Hilsningstale til Norsk barnevernkongress

Takk for at dere har invitert meg til denne viktige møteplassen for alle som er opptatt av barnevernet.

Jeg har møtt mange i barnevernssambandet tidligere, og jeg vet at engasjementet deres for barnevernet er sterkt.

Det er jeg glad for.

Dere jobber med det viktigste vi har – nemlig barna våre.

I de årene jeg har vært statsråd har jeg både møtt mange barn og unge som har erfaring fra barnevernet og voksne som har mistet omsorgen for det kjæreste de har.

Jeg har også møtt mange dyktige og engasjerte ansatte i barnevernstjenester landet rundt.

Det aller viktigste arbeidet for barn og unge skjer ute i alle våre kommuner.

Jeg er opptatt av at det skal være "ei dør inn".

Hvert barn og hver familie som kommer i kontakt med det offentlige skal bli møtt på en mest mulig helhetlig måte, og få den hjelpen de trenger innenfor denne døra.

Systemet skal tilpasses brukerne og ikke omvendt.

Vi skal gi bedre hjelp der barna bor.

Både barn og voksne har fortalt meg at det å møte barnevernet kan føles som å møte et uoversiktlig system som er vanskelig å forstå.

Du kan være redd, føle deg mistenkeliggjort, føle at du ikke når fram med dine behov, og at du ikke blir tatt på alvor eller tatt med på råd, eller forstått og tatt vare på.

Barnevernet vekker følelser.

Dette gjelder ikke minst de barnevernssakene som denne kongressens tittel og program setter søkelyset på.  

I fjor mottok nesten 55 000 barn og unge hjelp fra barnevernet.

Dette er 55 000 historier – historier om barn og unge som får hjelp av barnevernet til en bedre hverdag.

De fleste av disse historiene er gode.

Barnevernet er en av de viktigste velferdstjenestene vi har.

Mye går i riktig retning i barnevernet.

Barnevernet hjelper flere barn enn før, og de fleste familier barnevernet har kontakt med har tillit til barnevernet.

Men det finnes dessverre unntak.

Saken om Ida i Stavanger Aftenblad og saken i Kristiansand viser at vi ikke er i mål.

Idas historie har gjort sterkt inntrykk på meg.

Det er en sak vi må lære av.

For noen uker siden møtte jeg henne ansikt til ansikt.

Det var et sterkt møte jeg vil huske lenge.

Ikke alle blir fanget opp, får hjelp tidlig nok eller god nok hjelp.

Barn i barnevernet har ofte behov for hjelp fra flere tjenester og over lengre tid.

Altfor ofte svikter det i overgangen eller i samarbeidet mellom tjenestene.

Konsekvensen er at noen barn ikke får nødvendig hjelp, slik som Ida opplevde.

Mange kommuner jobber godt og systematisk med forebyggende arbeid, både i og utenfor barnevernet.

Andre kommuner legger ikke nok vekt på forebygging og tidlig innsats.

Barn og familier som er i sårbare situasjoner -  der risikoen for omsorgsovertakelse er stor - trenger tettere oppfølging og mer støtte fra barnevernet og andre tjenester enn de får i dag.

Vi har satt i gang en barnevernsreform som skal gi kommunene økt ansvar og valgfrihet.

Utvidet ansvar for kommunene forutsetter økt kvalitet i tjenestene.

Det trengs derfor et kraftig kompetanseløft.

I høst legger vi  frem en egen kompetansestrategi for det kommunale barnevernet.

For uavhengig av bakgrunnen til barna så er et kompetanseløft helt nødvendig.

Neste måned legges statsbudsjettet for neste år frem.

Der foreslår vi en historisk satsing på kompetanse i barnevernet.

Over 80 millioner kroner skal neste år brukes på nye videreutdanninger, forbedring av grunnutdanningene, nytt opplæringsprogram, læringsnettverk og egne veiledningsteam for å gi hjelp der det er størst risiko for svikt.

Tilbud om kompetanseheving skal nå ut til hele landet.

I mange kommuner er kvaliteten i barnevernstjenestene for dårlig.

Dette gjelder både store og små kommuner.

Resultatet er at mange barn som er i en sårbar situasjon ikke får den hjelpen de trenger.

Og hjelpen kommer for sent.

Ansatte i barnevernet har selv vært tydelige på at de trenger mer kompetanse og bedre tiltak i oppfølgingen av barn og familier med store og sammensatte behov.

Bedre kvalitet i barnevernets hjelpetilbud kan forebygge at barn må flytte hjemmefra.

