisk til kommunene.

Endringer skal bidra til økt vekt på tidlig innsats og forebygging.  Kommunene må komme tidlig inn med enkle tiltak, som ikke nødvendigvis behøver å komme fra barnevernet.

Kanskje kan helsesøster eller en familieterapeut være en av dem som hjelper.

Et større kommunalt ansvar for barnevernet vil legge til rette for at kommunene kan se sammenhengen mellom ulike tjenester og et bedre tilpasset tjenestetilbud til barn i barnevernet.

Dette vil også ha en forebyggende effekt.

Bedre hjelp til utsatte barn og familier forutsetter at det satses på kommunene.

Det er kommunene, gjennom barnehager, helsestasjoner og andre tjenester, som kan oppdage og fange opp de barna og familiene som trenger hjelp og støtte.

Og hjelpen må først og fremst gis der familiene bor.

Vi vil at barnevernet skal lykkes bedre i å hjelpe barn og familier der risikoen for omsorgssvikt er stor.

Slik kan flere barn få hjelp i sitt nærmiljø, og behovet for inngripende tiltak som fosterhjem og institusjonsopphold kan forebygges.

Vi må ha bedre kvalitet i hjelpetiltaksarbeidet slik at barn ikke må flytte hjemmefra.

Dette vil gi betydelige samfunnsøkonomiske gevinster, og gi grunnlag for et godt voksenliv.

Fosterhjem

Fosterhjem er det vanligste barnevernstiltaket for barn som ikke kan bo hjemme.

Om lag 80 prosent av alle barn som ikke kan bo hos foreldrene sine bor i fosterhjem.

Regjeringen vil gi kommunene et større og mer helhetlig ansvar på fosterhjemsområdet og økonomisk ansvar for alle ordinære fosterhjem.

Kommunens plikt til å søke etter fosterhjem i barnets familie og nære nettverk blir lovfestet, og kommunene må nå dokumentere at dette er gjort.

For å få til dette må familiene og nettverk involveres, for eksempel ved bruk av familieråd.

I 2015 fikk over 50 prosent av nye barn i barnevernet, som trengte kommunale fosterhjem, bo hos slektninger eller i nært nettverk.

Ofte gir slike fosterhjem mer stabilitet, og ofte kan barna beholde kontakt med vennene sine og fortsette på samme skole.

Kommunens ansvar for oppfølging av fosterhjemmet og fosterbarnet lovfestes. Denne oppfølgingen inkluderer også fosterforeldrenes egne barn.

Kommunene overtar ansvaret for generell veiledning av fosterhjemmene.

Som jeg sa tidligere så har vi lyttet til høringsinnspillene.

Bufetat skal fortsatt ha ansvaret for:

• rekruttering av fosterhjem 

• grunnleggende opplæring av fosterhjemmene

• og Bufetat skal fortsatt ha et tilbud av spesialiserte fosterhjem, til de barna som trenger mer omfattende oppfølging (beredskaps- og familiehjem).

Dagens ordning der staten refunderer deler av kommunens utgifter til fosterhjem, over et fastsatt beløp, avvikles. Kommunene kompenseres for at refusjonsordningen avvikles ved økning i rammetilskuddet, tilsvarende Bufetats utgifter til refusjon.

Institusjon

I dag er institusjonstilbudet for dårlig tilpasset det enkelte barns behov. Målet vårt er å gi et bedre tilpasset tilbud.

Vi foreslår at kommunene skal få økt valgfrihet ved valg av institusjon, for å gi et bedre tilpasset institusjonstilbud til hva det enkelte barn trenger. Dette vil legge større vekt på kommunens kjennskap til barnet og legge bedre til rette for å ivareta barnets rett til medvirkning.

Bufetat skal fortsatt ha ansvaret for institusjonstilbudet og plikt til å bistå kommunen ved plassering av barn i institusjon.

Vi skal videreutvikle Bufetats institusjonsportal. Portalen vil gi opplysninger om den enkelte institusjon, målgruppe, brukererfaringer fra barn, erfaringer fra kommuner og tilsynsrapporter.

