Innlegg på høring om "Glassjenta"

Sjekkes mot framføring

Tusen takk for invitasjonen. Jeg har møtt mange av dere tidligere, og vet at engasjementet for barnevernet er sterkt. Det er jeg glad for.

I de årene jeg har vært statsråd har jeg både møtt mange barn og unge som har erfaring fra barnevernet og voksne som har mistet omsorgen for det kjæreste de har. Jeg har også møtt mange dyktige og engasjerte ansatte i barnevernstjenester landet rundt.

Det aller viktigste arbeidet for barn og unge skjer ute i landets mange kommuner. Jeg er opptatt av at det skal være "ei dør inn".

Hvert barn og hver familie som kommer i kontakt med det offentlige skal bli møtt på en mest mulig helhetlig måte, og få den hjelpen de trenger innenfor denne døra. Systemet skal tilpasses brukerne og ikke omvendt.

Både barn og voksne har fortalt meg at det å møte barnevernet kan føles som å møte et uoversiktlig system som er vanskelig å forstå.

Du kan være redd, føle deg mistenkeliggjort, føle at du ikke når fram med dine behov, og at du ikke blir forstått og tatt vare på.

Barnevernet vekker følelser.

I fjor mottok mer enn 50 000 barn og unge hjelp fra barnevernet. Dette er 50 000 historier – historier om barn og unge som får hjelp av barnevernet til å bedre sine oppvekstforhold.

De fleste av disse historiene er gode. Men det finnes dessverre unntak. En av disse er Idas. Idas historie har gjort sterkt inntrykk på meg. Det er en sak vi må lære av.

Barn og unge med store og sammensatte hjelpebehov er en av de mest sårbare gruppene i samfunnet vårt.

Mange har behov for hjelp fra flere tjenester og over lengre tid. Altfor ofte svikter det i overgangen eller i samarbeidet mellom tjenestene. Konsekvensen er at noen barn ikke får nødvendig hjelp.

Ida-saken viser hvor galt det kan gå når barn ikke får nødvendig samtidig hjelp fra barnevern og psykisk helsevern.

Mange barn og unge som får hjelp fra barnevernet har hatt en vanskelig oppvekst preget av omsorgssvikt eller overgrep. Dette er opplevelser som kan påføre et barn stor skade, også i form av psykiske lidelser.

Forskning viser at tre av fire barn og unge i barnevernsinstitusjon og halvparten av barn i fosterhjem har psykiske lidelser. Vi vet at ikke alle får nødvendig hjelp. Dette er alvorlig og understreker viktigheten av et godt samarbeid mellom barnevern og psykisk helsevern.

Vi må ikke tenke "enten eller", men "både òg". Barn og unge som har behov for omsorg fra barnevernet og behandling fra psykisk helsevern kan oppleve at de faller mellom to stoler og ikke får den koordinerte hjelpen de har behov for.

Sammen med helseministeren har jeg de siste årene gitt flere felles oppdrag til våre direktorater, nettopp for å styrke tjenestetilbudet og samarbeidet mellom helse- og barnevernsektoren.

Fortsatt er det store utfordringer som må løses.

Vi må tenke helhetlig og langvarig, og gi barna hjelp der de er. Barn som bor på barnevernsinstitusjon skal få god omsorg og samtidig tilgang til nødvendig psykisk helsehjelp.

Tidlig innsats, forebygging og samarbeid på tvers av tjenestene er nøklene for å lykkes med å gi rett hjelp til rett tid.

Idas historie

Det er alvorlig at Ida har vært så mange år i barnevernet uten at hun har fått den hjelpen hun skulle hatt.

Dere har hørt både journalisten – Thomas Ergo – fortelle om Ida i dag, og dere har hørt fylkeslegen i Hordaland – Helga Arianson – sin vurdering. Tilsynsrapporten viser at det har sviktet i mange ledd og kritikken av systemet er svært alvorlig.

Ida fikk ikke god nok hjelp og oppfølging, og det påpekes flere brudd på kravene i barnevernloven og helselovgivningen.