Dette vil være bedre for barna og familiene, og gi betydelige samfunnsøkonomiske gevinster.

Tiltakene i kompetansestrategien skal gjøre ansatte flinkere til å utrede barns behov og gi riktig hjelp.

Kommunene skal også få bedre muligheter til å bygge opp egne tilbud til barn og familier som sliter.

Tilbud om videreutdanning til ansatte skal styrkes betydelig.

Nye videreutdanninger med oppstart høsten 2018 skal gi økt kompetanse i arbeid med krevende saker.

Eksisterende videreutdanninger i barnevernsledelse, barnevernsfaglig veiledning og barnevern i et minoritetsperspektiv skal videreføres neste år.

Gode tilskuddsordninger skal gjøre det enklere for kommunene å prioritere kompetanseheving.

Barnevernstjenestene skal få tilbud om å delta i et nytt opplæringsprogram om undersøkelser og tiltaksarbeid i barnevernet.

Dette starter opp allerede i høst.

Opplæringen skal legge vekt på samarbeid med barn, og med barnets familie og nettverk.

Det skal også gi økt kompetanse i å avdekke og følge opp barn med traumer.

Innholdet i opplæringen skal bygge på de ansattes egne erfaringer.

I løpet av året skal det etableres egne veiledningsteam.

Teamene skal bistå og følge opp kommuner med høy risiko for svikt i tjenestetilbudet.

Kvaliteten i grunnutdanningene er generelt for dårlig.

Vi skal gå gjennom hele utdanningsløpet og trekke dere som er ute i barnevernstjenesten, mer inn.

Ved at praksisfeltet får mulighet til å påvirke innholdet, vil utdanningene bli mer virkelighetsnære og relevante.

Vi begynner også arbeidet med å forbedre dagens treårige bachelorutdanninger og tilbudet om masterutdanninger i barnevern, slik at ansatte i barnevernet kan starte i jobben med gode faglige forutsetninger. 

Masterutdanninger som er etablert, eller er under utvikling, vil kunne gi nyttig kunnskap om innhold, innretting og etterspørsel.

Vi vil også stille tydeligere krav til kompetansen i barnevernstjenestene, slik vi allerede gjør når det gjelder barnehager, skoler og helsetjenester.

Flere offentlige utredninger og tilsynsrapporter har konkludert med at det er behov for autorisasjonsordning og formelle kompetansekrav i barnevernet.

Bufdir er allerede i gang med å utrede autorisasjon i barnevernet og kompetansekrav for barnevernsledere.

Dette arbeidet skal utvides til å også omfatte vurderinger av krav til den enkelte medarbeider og til tjenestene generelt.

Endringer i barnevernloven

Samtidig med kompetanseløftet arbeider vi med ny barnevernslov for å sikre barns rett til omsorg og beskyttelse.

Å utarbeide forslag til ny barnevernslov er et omfattende og viktig arbeid som det tar tid å gjennomføre.

Vi er utålmodige, derfor gjør vi noen endringer i barnevernloven allerede nå som særlig vil styrke barnets og foreldrenes rettigheter.

Det vi fremmer nå er forslag som i særlig grad styrker barns rettssikkerhet og som barna selv har vært opptatt av.

Målet om at barnevernet skal møte barna med trygghet, kjærlighet og forståelse skal gå fram av loven.

Dette er en viktig verdi som vi mener barnevernet skal møte barna med.

Vi vil lovfeste barnets rett til nødvendige barnevernstiltak, slik at barnevernsloven blir en rettighetslov.

Vi foreslår å lovfeste barnets rett til å medvirke i barnevernssaken og å tydeliggjøre barnevernstjenestens ansvar for samarbeid med og oppfølging av barn og foreldre.

Vi foreslår lovendringer som skal bidra til bedre dokumentasjon i barnevernet.

Henleggelser av bekymringsmeldinger skal begrunnes, og henleggelser av undersøkelsessaker skal begrunnes og kan påklages.

Det skal fremgå av barnevernstjenesten og fylkesnemndas vedtak hva som er barnets synspunkt, hvilken vekt de har tillagt barnets mening og hvordan barnets beste er vurdert.

Flere og flere barn som trenger fosterhjem får bo hos slektninger eller andre i familiens nære nettverk.

Slike fosterhjem gir ofte barna mer stabilitet og bedre muligheter til å fortsette på samme skole og holde kontakt med vennene sine.

Kommunens plikt til å søke etter fosterhjem i barnets familie og nære nettverk blir nå lovfestet.

Forslaget til helt ny barnevernslov jobbes det videre med.