Portalen vil legge til rette for at kommunene selv skal kunne få oversikt, men også for at barn og unge skal kunne orientere seg om hvilke muligheter som finnes.

Kommunene får et større økonomisk ansvar for tiltak i barnevernet. Dette kompenseres gjennom økning av rammebevilgningen til kommunene.

Kommunene vil da disponere større deler av ressursene i barnevernet, men de må også betale mer for kostbare og inngripende tiltak som fosterhjem og institusjon.

Dette gir økt økonomisk handlingsrom til å bygge opp gode lokale tilbud til familier som trenger tett oppfølging, samtidig som det gir kommunene sterke insentiver til å prioritere arbeidet. 

Tidlig innsats og samarbeid på tvers

Tilbudet til de aller yngste barna er viktig.

Det kreves spisskompetanse for å vurdere hva små barn trenger.

Jo yngre barna er, jo mer sammensatte kan problemene være.

Små barn som ikke opplever trygghet til sine omsorgspersoner står i fare for å utvikle alvorlige problemer, både på kort og lang sikt.

For mange kommuner vil det være vanskelig å bygge opp nødvendige fagmiljøer på dette området.

Vi ønsker at flere små barn skal få utredning og hjelp innenfor gode og trygge rammer.

Spisskompetanse skal være tilgjengelig, når det er behov for det.

Derfor foreslår vi å lovfeste et statlig tilbud om spesialiserte utredninger av omsorgssituasjonen til barn i alderen 0 – 6 år, når det stor usikkerhet ved om omsorgssituasjonen til barna er god nok.

Tilbudet om utredning kan gis ved dagens statlige og private sentre for foreldre og barn, eller det kan åpnes opp for ambulante spesialistteam og utredning i hjemmet.

Det skal nå ut til flere barn og familier enn i dag.

Det skal gis sterkere føringer om hvilken kompetanse sentrene må ha, hvilke barn og familier som skal prioriteres og hva som skal være innholdet i tilbudet.

Dette er svært viktig for å kunne gi treffsikker og riktig hjelp på et tidlig tidspunkt.

For sen inngripen overfor sped- og småbarn har store og langsiktige skadevirkninger for barna det gjelder.

Spesialiserte utredninger skal resultere i klare anbefalinger om hvilken hjelp barn og familier trenger, slik at kommunene lettere kan sette inn nødvendige hjelpetilbud.

Sentrene skal også kunne bistå kommunene i den videre oppfølgingen av barna og familiene, når dette er nødvendig.

Foreldrestøttende tiltak og tidlig innsats

Foreldrene er de viktigste omsorgspersonene i barns liv.

Når foreldrene ikke strekker til bør det settes inn tiltak tidlig, for å styrke omsorgsevnen til foreldrene og gi rask hjelp til barn som trenger det.

Tidlig innsats og foreldrestøttende arbeid kan forebygge at barn må flyttes ut av familien.

God oppfølging av foreldre kan gjøre utsatte barns levekår bedre.

• Vi jobber nå med å følge opp ny barnevernslov, der et forslag er å tydeliggjøre kommunens ansvar for forebygging og samordning av tjenestetilbudet. 

• Som oppfølging av opptrappingsplanen mot vold og overgrep vil regjeringen i år presentere en egen nasjonal strategi for foreldrestøtte.

• Vi vil legge til rette for at kommunene kan ta i bruk ulike familiestøttende og forebyggende tiltak.

• Tilskuddsordningen til kommunene til foreldrestøttende tiltak er økt med rundt 20 millioner kroner denne perioden.

• Generell styrking av kommuneøkonomien vil gi bedre rom for å styrke forebyggende arbeid.

Hjelpetiltak

Vi vil forsterke arbeidet med å utvikle kunnskapsbaserte hjelpetiltak for barn og familier i barnevernet, slik at flere kommuner kan ta i bruk tiltak som har dokumentert virkning, og som er tilpasset barn og familiers behov.