Rapporten inneholder også selvkritikk knyttet til at heller ikke fylkesmennene hadde gjort jobben sin godt nok.

Hvorfor har ikke svikten blitt fanget opp gjennom det tilsynet som ble utført?

Ida har heller ikke fått medvirke i sin sak og det har i liten grad vært dokumentert hvordan hennes synspunkter ble vurdert.

Bruken av tvang blir kritisert og det har vært svikt i samarbeidet mellom tjenestene.

Lovbruddene vil bli fulgt opp av fylkesmannen og de ansvarlige virksomhetene.

Jeg vil berømme fylkesmennene, og særlig fylkeslege Helga Arianson, for tilsynsrapporten og det grundige arbeidet med den. Ida har blitt involvert på en helt annen måte enn det som er vanlig.

Jeg vil spesielt fremheve at tilsynet ble gjennomført på en måte som sørget for at Idas egne synspunkt kommer godt fram, og at råd Ida selv har kommet med har fått stor plass. 

Selv om selve tilsynssaken kun omhandler en bestemt sak, inneholder rapporten også vurderinger, anbefalinger og kritikk av mer generell karakter som retter seg mot kommunene, Bufetat, barnevernsinstitusjoner, helseforetak og tilsynsmyndighetene.

For å forsikre oss om at rapporten blir fulgt opp, har helseministeren og jeg hatt møte med våre to direktorater, Helsetilsynet, fylkesmannen i Hordaland og representanter fra helseforetakene.

Både statlige og kommunale barnevernsmyndigheter må sammen ta grep for å hindre at andre barn skal gå gjennom noe lignende.

Før sommeren skal vi ha et oppfølgingsmøte med de berørte aktører, for å sørge for at vi har god oversikt over status og resultater av dette arbeidet.

Barn og unge i barnevernet skal ikke oppleve det Ida har gjort.

Utviklingen

Utviklingen på barnevernsområdet går i riktig retning på mange områder, det er færre akuttplasseringer, og bruken av fosterhjem i slekt og nettverk øker.

Vi vet at 8 av 10 familier er fornøyd med hjelpetiltakene de har fått og at befolkningens tillit til barnevernet er økende. I den siste brukerundersøkelsen fra 2016 blant barn og unge i det statlige barnevernet, oppgir åtte av ti at de har det bra på institusjon.

4 av 5 barn føler seg trygge på institusjonen. Vi ser allikevel at jenter er mer utrygge og mindre tilfredse enn gutter, og at jenter på institusjon er en særlig sårbar gruppe.

Dette er bekymringsfullt.

Forsterket innsats i barnevernet

Det er i de senere årene satt i gang mange tiltak for å styrke barnevernet.

Fra og med 2011 har kommunene fått øremerkede midler for å styrke kapasiteten i barnevernstjenestene.

Bufdir ble fra 2014 fagdirektorat også for det kommunale barnevernet.

I juni 2014 ble barns rett til medvirkning i barnevernet styrket. Det er nå presisert i barnevernloven at retten til medvirkning gjelder i alle forhold som berører barnet. Alle barn har rett til å si sin mening og deres mening skal bli tatt på alvor.

Barn har også mulighet til å ha med seg en egen tillitsperson.

Når Stortinget har vedtatt at barn skal medvirke, så vi må forvente at dette blir fulgt opp. Noe av det viktigste vi kan gjøre er å lytte til barn og unge. Det er de som er eksperter på eget liv.

Tjenestene i kommunene skal sikre at barn og unge får medvirke i saker som gjelder dem.

Det er også lovfestet et krav om at alle tjenester og tiltak etter barnevernloven skal være forsvarlige både når det gjelder innhold, omfang og når tjenestene gis.

Dette innebærer at tilsynsmyndigheten kan konstatere avvik med hjemmel i forsvarlighetskravet, slik fylkesmennene har gjort i saken om Ida.