Forebygging, tidlig innsats og samarbeid på tvers

Foreldrene er de viktigste omsorgspersonene i barns liv.

Når foreldrene ikke strekker til, må vi tidlig sette inn tiltak som styrker omsorgsevnen, og gi rask hjelp til barn som trenger det.

Tidlig innsats og foreldrestøttende arbeid kan fjerne behovet for å flytte barn ut av familien.

Trygge foreldre gir trygge barn.

Vi har ikke råd til å la være å forebygge.

Det er bedre å hjelpe barn enn å reparere voksne.

Ved å jobbe godt forebyggende kan vi redusere utenforskap og hjelpe flere inn i et bedre voksenliv.

Det viktigste barnevernsarbeidet foregår ute i kommunene.

Beslutningene bør så langt det er mulig tas nær barna og familiene.

Kommunene kan gjennom barnehager, helsestasjoner og andre tjenester - oppdage og fange opp de barna og familiene som trenger hjelp og støtte.

Tiltakene ligger ikke alltid hos barnevernet.

Helsesøster eller en familieterapeut kan kanskje være en av dem som hjelper.

Vi må bli flinkere til å samarbeide på tvers av tjenestene!

Det finnes mange gode eksempler på kommuner som har fått dette til.

Jeg har blant annet besøkt Røykenhuset 0-23.

For åtte år siden startet de Røykenmodellen, der tidlig innsats, satsingen på kompetente ledere og tverrfaglig samarbeid til barnets beste var utgangspunktet.

Barn og familier skulle få hjelp under samme tak.

Som kommunaldirektøren sa: "Det skal ikke være sånn at en familie med tre barn, kanskje med flere diagnoser, skal måtte forholde seg til 35 forskjellige mennesker".

I kommuneproposisjonen for neste år er 200 millioner kroner av den foreslåtte veksten i de frie inntektene til kommunene, begrunnet med tiltak for barn, unge og familier.

Dette vil ruste kommunene for et større ansvar på barnevernsområdet.

Med barnevernsreformen vil vi gi kommunene mer ansvar for midlene, slik at de kan prioritere forebyggingsarbeid og tidlige lavterskeltiltak.

Det skal lønne seg for kommunene å jobbe godt med forebygging!

Barnevern og psykisk helsevern

Barn og ungdom som både har behov for omsorg fra barnevernet og behandling fra psykisk helsevern, kan oppleve å falle mellom to stoler og ikke få den koordinerte hjelpen de trenger.

Vi må ikke tenke enten eller, men både òg.

Helseministeren og jeg har i flere år samarbeidet om å utvikle tilbudet til barna i barnevernet.

Blant annet skal alle barnevernsinstitusjoner nå ha en egen helseansvarlig.

Gjennom barnevernsreformen forsterker vi innsatsen for å gi bedre psykisk helsehjelp til barn i barnevernet.

Det skal utvikles modeller og systemer som sikrer at barn i barnevernet tidlig blir utredet for psykiske helseplager, slik at de får nødvendig helsehjelp.

Vi legger blant annet opp til at psykisk helsevern for barn og unge skal ha egne barnevernsansvarlige, og til å styrke de ambulante barne- og ungdomspsykiatriske tjenestene i barnevernsinstitusjonene.

I løpet av neste år utpekes egne omsorgs- og behandlingsinstitusjoner for barn som trenger omsorg utenfor hjemmet.

I første omgang er det snakk om to, der én skal ligge i nord og en på Sørlandet.

Barn og foreldres rettssikkerhet og medvirkning

Barnevernet er i første rekke en hjelpetjeneste, men barnevernloven åpner samtidig for inngripende tvangstiltak.

Dette stiller store krav til barnevernets arbeid og til at rettssikkerheten til barn og foreldre blir ivaretatt på en god måte.

Det er behov for mer kunnskap om hvor krevende barnevernets arbeid er - og om kvaliteten på barnevernets arbeid.

Jeg har derfor gitt Statens helsetilsyn i oppdrag å gjennomgå et utvalg barnevernssaker som har ført til akuttiltak eller omsorgsovertakelser.

Gjennomgangen skal både gi kunnskap om svikt og om kjennetegn ved saker som er blitt behandlet på en faglig god måte.

Dette vil gi verdifull kunnskap som vi kan bruke for å videreutvikle barnevernet.

Forslaget om en egen familiedomstol er nå på høring, men vi arbeider hele tiden med å forbedre arbeidet i fylkesnemndene.

Forsøket med samtaleprosess i fem fylkesnemnder startet i fjor.