Bufetat skal fortsatt ha et tilbud om spesialiserte hjelpetiltak som skal være kunnskapsbaserte, krever spesialisert kompetanse og store opptaksområder. Et eksempel på dette er tiltaket MST som tilbys av Bufetat. Dette lovfestes.

Andre hjelpetiltak som Bufetat tilbyr i dag, men som kan gjennomføres på kommunalt nivå, foreslås avviklet som statlig tilbud.

Men en avvikling skal skje gradvis, slik at kommunene får bygget opp egen kompetanse.

Barnevern og psykisk helsevern

Barn og ungdom som både har behov for omsorg fra barnevernet og behandling fra psykisk helsevern, kan oppleve å falle mellom to stoler og ikke få den koordinerte hjelpen de har behov for.

Helseministeren og jeg har i flere år samarbeidet om å utvikle tilbudet til barna i barnevernet.

Vi er ikke i mål, og regjeringen vil nå intensivere innsatsen for å gi bedre psykisk helsehjelp til barn i barnevernet.

Det skal utvikles modeller og systemer som sikrer at barn i barnevernet tidlig blir utredet for psykiske helseplager, slik at de får nødvendig helsehjelp. 

• Nå foreslår vi at psykisk helsevern for barn og unge skal ha egne barnevernsansvarlige.

• De ambulante barne- og ungdomspsykiatriske tjenestene i barnevernsinstitusjonene skal styrkes. Dette for å sikre at barn i barnevernsinstitusjoner får nødvendig behandling der de bor, og at ansatte får veiledning fra psykisk helsevern. 

• For å sikre at barn som bor i barnevernsinstitusjon kan opprettholde kontakt med helsearbeidere som kjenner deres bakgrunn og historie, skal det legges til rette for bruk av digitale verktøy.

• I løpet av 2018 skal det utpekes egne omsorgs- og behandlingsinstitusjoner for barn som trenger omsorg utenfor hjemmet sammen med hjelp fra helsetjenesten. Dette er en gruppe barn det i dag ikke finnes et helhetlig tilbud til.

• Institusjonene skal reguleres i barnevernloven, der psykisk helsevern er forpliktet til å gi helsehjelp i det omfanget og på den måten som trengs for det enkelte barnet.

• For å understreke behovet for og nødvendigheten av samarbeid, skal det utarbeides nasjonale føringer for innhold i samarbeidsavtaler mellom kommunalt og statlig barnevern, kommunen og spesialisthelsetjenesten.

Barns medvirkning

Barn er eksperter på egne liv.

Barns medvirkning er styrket gjennom endringer både i barneloven og barnevernloven siden 2014.

Lovfesting av kommunens plikt til å søke etter fosterhjem i barnets familie og nære nettverk, mer bruk av familieråd og styrking av foreldrestøttende tiltak, skal bidra til at barn og familier får medvirke mer.

Derfor vil vi også videreutvikle tilbudet om opplæring i å snakke med barn til å bli et nasjonalt program tilpasset ulike yrkesgrupper. 

Det er avgjørende at de det gjelder får tidlig hjelp, og vet hva som skjer, og hvorfor.

Dette er også en viktig del av arbeidet med ny barnevernslov.

Kompetansestrategi

For at kommunene skal overta et større ansvar for barnevernet er det nødvendig å heve kompetansen i det kommunale barnevernet.

Som en del av barnevernsreformen, legger vi til høsten fram en kompetansestrategi for det kommunale barnevernet som skal gjelde for perioden 2018 – 2024.

Styrkingen vil gi et historisk kvalitetsløft.

Hovedelementene i strategien skal være etablering av nasjonale utdanningstilbud, veiledningsteam og interkommunale læringsnettverk og kompetansemiljøer, slik at tjenestene får bedre tilgang på nødvendig kunnskap og praktisk veiledning.

I løpet av året skal det etableres egne veiledningsteam som skal bistå og følge opp kommuner med høy risiko for svikt i tjenestetilbudet.