Barnevernets kompetanse skal styrkes ytterligere. I år får kommunale barnevernstjenester tilbud om opplæring for å øke sin kompetanse i undersøkelsessaker, og i februar 2016 startet en satsing på videreutdanning for ledere i kommunalt og statlig barnevern.

Det er viktig å ha kompetanse om opplysningsplikt og taushetsplikt. Barnevernstjenesten er avhengig av opplysninger fra andre tjenester for å ivareta utsatte barn og unge.

Alle har en lovpålagt plikt til å gi opplysninger til barnevernet.

Dagens opplysningsplikt kan oppfattes som komplisert, og gir lite veiledning om når man har plikt til å melde fra til barnevernstjenesten.

Forslag til endringer i opplysningsplikten til barnevernet har nylig vært på høring. Vi arbeider nå med oppfølging.

For å ivareta rettssikkerheten til barn og deres familier i barnevernet må vi ha et forståelig og tilgjengelig lovverk.

I fjor høst la et offentlig utvalg frem forslag til en ny barnevernslov. 

Utvalget foreslår blant annet at den nye loven tar utgangspunkt i barnet som et individ med selvstendige rettigheter.

Utvalget foreslår å tydeliggjøre ansvar og samarbeid mellom barnevern og psykisk helse.

De foreslår også å lovfeste en plikt for kommunene til å samordne det kommunale tjenestetilbudet rettet mot alle barn.

Utvalget foreslår også å lovfeste plikt til å føre journal hvor blant annet barnevernfaglige vurderinger og hvordan barnet har medvirket skal dokumenteres.

NOU-en har vært på høring, og vi arbeider nå med å følge den opp.

Helsehjelp

Barn i barnevernet har rett til nødvendig og forsvarlig helsehjelp både fra den statlige og den kommunale helsetjenesten på lik linje med andre barn.

Vi så at Ida ikke fikk god nok hjelp. Det skal ikke være sånn at barn og unge som ikke har det bra, må reise i timevis for å få hjelp.

Som nevnt har helseministeren og jeg gitt en rekke felles oppdrag til direktoratene våre og de regionale helseforetakene de siste årene.

I 2015 fikk helseforetakene i oppdrag å sørge for strukturer og rutiner som sikrer barn i barnevernsinstitusjoner nødvendig utredning og behandling for psykiske lidelser og rusavhengighet.

Alle regionale helseforetak har meldt tilbake at dette arbeidet er satt i gang. Samarbeidsavtaler skal bidra til å sikre barns rett til helsehjelp, og at personalet på institusjonen får veiledning fra psykisk helsevern.

Alle barnevernsinstitusjonene har nå en egen helseansvarlig slik at samarbeidet med primær- og spesialisthelsetjenesten lokalt skal bli bra.

Rollen til den helseansvarlige er presisert i nye retningslinjer fra 2016 og det utvikles nå et digitalt opplæringsprogram om barns helse for ansatte i barnevernsinstitusjoner.

Helseministeren og jeg styrker de ambulante BUP-tjenester i barnevernsinstitusjonene. Dette skal sørge for at alle barn i barnevernsinstitusjoner får nødvendig behandling der de bor.

Dette er spesielt viktig når barnet selv ikke ønsker å reise til behandling ved et kontor. Det vil gi barnet mer helhetlig omsorg og hjelp, og sikre at ansatte i barnevernsinstitusjonene får konkret veiledning.

Det skal også etableres en barnevernsansvarlig i psykisk helsevern for barn og unge som kan bidra med generelle råd og veiledning. Slik vil barnevernet også få en portåpner til psykisk helsevern når barnevernsbarn har behov for psykisk helsehjelp.

Dette vil også bidra til at psykisk helsevern får bedre kompetanse om barnevernet.

Vi skal utvikle system som sikrer at fosterbarn og andre barn i barnevernet tidlig blir utredet for psykiske helseplager, slik at de får nødvendig helsehjelp kombinert med tiltak fra barnevernet.

Alle institusjoner som Bufetat benytter seg av, skal ha et samarbeid med det lokale behandlingsapparatet innenfor psykisk helse for barn og unge, og bidra til at den enkelte ungdom får nødvendig helsehjelp.