Formålet med samtaleprosesser er å redusere konfliktnivået og skape bedre forståelse mellom partene i en barnevernssak -  til barnets beste.  

I 2016 hadde forsøksnemndene 147 slike saker, og første halvår i år hadde de fem nemndene 143 saker. 

Det vil i høst bli gjennomført en evaluering av forsøket.

Så er det hevet over enhver tvil:

Vi snakker ikke nok med barna!

Det er dem det handler om, men ofte ser vi at de ikke er trukket inn i sin egen sak.

Barns rettigheter er styrket de siste årene både i barnelov og barnevernlov.

Men vi har en lang vei å gå i praksis når det gjelder barns egen medvirkning.

Dette kom dessverre alt for tydelig frem i barnevoldsutvalgets NOU som kom før sommeren og som nå er på høring.

Kompetanseløftet og endringer i barnevernloven skal styrke barns rettigheter og deltakelse.

Norsk barnevern i internasjonal sammenheng  

Mange barn i Norge har tilknytning også til andre land.

Noen av disse barna har behov for hjelp fra barnevernet.

Vi har sett at utenlandske myndigheter, både ambassader i Norge og hjemlandets sentrale myndigheter, engasjerer seg i barnevernssaker som involverer deres borgere.

Vårt barnevern har blitt framstilt i et svært dårlig lys i enkelte land.

Dere vil høre mer om dette under fredagens program.

Mange ansatte i barnevernet gjør en god jobb.

Dessverre hører vi mest om kritikken.

Enkelte saker har vakt stor oppmerksomhet både i Norge og utlandet.

Mye stygt har vært uttalt, og mye av det er usant.

Samtidig må jeg få lov å si at vi tar kritikken på alvor og at det er forbedringsmuligheter i en del barnevernstjenester.

Derfor er kompetanseløftet helt grunnleggende.

Internasjonalt samarbeid og Haagkonvensjonen

I denne perioden har vi ratifisert Haagkonvensjonen 1996 om beskyttelsestiltak for barn som vil hjelpe i arbeidet med å bistå barn på tvers av landegrensene.

Sentralmyndigheten i Bufdir har fungert i ett år og kommunene får bedre veiledning og hjelp.

Jeg ser av programmet at direktoratet skal ha et eget innlegg om dette arbeidet på fredag.

Den Europeiske menneskerettighetsdomstolen og norsk barnevern

Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) har kommunisert ni saker mot Norge.

Dette ser jeg på som veldig alvorlig.

I den første saken ble norske myndigheter frifunnet av menneskerettsdomstolen.

Vi tar dommen til etterretning.

Vi vil uansett arbeide med å utvikle barnevernet, slik jeg har vært inne på her.

Barnevernet og en mer mangfoldig befolkning 

Jeg får tydelige tilbakemeldinger på at deler av det norske barnevernet har utfordringer i møtet med en stadig mer mangfoldig befolkning.

Tillit, dialog, samhandling, respekt og kunnskap er viktige stikkord.

Vi skal på alle måter ha et sensitivt barnevern - ansatte i barnevernet skal lytte, både til foreldre og barn de møter.

Bufdir har jobbet strategisk og systematisk med å bygge tillit i minoritetsbefolkningen og med informasjonsspredning.

Det er utarbeidet en handlingsplan med tiltak for å bedre nettopp kommunikasjon og tillit.

Direktoratet har også hatt ansvar for blant annet et treårig forskningsprogram, "Myter og realiteter", som handler om innvandreres møter med barnevernet.

Prosjektlederen ved NTNU vil presentere dette arbeidet etter pausen i dag.

- - -

Det forebyggende arbeidet skjer i kommunene: på oppvekstområdet, i barnevernet, i familievernet, på helsestasjonene, i skolehelsetjenesten, og gjennom arbeidet som gjøres for å hindre vold og seksuelle overgrep.

Innsatsen for å redusere barnefattigdom er også sentralt i et forebyggingsperspektiv.

Kvalitet og kompetanse i tjenestene er sentralt, og barns medvirkning er avgjørende.

Barn er helt avhengige av årvåkne voksne som ser dem, lytter til dem, forstår dem og som handler når de skal.

Nøkkelen til å se og forstå er å arbeide helhetlig og koordinert, og komme tidlig inn.

Jeg er avhengig av dere for at vi skal lykkes i dette viktige arbeidet!

Dere ser, møter og hjelper barna våre hver dag.

Dere kan se dem som hele mennesker.

Dere kan være den ene som gjør en stor forskjell i et barns liv. 

Dere har spennende dager foran dere.

Lykke til med en innholdsrik og lærerik kongress!