Tjenestene skal få betydelig bedre mulighet enn i de har i dag til å tilegne seg oppdatert kompetanse og spisskompetanse i arbeid med krevende barnevernssaker.

Det er behov for å løfte kompetansen hos mange på kort tid.

Tilbud må nå ut til alle kommuner, og tjenestene må kunne frigjøre tid til å prioritere kompetanseheving.

Tiltakene skal innrettes slik at det dras veksler på praksiserfaringer og den kompetansen som allerede finnes i kommunene.

Satsingen på kompetanse er allerede startet.

Om ei uke uteksamineres det første kullet fra barnevernlederutdanning.

Utdanningen er et samarbeid mellom NTNU og Høgskolen i Nord-Trøndelag.

Direktoratet er også gitt i oppdrag å utrede behovet for å stille mer formelle krav til kompetanse til ledere i barnevernet.

Tilskuddsordning til barnevernsfaglige videreutdanninger er videreført.

Vi har bevilget 20 millioner kroner til nye kompetansetiltak i år.

Fra høsten skal det etableres nasjonale opplæringstilbud om undersøkelses- og hjelpetiltaksarbeid, med sikte på å heve kvaliteten i barnevernets oppfølging av utsatte barn og familier.

Utdanningene

I arbeidet med å heve kompetansen i barnevernet er det naturlig å se på utdanningene.

Kravene til læringsutbyttet i utdanningene er ikke gode nok, og det er for liten vekt på barnevernfaglig kompetanse.

Kvaliteten i grunnutdanningene er generelt for dårlige.

Tilsynsorganet for utdanningene (NOKUT) har gjennomgått de helse- og sosialfaglige utdanningene. Gjennomgangen bekrefter at vi har utfordringer.

Vi er flere departementer som samarbeider for å få på plass tiltak og systemer, som i større grad enn i dag, skal forplikte høgskoler og universitet til å levere mer kunnskapsbaserte og praksisnære helse- og sosialutdanninger.

Kunnskapsdepartementet har sendt på høring et forslag til hvordan tjenestene bedre skal kunne påvirke læringen i utdanningen. 

Kommunene er forpliktet til å ha et forsvarlig barnevern, og en forutsetning er å ha kompetansen til å hjelpe barn og familier på en best mulig måtte.

Derfor har vi bedt Bufdir om å kartlegge kompetansebehovene i det kommunale barnevernet.

Styring og ledelse

I dag ser vi eksempler på svak styring og ledelse.

Mange kommuner har store utfordringer, og det er dokumentert gjennom rapporter og evalueringer, blant annet fra Statens helsetilsyn og Riksrevisjonen.

Der tilsynsmyndighetene har avdekket svikt, viser det seg at kommunens øverste ledelse ofte har lite kunnskap om og oversikt over tilstanden i barnevernet.

Noen steder kan det virke som om det er vanntette skott mellom barnevernet og andre tjenester som arbeider med barn, unge og familier.

Det fører altfor ofte til at barna faller mellom to stoler og vi vet at kompetansen varierer fra små kommuner til større kommuner.

Enkelte steder fremstår barnevernstjenesten som lukket og krevende å samarbeide med.

Det pekes også på at barnevernstjenesten i for liten grad deler informasjon som er viktig for andre tjenester.

Flere tjenester kan være involvert i barns liv, uten at disse kjenner til hverandres tiltak.

Vi må ha dyktige barnevernsledere og kommunenes øverste ledelse må engasjere seg i barnevernet.

Den kommunale styringen av barnevernet skal styrkes.

Målet er at kommuneledelsen skal følge tettere med på kapasiteten i barnevernet, og kvaliteten i arbeidet som gjøres, og legge bedre til rette for samordning av tjenestetilbudet for utsatte barn og familier.

Økt ansvar til kommunene på barnevernsområdet vil stille større krav til ledelse og styring, for å sikre at tjenestetilbudet er tilfredsstillende og i samsvar med kravene i lovverket.