I løpet av 2018 skal vi også utpeke egne omsorgs- og behandlingsinstitusjoner for barn som trenger omsorg utenfor hjemmet sammen med hjelp fra helsetjenesten. Dette er en gruppe barn det i dag ikke finnes et helhetlig tilbud til.

Institusjonene skal reguleres i barnevernloven, der psykisk helsevern er forpliktet til å gi helsehjelp i det omfang og på den måten som hvert enkelt barn trenger.

Tiltakene gir et godt svar på utfordringene knyttet til samarbeid og samtidig hjelp fra barnevern og psykisk helsevern.

Jeg har stor tro på at disse tiltakene vil bidra til høyere kvalitet i barnevernet.

Tvang og akuttsaker

Tilsynsrapporten om Ida-saken har også rettet oppmerksomhet om tvangsbruk.

Rettighetsforskriften sier at institusjonene må jobbe forebyggende for å hindre unødig bruk av tvang.

I år skal Helsetilsynet utarbeide retningslinjer for fylkesmannens arbeid med tvangsvedtak og tvangsprotokoller.

Bufdir setter også i gang et arbeid for å få mer kunnskap om bruk av tvang.

Det er viktig å få kunnskap om behandling av enkeltsaker og å avdekke hva som eventuelt svikter og hvorfor svikt kan oppstå. Derfor har jeg bedt Statens helsetilsyn om å gjennomgå et større utvalg saker om akuttplassering og omsorgsovertakelser.

Vi er nødt til å lære av de feilene vi gjør.

Barnevernsreform

Mange av dere har sikkert fått med dere at vi er i gang med en barnevernsreform med økt ansvar til kommunene. Kommunenes nærhet til det enkelte barn og familie gir store fortrinn i å kunne gi tidlig hjelp.

Bred kjennskap til barnet og barnets situasjon er viktig for å kunne sørge for rett tiltak til rett tid. Derfor bør kommunene få et større faglig og økonomisk ansvar for barnevernet.

Reformens intensjon er økt vekt på tidlig innsats og forebyggende arbeid og samarbeid med alle de familienære tjenestene i en kommune.

Denne vil omfatte både forslag til ansvarsendringer i barnevernet og fremtidige kvalitets- og kompetansetiltak.

Forslaget har vært på høring, og vi har mottatt mange gode innspill. Jeg er glad for at kommunene har satt seg godt inn i høringsdokumentet, og at dere støtter intensjonen med reformen, og målene om tidlig innsats og forebygging.
Det er også bred støtte til kompetansesatsingen.

Utvidet ansvar for kommunene forutsetter økt kvalitet i tjenestene. Barnevernsreformen blir lagt frem for Stortinget i løpet av våren.

I år har vi satt av 20 millioner kroner til nye kompetansetiltak, med særlig vekt på å styrke kvaliteten i barnevernstjenestenes undersøkelses- og hjelpetiltaksarbeid.

Bedre kompetanse er ett element for at dere som jobber i barnevernet blir bedre rustet til å hjelpe barna og familiene dere møter.

Når vi jobber med mennesker med sammensatte behov kan hver enkelt av oss gjøre det riktig innenfor vårt eget fagfelt, men helheten kan likevel bli feil.

Vi må se oppfølgingen av barn og unge på tvers av tjenestene, uten vanntette skott.

For meg handler helhetlig tenkning om å se hele barnet og hele ungdommen i de familiene som bor ute i kommunene. Kommunen må sørge for at de kommunale tjenestene har et godt samarbeid på tvers.

Det er viktig for meg at vi utvikler barnevernet.

Barn og unge som trenger hjelp, skal få det.

Vi må tenke ut av boksen.

Vi må sikre at kartleggingen er god.

Vi må sikre at vi ser helheten.

Vi må sikre at barnet blir hørt.

Barn skal ikke oppleve det samme som Ida.

Først når vi ser hele bildet kan vi forstå og gi rett hjelp til rett tid.