Derfor vil vi:

• Gjennomføre regionale dialogmøter for kommunenes politiske og administrative ledelse i samarbeid med KS

• Utvikle bedre digitale løsninger for innhenting og publisering av rapporteringen om barnevernet på kommunenivå

• Utrede krav om årlig tilstandsrapportering om barnevernet til kommunestyrene

• Vurdere å endre dagens bestemmelse om barnevernsleders myndighet, slik at kommunens ansvar for styring blir tydeligere

God ledelse er avgjørende for et godt barnevern.

Tiltak for å styrke lederkompetanse i barnevernet har derfor høy prioritet.

Bufdir

Bufdir er fagdirektorat for hele barnevernet og skal sikre en helhetlig, kunnskapsbasert utvikling av barnevernet i hele landet. Bufdirs rolle skal videreutvikles.

Direktoratet er sentralt i kompetansesatsingen, og når det gjelder faglige retningslinjer, for spesialiserte utredninger, for sped- og småbarn og de spesialiserte fosterhjemmene.

Bufdir skal være en god og viktig rådgiver for hele barnevernet.

Bufetat

Økt valgfrihet og full prisdifferensiering vil ha konsekvenser for Bufetat og for institusjonene.

Bufetat skal legge til rette for valgfrihet og de skal være upartiske.

Kommunene vil samtidig se prisforskjellene på institusjonene. Det er derfor behov for å se på organiseringen av institusjonene. Dette vil vi utrede.

Gjennom endringer i barnevernloven fra 2014, der Bufetat skal jobbe med lovpålagte oppgaver, så har det oppstått en usikkerhet rundt statlige fosterhjem og statlige hjelpetiltak.

Dette har vært en kilde til frustrasjon og diskusjoner.

Dette løser vi i forslaget til barnevernsreform ved at begge blir lovfestede oppgaver.

Et tydeligere og mer forutsigbart statlig tilbud, slik reformen legger opp til, skal bidra til en likere praksis i ulike deler av landet, i bruken av de mest spesialiserte tiltakene.

Kommunereform

Ansvarsendringer i barnevernet må ses i sammenheng med regjeringens kommunereform.

En ny kommunestruktur kan gi større og sterkere barnevernstjenester med bedre forutsetninger for å kunne ivareta et mer helhetlig ansvar.

Noen barnevernstjenester har mer enn 100 ansatte, mens de minste kommunene har mellom en halv og én stilling i barnevernet.

Det gjør tjenesten sårbar, noe som er uheldig for både barn, familier og ansatte.

Små fagmiljø gjør det vanskelig å sikre nødvendig bredde i kompetanse til å håndtere krevende saker.

Noen oppgaver er små i omfang, samtidig som de krever spesialisert kompetanse.

Større kommuner gir større fagmiljø.

Å styrke kompetansemiljøene for å heve kvaliteten i tjenestetilbudet er en av begrunnelsene for kommunereformen.

Barnevernet er en av tjenestene vi mener vil ha stort utbytte av større fagmiljø.

Vi må motvirke sårbarhet i kommunene og gi kommunene de rammene de trenger for å kunne gi gode og forsvarlige tilbud.

Vi må være trygge på at alle barn og familier blir tatt godt vare på enten de bor i store eller små kommuner, og barna må få de tiltakene de trenger.

Vi vil også frem mot iverksettelse av reformen, utrede og foreslå tiltak som kan avlaste kommunene økonomisk når det oppstår behov for ekstraordinære og kostbare tiltak.

Vi vil også følge tett med på forsøket med økt kommunalt ansvar, som er iverksatt i tre kommuner.

Erfaringene fra forsøkskommunene vil være svært viktige i forberedelsene av reformen.

Til slutt,

Målet med barnevernsreformen er at vi skal

• forebygge mer
• bruke familie og nettverk mer
• styrke kompetansen i barnevernet
• øke samarbeidet mellom tjenestene i kommunene og
• at kommunene skal få mer ansvar og større valgfrihet.

Systemet skal tilpasse seg barna og familiene, ikke omvendt.

Dette mener vi vil hjelpe flere barn og deres familier der de bor – ute i en kommune.